NHO mener Norge må bli med på EUs «klimatoll»: – Usikkerheten er ikke bra

NHO-topp Anniken Hauglie ber regjeringen om en rask avklaring. Samtidig spriker regjeringen i kommunikasjonen rundt «klimatollen».

For kort tid siden vedtok EU-landene å innføre verdens første «klimatoll». Denne avgiften skal fases inn for en rekke produkterrekke produktervarene som skal omfattes av grensejusteringsavgiften er i første omgang sement, jern, aluminium, stål, kunstgjødsel, elektrisitet og hydrogen, i tillegg til noen enkeltprodukter. fra 2026, samtidig som gratiskvotene i EUs klimakvotehandel skal fases ut.

Målet med denne grensejusteringsmekanismen (carbon border adjustment mechanism, CBAM) er å unngå at europeiske bedrifter, som da må betale for sine utslipp i form av kvoter, skal utkonkurreres av bedrifter i land uten regler for klimautslipp.

Norge deltar allerede i EUs kvotehandelssystem for Co₂, og vil med det være med på utfasingen av frikvoter. Men foreløpig er det uklart om Norge vil ta del i «klimatollen».

NHOs «klare mening» at Norge bør omfattes

Da «klimatollen» ble vedtatt sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB at det var bra at næringslivet både i EU og i Norge nå vet hva de har å forholde seg til. Men NHO er av en annen oppfatning.

– Usikkerheten rundt CBAM er ikke bra for våre medlemsbedrifter. Vi trenger derfor en rask avklaring på hvordan vi kan sikre norske interesser i denne saken, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.

Hauglie sier videre at NHO ikke ser hvordan Norge kan delta i europeisk kvotehandel uten å innføre grensejustering av karboninnhold når EU gjør det.

– Det er NHOs klare mening at Norge, enten via EØS eller på annen måte, bør omfattes av CBAM-forordningen, sier Hauglie.

Eide: – Underlig å ikke ønske tilsvarende løsning

Internt i regjeringen er det sprikende kommunikasjon rundt om Norge skal omfattes av «klimatollen» eller ei.

For et par uker siden ble klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) grillet om saken. Der ga han tydelig uttrykk for sitt syn.

– En av de åpenbare ulempene ved å stå utenfor CBAM vil være at vi kan bli et dumpeområde for produkter med veldig dårlig klimaprofil som ikke lenger kan selges konkurransedyktig i Europa. Det vil nok være et meget sterkt argument for at vi bør gjøre det samme som Europa, svarte han den ene stortingsrepresentanten. Og den andre i følgende ordelag:

– Ut fra et næringspolitisk perspektiv fremstår det for meg som underlig å ikke ønske at vi har en tilsvarende løsning.

Utenriksdepartementet vurderer at grensejusteringsmekanismen ikke er EØS-relevant, og at Norge dermed ikke er forpliktet til å innføre den. De understreker likevel at det ut fra en helhetsvurdering kan være fornuftig å slutte seg til den.

Finansdepartementet: – Ikke tatt stilling

I Finansdepartementet, hvor saken formelt hører hjemme, er tonen en annen.

– Avgjørelse av om CBAM-forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen og krever enstemmighet, sier statssekretær Erlend Grimstad (Sp).

Han sier dialogen med EU og de andre Efta-landene vil starte opp etter at endelig regelverk er publisert i EUs lovdatabase (EU official journal). Og så føyer han til:

– Regjeringen har ikke tatt stilling til om Norge anser forordningen som EØS-relevant, eller om det er ønskelig å innlemme den i norsk rett.

Grimstad svarer ikke på spørsmålet om når regjeringen skal ta stilling til dette.

– Kan Norge uavhengig av prosessen i EØS-komiteen bestemme seg for å innlemme dette i norsk rett?

– Norge kan fatte nasjonale vedtak som ligner på eller har likt innhold som EU-rettsaktene. Men det fritar oss ikke fra våre folkerettslige forpliktelser. Det vil heller ikke gi oss de rettighetene som norske aktører skal ha i henhold til EØS-avtalen, svarer statssekretæren.

Kan bli en alvorlig stridssak

Innføringen av «klimatollen» CBAM er en del av EUs store klimapakke «Fit for 55», hvor et overordnet mål er å redusere EUs utslipp med minst 55 prosent innen 2030.

EU-kommisjonen har merket CBAM-regelverket som EØS-relevant, likevel har som nevnt Utenriksdepartementet kommet til motsatt konklusjon.

Skulle Efta-landeneEfta-landeneIsland, Liechtenstein og Norge. lande på at det ikke er EØS-relevant, og EU-kommisjonen fortsatt ha motsatt oppfatning, kan dette bli en av de mer alvorlige stridssakene mellom Norge og EU i EØS-avtalens historie, ifølge Energi og Klima.