IEA om energikrisen: Kan bli «historisk vendepunkt»
Russlands invasjon av Ukraina kan fremskynde global energiomstilling og bli et historisk vendepunkt, hevder IEA i sin årlige flaggskip-rapport.
Det internasjonale energibyrået (IEA) er OECDs vaktbikkje for energispørsmål, og den årlige rapporten World Energy Outlook er et viktig faktagrunnlag for politiske myndigheter i mange land.
Nå sier det Paris-baserte byrået at den globale energiomstillingen kan komme til å skyte kraftig fart etter Russlands invasjon av Ukraina og høye energipriser det siste året.
«Den globale energikrisen som ble utløst av Russlands invasjon av Ukraina forårsaker grunnleggende og langvarige endringer som har potensial til å fremskynde omstillingen til et mer bærekraftig og sikkert energisystem», skriver IEA i en pressemelding.
– Energimarkedene og -politikken har endret seg som resultat av Russlands invasjon av Ukraina, ikke bare midlertidig, men for flere tiår fremover, sier IEA-sjef Dr. Fatih Birol ifølge meldingen.
– Selv med dagens politikk endres energiverdenen dramatisk foran øynene våre. Responsen fra regjeringer rundt omkring i verden kan gjøre dette til et historisk og definitivt vendepunkt til et renere, rimeligere og sikrere energisystem, sier han.
Fjorårets WEO-rapport: IEA etterlyser grønt taktskifte: – Vi investerer ikke nok til å møte fremtidens energibehov
Fossil-topp med dagens politikk
For første gang viser også det scenarioet i IEA-rapporten hvor dagens politikk videreføres at forbruket av både olje, gass og kull når en topp i løpet av de kommende tiårene. Dette kalles Stated Policies-scenarioet (STEPS).
«I dette scenarioet faller kullbruken tilbake i løpet av de neste årene, gassetterspørselen når et platå innen utgangen av tiåret, og økt salg av elbiler betyr at oljeetterspørselen flater ut fra midten av 2030-tallet, før den ebber sakte ut frem mot midten av århundret», skriver IEA.
Skulle bruken av fossil energi toppe seg, vil det være et vendepunkt i energihistorien, påpeker byrået. Fossilbruken har økt og økt helt siden starten av den industrielle revolusjon på 1800-tallet.
En slik utvikling forutsetter vel å merke svært store investeringer i kjernekraft og fornybar energi. Jo raskere omstilling, jo mer utbygging trengs det av kjernekraft, vindkraft, solkraft og kraftnett, som legger beslag på natur.
Venter oljedrevet resultatfest på Oslo Børs: – Ingen er i nærheten i år
Venter økte grønne investeringer
En rekke land og grupper av land har trappet opp sine grønne satsinger i det siste, påpeker byrået. IEA nevner blant annet USAs Inflation Reduction Act, EUs RePowerEU-plan og store omstillingsplaner i Japan og Sør-Korea.
Disse planene kan potensielt bidra til å øke verdens årlige investeringer i ren energi med 50 prosent til 2.000 milliarder dollar innen 2030, anslår IEA i sitt «Stated Policies Scenario».
Dette er et scenario hvor dagens politikk videreføres, men hvor klimamålene fra Parisavtalen er langt unna å nås.
I byråets scenario hvor verden klarer å nå målet om netto nullutslipp innen 2050 vil det være behov for enorme 4.000 milliarder dollar i årlige investeringer i ren energi innen 2030.
De årlige investeringene i grønn energi er for tiden på 1.300 milliarder dollar, anslår IEA.
«De økonomiske argumentene for konkurransedyktige og rimelige rene teknologier er nå sterkere – og det er også argumentene knyttet til energisikkerhet», skriver IEA.
Alternativet er mer olje og gass
Hvis det ikke bygges ut mer ren energi, vil alternativet ifølge IEA være å fortsette å investere mer i olje og gass.
«Hvis investeringene i ren energi ikke trappes opp som angitt i scenarioet for netto nullutslipp, så vil det være behov for høyere investeringer i olje og gass for å unngå ytterligere prisvolatilitet. Men dette ville også bety å sette 1,5-gradersmålet i fare», advarer IEA.
Bortfall av russisk fossil energi vil også måtte erstattes av produksjon andre steder, til tross for at verden jobber for netto nullutslipp i 2050, påpeker IEA.
Byrået etterlyser at investorer ikke bare sier nei til å investere i olje og gass, men at de også sier ja til å investere i alternative energikilder.
«Mange finansorganisasjoner har satt seg mål og planer om å nedskalere investeringer i fossi energi. Det trengs mye mer trykk på mål og planer for å oppskalere investeringen i omstillingen til ren energi», skriver IEA.
Nye IEA-anslag kan påvirke Equinors regnestykker: – Tester porteføljen vår på flere scenarioer
Sjokk uten sidestykke
Energikrisen er ifølge IEA et sjokk uten sidestykke i sin bredde og kompleksitet.
«De største rystelsene har blitt følt i markedene for naturgass, kull og elektrisitet, med betydelig uro i oljemarkedene også, noe som har gjort det nødvendig med den største tappingen av olje fra IEA-medlemslandenes lagre noensinne for å unngå enda mer alvorlige forstyrrelser», skriver IEA.
«Energimarkedene er fortsatt ekstremt sårbare, og krisen er en påminner om at dagens globale energisystemt er skjørt og ikke bærekraftig», skriver IEA.
Noen tjener på krisen, men for andre øker utgiftene kraftig:
- Globale olje- og gasselskaper vil i år doble sine resultater etter skatt til rekordhøye 4.000 milliarder dollar, anslår IEA
- Regjeringer har satt av over 500 milliarder dollar til å beskytte forbrukerne mot energimangel og høye priser, hovedsakelig industriland, ifølge byrået
IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne
Kan nå utslippstopp i 2025
Med dagens utvikling kan globale utslipp nå en topp allerede i 2025, ifølge IEAs Stated Policies-scenario.
Men det vil fortsatt være store behov for fossil energi.
I Stated Policies-scenario, som legger til grunn dagens politiske utvikling, faller andelen fossil energi i globalt energiforbruk fra 80 prosent i dag til 60 prosent i 2050.
I dette scenarioet vil utslippene toppe seg på 37 milliarder tonn i 2025, og deretter og falle til 32 milliarder tonn innen 2050. Det er imidlertid ikke nok til å nå klimamålene, ifølge byrået.
Utviklingen i dette scenarioet ville gi en temperaturøkning på 2,5 grader over førindustrielt nivå i år 2100, ifølge IEA. Det er en mindre økning enn for noen år siden. I 2015 lå det an til rundt 3,5 graders økning i tilsvarende scenario, opplyser byrået.