Industri Energi ut mot datasenter i Nord-Norge: – Gir nesten ingen sysselsetting

Industri Energi-leder Frode Alfheim mener industri må trumfe kryptoutvinning når de knappe kraftressursene skal fordeles.

– Fryktelig mange av disse ser jeg absolutt ingen samfunnsnytte i, tar ekstreme mengder med kraft og gir nesten ingen sysselsetting.

Fagforeningstopp Frode Alfheim er ikke forsiktig i beskrivelsen av datasentre. Som leder for Industri Energi frykter han at nye datasenter vil spenne ben på eksisterende og fremtidige arbeidsplasser i industrien.

Å kutte klimagassutslipp fra prosessindustri både til lands og til havs er en viktig del av det grønne skiftet og for å nå Norges klimamål innen 2030.

Likevel har det blitt en kamp om kraften.

Flere kommuner i Nord-Norge er positive til å etablere datasentre. Nylig ble for eksempel kjent at politikerne i Sørfold kommune er positive til å etablere et nytt datasenter som vil trenge 100 megawatt strøm.

Samtidig styrer landsdelen mot et kraftunderskudd. Det reagerer Alfheim sterkt på.

– Kommunene sitter med en verdifull energikilde som kan nyttiggjøres til mer industriproduksjon, sier fagforeningstoppen.

Ikke til «bitcoin og kattebilder».

– Det får vente.

Kraftforbruket vil øke

Alheim er ikke alene om å være bekymret over hvor kraften går.

En rekke analysemiljøer mener det trengs svært mye kraft for å nå klimamålene og bygge ny industri. Samtidig bygges det lite ny kraftproduksjon.

Ifølge Statnett vil dagens kraftoverskudd i Norge være borte innen fire år, hvis forbruket øker så mye som det ser ut til nå.

Nøyaktig hvordan de knappe kraftressursene skal brukes har derfor blitt en betent strid.

Det har for eksempel vært stor motstand mot Equinors elektrifisering av gassanlegget på Melkøya i Hammerfest, som er ventet å legge beslag på en god del av Nord-Norges kraftoverskudd.

Datasenternæringen, som Statnett venter vil kreve stadig mer kraft, mener Alfheim derfor bør nedprioriteres.

• I dag bruker datasenternæringen rundt én terawattime (TWh) strøm.
• Denne typen virksomhet vil ifølge Statnetts prognoser øke kraftforbruket til 3 TWh innen 2030.

Det er mer enn de to omstridte vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen produserer i dag, og rundt to prosent av Norges totale kraftforbruk i 2030.

Fra 2030 til 2050 anslår Statnett videre at datasenternæringen kan trekke enda mer kraft, fra 9–15 TWh.

«Det er et stort utfallsrom og betydelig usikkerhet hvilken vekst vi kommer til å se i dette segmentet fremover, ikke minst fordi vi regner datasenter-virksomhet som en prissensitiv næring», skriver Statnett i en e-post til E24.

Vil endre prosessen for krafttildeling

Da E24 snakker med Alfheim, befinner han seg i Mosjøen i Nordland.

Her ligger aluminiumsselskapet Alcoas smelteverk, som sysselsetter 450 lokale ansatte. Alfheim mener dette industrianlegget tegner et perfekt bilde på hvor kraftoverskuddet bør gå, nemlig høy verdiskapning, høy eksportverdi og lokale arbeidsplasser.

Derfor mener han Norge trenger en mer helhetlig statlig tankegang. Han peker på Statnetts køsystem for å koble seg på strømnettet, opp mot regjeringens politikk for det grønne skiftet.

– Vi har en regjering som har sagt at man ønsker å satse på enkelte områder. Vi må ha en forvaltning som følger de samme planene som regjeringen og Stortinget styrer etter, sier han.

Statnetts køsystem fungerer slik at aktører som ønsker mer enn én megawatt kraft må sende inn søknad til Statnett. Og her er det «førstemann-til-møllen» prinsippet som gjelder. Er du tidlig ute, havner du høyere opp i køen.

– Så du vil førstemann-til-møllen-prinsippet til livs?

– Det kan du slå fast.

– Aner ikke hva som produseres

Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling interesseorganisasjonen IKT-Norge, mener på sin side at Norge har et stort behov for datasentre.

Han mener det er viktig å skille tradisjonelle datasenter fra kryptoutvinning.

– Jeg snakker om datasenter som lagrer data, noe alle medlemmene av Industri Energi har et stort behov for å gjøre, fortsetter han og ramser opp:

– Forsvarsdata, helsedata, industridata. Vi må ikke glemme viktigheten av digitalisering. Dataene som lages, de trenger et hjem, og det hjemmet heter datasenter.

I tillegg mener han tradisjonelle datasenter skaper like mange arbeidsplasser per kilowattime, som tradisjonell industri.

– Det gjør meg ingenting om de gjør det mindre attraktivt for kryptomining. Men å blande kryptomining og datasenter sammen, bør man holde seg for god til, sier han.

Frode Alfheim ønsker heller ikke å dra alle datasenter under en kam.

– Det er noen datasenter som har en samfunnsnytte, som vi må ha. De sier jeg ikke absolutt nei til, sier han.

–Det er antall datasenter, og at vi ukritisk tildeler kraft, jeg er kritisk til.

Samtidig mener han det er vanskelig å vite hva de ulike datasentrene faktisk gjør.

– Mye av dette er det lite offentlighet rundt. Vi aner ikke egentlig hva som produseres, sier han.

Syversen mener på sin side at der er lett å finne ut hva som produseres, og nevner at regjeringen har et forslag til datasenterregulering på høring.

– Det er veldig enkelt å finne ut hva datasenter gjør. Kraftmessig ser man raskt hva som er mining og hva som er tradisjonelt datasenter. Dette har myndighetene tenkt å lage et regime på nå. Altså der datasenter må registrere hva de har tenkt å drive med før de får koble seg til kraftnettet, sier han.

– Er det i hovedsak kryptoming eller tradisjonelle datasenter vi har i Norge idag?

– Vi har ingen oversikt over krypto, men vi har en håndfull store datasenter som vi har registeret som ikke driver med mining.