Vil ikke ha streng regulering av strømprisen

Samfunnsbedriftene Energi vil ha seg frabedt at regjeringen innfører strenge restriksjoner på påslag på strømprisen, noe den nå utreder.

Det fremkommer i et brev organisasjonen har sendt til Olje- og energidepartementet og Barne- og familiedepartementet. Her foreslår de sanksjoner og krav til strømselgere, men prisen vil de sette selv.

– Tar man vekk muligheter for salgskanaler, muligheter for markedsføring og innfører strenge restriksjoner på påslag og avtaletype, så tar man vekk det meste av mulighetene som ligger i nettopp et fritt marked, skriver de.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sa nylig til VG at regjeringen var i gang med å utrede regulering av maks påslag på strømprisen. Det skjer etter at flere strømselskap jekket opp prisene.

Markedet kan forsvinne

– Vi oppfatter at myndighetene ønsker å ha et marked som skal fungere, og da vil et pristak eller full fjerning av salgskanaler gjøre at et slikt marked forsvinner. Konkurransen på pris bør være fri, sier Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi, til VG.

– Risikoen med et pristak er at det blir den gjengse prisen, legger han til.

For å rydde opp i en bransje som er i hardt vær, kommer Wickholm med en rekke forslag til å rydde opp. Mer om det lenger ned.

Så langt har ikke strømbransjens egne tiltak akkurat fått applaus. I april fikk den beskjed av regjeringen om at deres forslag til en ny standard spotprisavtale ikke holdt vann. Regjeringen sendte den bare i retur.

Nettstedet Europower skrev nylig i en analyse at «konsekvensene av regjeringens brev er at viktige rammebetingelser for strømsalgbransjen er i spill. Noen kan være helt avgjørende for lønnsomheten til bransjen.»

Det kan bety langt færre strømselskaper i årene som kommer.

Prikksystem

Samfunnsbedriftene Energi tror ikke strømbransjen klarer å regulere seg selv og foreslår i brevet til departementene et eget prikksystem for å luke ut useriøse selskaper.

– Det er alvorlig når forbrukerne mister tillit til markedet og det ikke fungerer. Dette problemet løses ikke av at bransjen regulerer og kontrollerer seg selv. Det bør være myndighetsorganer som sørger for bedre etterlevelse gjennom lover og forskrifter, sier Wickholm.

Hans organisasjon har rundt 150 medlemmer i kraftbransjen og er dermed «lillebroren» til Fornybar Norge siden bare 20 av disse driver med aktivt strømsalg og da kun til folk som bor i nærområdet.

I brevet foreslår Wickholm at det innføres sanksjoner og krav til strømselgere.

Han vil ha strengere krav til omsetningskonsesjon – altså tillatelse til å selge strøm – og går inn for at selskapene må kunne dokumentere at de er finansielt solide og har nok kompetanse, for eksempel gjennom en sertifiseringsordning.

Går det likevel galt, vil Samfunnsbedriftene ha et «prikkbelastningssystem» for å registrere overtredelser og inndra konsesjoner samt klare krav til å starte opp igjen.

– Det bør innføres karantenetid både for selskap, daglig leder, styreleder og dominerende eier, heter det i brevet.

Kort oppsummert vil organisasjonen ha slutt på gatesalg og stopp for at folk bytter strømleverandør når de handler brødrister. Men de sier ja til kampanjeavtaler og telefonsalg hvis det er bedriftens egne ansatte som ringer rundt.

Det var Fornybar Norge, som organiserer tungvekterne av strømsalgsselselskapene, som fikk sitt forslag til en ny standard spotprisavtale i retur av regjeringen.

Avtalemalen skulle gjøre det enklere for folk å kjøpe strøm etter at Forbrukerrådet gikk ut og sa at strømavtalene er gjort kompliserte med viten og vilje for å selge dyrest mulig strøm. Men regjeringen var altså ikke fornøyd.

Fornybar Norge støtter strengere krav til konsesjon.

– At det skal bli vanskeligere å få og lettere å miste konsesjon, det støtter vi. Vi ønsker at myndighetene skal slå hardere ned på brudd på regelverket, men vi har ikke diskutert en type prikkbelastning, sier informasjonssjef Aslak Øverås til VG.

Han viser til at bransjen har sertifiseringsordningen Trygg Strømhandel og at man her har innført såkalt «gult kort» som Det Norske Veritas kan dele ut ved klager eller kritiske mediesaker. Flere gule kort vil føre til en skriftlig advarsel og i ytterste fall suspensjon fra ordningen. 

I januar var bare 24 av rundt 95 strømsalgsselskaper med i denne ordningen. Øverås opplyser at de skal innskjerpe Trygg Strømhandel.

– Absolutt interessant

Også Forbrukerrådet mener at det opplagt bør bli vanskeligere å få konsesjon til å selge strøm - og ikke minst enklere å miste den.

– I dag ser vi selskaper som gjentatte ganger lurer kundene og bryter loven, uten at det får større konsekvenser. En løsning med prikkbelastning er absolutt interessant å se nærmere på. Dette er da også innført med hell i andre bransjer, slik som i serveringsbransjen, hvor skjenkeløyve trekkes etter et visst antall prikker, skriver Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, i en e-post til VG.