Støre avviser oljepress etter «verstingpris»
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier ingen utenlandske ledere på klimatoppmøtet i Glasgow ba Norge om å slutte med olje og gass.
– Ingen tok det opp med meg, sier Støre til NTB på sidelinjen av Nordisk råds toppmøte i København.
Tvert imot får Norge anerkjennelse som en pådriver for fornybare energikilder og bevaring av regnskog, fastslår statsministeren, som reiste videre til den danske hovedstaden etter å ha deltatt på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow mandag og tirsdag.
Støre tar også norsk gasseksport i forsvar:
– Europa får 30 prosent av sin gass fra Norge. Den debatten som er her nå, også blant nordiske statsministre, er uroen for at man blir avhengig av Russland på gass. Det at Norge er med å levere gass til Europa, mens Europa trenger gassen på veien til det fornybare, det tror jeg er bra, sier Støre.
Han ser også store muligheter for Norge i produksjon av såkalt blått hydrogen, der naturgass omformes til hydrogen, samtidig som man fanger og lagrer frigjort CO2.
– Så får jeg ta til etterretning at noen hjemme i Norge er uenige i det. Men jeg møtte ikke den uenigheten der ute, sier Støre.
Norge fikk «verstingpris»
Støre har det siste døgnet fått kritikk fra flere hold. Tirsdag ble Norge kåret til «dagens fossil» av Climate Action Network (CAN) på klimatoppmøtet i Glasgow.
Den lite ettertraktede prisen deles ut daglig til landene som «gjør mest for å bidra minst» under klimaforhandlingene og ble først delt ut under klimaforhandlingene i Bonn i 1999.
CAN mener Norge vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassproduksjon og driver lobbyvirksomhet for dette på COP og i utlandet.
– Det er helt på sin plass at Norge blir kåret til «dagens fossil» og at dobbeltrollen vår som klimaforkjemper og olje- og gassprodusent får oppmerksomhet på klimatoppmøtet i Glasgow. På kort tid har Støre belært FN om at gass er en energikilde for framtida, samtidig som han har lagt fram konkrete forslag for å bekjempe klimaendringer, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Statssekretær Tale Jordbakke ved Statsministerens kontor vil overfor NTB ikke kommentere selve tildelingen, men påpeker at det viktigste nå, er å kutte utslippene.
– Regjeringen har som mål å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030, skriver hun. Jordbakke legger til at Norge skal doble klimafinansieringen, slik at også fattige land kan utvikle ny teknologi og gå over til fornybar energi. I tillegg sier hun at Norge leder an i utviklingen av ny og grønn teknologi, blant annet med karbonfangst og lagring.
Enorme fossilplaner
Fra før av har verdens land blitt enige om å prøve å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 grader.
Samtidig planlegger femten land – inkludert Norge – å produsere mer enn dobbelt så mye fossil energi i 2030 enn det vi kan tillate om den globale oppvarmingen skal begrenses i tråd med 1,5 grader.
Det kommer frem i 2021-versjonen av Production Gap Report, som måler gapet mellom regjeringers fossil-planer opp mot målene i Parisavtalen.
Landene som er undersøkt, planlegger å produsere 240 prosent mer kull, 57 prosent mer olje og 71 prosent mer gass i 2030, enn det som er i samsvar med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Forrige uke viste også lekkede dokumenter at flere nasjoner, inkludert Norge, ønsker å dempe de anbefalte tiltakene i den siste klimarapporten fra FN som har fått kallenavnet «kode rød». Eide avviser dette overfor Aftenposten.
En av konklusjonene i FN-rapporten er at avkarbonisering primært må handle om utfasing av fossile brensler, noe blant annet Norge og Saudi-Arabia protesterer mot.
Ifølge prognosene fra Oljedirektoratet skal Norge økte oljeproduksjonen med 47 prosent fra 2019 til 2025.
