Norsk vindaktør om svensk milliardgrep: – Veldig positivt
Sveriges nettoperatør vil bruke mellom 30 og 42 milliarder svenske kroner på elnett til havs. Det skal legges til rette for havvind i seks områder.
I høst varslet den svenske regjeringen at nettutbyggeren Svenska kraftnät fikk i oppdrag å bygge ut et havbasert elnett, for å legge til rette for mer havvind.
Nå legger Svenska kraftnät frem planer om å bygge ut kraftnettet til havs for mellom 30 milliarder og 42 milliarder svenske kroner, med seks punkter der havvinden skal konsentreres.
Equinor undersøker muligheter for havvindpark utenfor Bergen
Dette kan gi muligheter for å bygge ut havvind som kan levere 40 terawattimer strøm i året, skriver selskapet i en melding. Til sammenligning bruker både Norge og Sverige for tiden rundt 140 TWh strøm per år.
I februar sa den svenske regjeringen at den ønsker årlig produksjon av havvind på 20–30 terawattimer (TWh) på kort sikt, og opp mot 120 TWh etter hvert.
Den norske regjeringen planlegger i første omgang for om lag syv terawattimer strøm fra havvind rundt 2030. Havvind er så langt ikke lønnsomt med tradisjonelle norske kraftpriser.
Avviser havvind-kritikk: – Overhodet ingen krig i regjeringen
– Veldig positivt
Konsernsjef Anders Lenborg i selskapet Cloudberry er blant aktørene som satser på havvind i Sverige.
– Vi syns det er veldig positivt at det kommer seks slike tilkoblingspunkter både på øst-, vest- og sørkysten i Sverige. Det er positivt at det faktisk skjer noe, og at det er fordelt rundt hele kysten, sier Lenborg til E24.
– Dette kan også få følger for noen av våre prosjekter. Etter hvert vil vi regne på hva dette vil kunne få å si for våre investeringer. Dette er spennende, sier han.
Blant annet ønsker Cloudberry på sikt å bygge ut et havvindprosjekt i Østersjøen på minst 500 megawatt, der målet er å bygge uten subsidier.
– Hva tenker du om svenskenes strategi om å skaffe mer kraft?
– Jeg tror det er riktig vei å gå. De skal fase ut atomkraften sin, men de skal også støtte den svenske industrien. Industrien har vært tydelig på at de må ha mer fornybar energi for å kunne investere, og det løser man nå med vindkraft på land og til havs. Nå blir industrien hørt, sier han.
Sverige med store havvindplaner: Vil bygge mye mer enn Norge
– Totalt sett blir det billigere
Svenska kraftnät tilsvarer norske Statnett. Disse selskapene bygger ut nettet for fellesskapet, og investeringene dekkes gjennom nettleien. Det betyr at det nye kraftnettet til havs vil bli finansiert av Sveriges nettkunder.
Overfor Göteborgs-Posten fremhever avdelingssjef Daniel Gustafsson i Svenska kraftnät imidlertid at mer strøm vil kunne dempe strømprisene, slik at kundene likevel tjener på investeringen.
– Strømprisen generelt kommer til å synke kraftig, fremfor alt i midtre og sørlige Sverige. Så totalt sett blir det billigere, sier han til avisen.
Sparer kostnader for utbyggerne
Det at staten og nettkundene tar regningen for tilkoblingspunkter vil gjøre prosjektene billigere for utbyggerne av havvind i Sverige enn om de måtte bla opp milliarder for egne kabler til land.
Tilkobling til nettet utgjør normalt rundt 15 til 30 prosent av kostnadene for et havvindanlegg, skriver Svenska kraftnät.
– Det første tilkoblingspunktet kan være klart tidligst 2029, det siste i 2035, sier Gustafsson i Svenska kraftnät i en melding denne uken.
Sverige skal ha netto nullutslipp senest i år 2045. Da må man erstatte bruk av fossil energi med andre energiformer, og det vil kreve svært mye ren kraft. Havvind er langt fra den billigste energiformen i dag, men kan gi mye kraft.
Dette er stedene hvor havvinden skal få nettilgang:
- Utenfor den sørlige kysten av Skåne
- Hallandskusten
- Sydøst i Østersjøen
- Norra Västerhavet
- Södra Bottenhavet
- Bottenviken
– Statsministeren har solgt skinnet før ulven er skutt
Nye vilkår
I dag er det førstemann til møllen for aktører som ønsker å bygge ut havvind i Sverige, men det vil komme nye vilkår for disse nye tilkoblingspunktene i elnettet, opplyser Svenska kraftnät.
– Dette er et pågående arbeid, og detaljene er ikke spikret. Men i grove trekk vil den aktør som først får de nødvendige tillatelsene også bli den som først får tilbud om å koble seg til, sier Gustafsson.
Tradisjonelle køsystemer skaper noe risiko, fordi de som får tillatelse ikke alltid er i stand til å finansiere, planlegge og gjennomføre prosjektet. Da kan andre og mer modne prosjekter bli blokkert, påpeker Gustafsson.
Det skal fortsatt være mulig å søke om å få bygge ut havvind utenom disse tilkoblingspunktene.
Danmark vil femdoble strømproduksjonen fra havvind i 2030
Må realisere mye havvind
Svenska kraftnät opplyser at selskapet har fått forespørsler fra utbyggere om å koble opp en effekt på totalt 90 gigawatt i 16 områder mot nettet. Av dette er 9 GW i Västerhavet, 59 GW i Østersjøen och 22 GW i Bottenviken.
Hvis havvind skal kunne gi 100 TWh kraft i året, må mellom 25 og 30 prosent av disse søknadene realiseres, opplyser Svenska kraftnät i sin ferske rapport.
Bygger man for eksempel ut 27 gigawatt havvind og denne leverer full kapasitet i 4.000 timer i året, vil det gi en årlig produksjon på 108 terawattimer.
Havvind leverer normalt anslagsvis 2.500 til 4.500 timer full produksjon av årets 8.760 timer, alt etter lokale vindforhold. Vindkraft på land
