Tuva Åserud Vil tjene penger på mindre bruk og kast
Kun 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær. Det vil tre gründere fra Bergen gjøre noe med.
Tuva Åserud Hver person i Norge har i gjennomsnitt 359 klesplagg, ifølge en rapport.
Det ønsker Fitia Andriana å endre. Sammen med ektemannen har hun startet klesutleieselskapet Ravina.
– Klærne kommer fra bruktmarkeder i Bergen eller er mine egne gamle klesplagg, forteller Andriana, som ønsker å tilby et alternativ til fast fashion-bransjen.
– Det er stort potensial for å gjøre klesbransjen mer bærekraftig, og jeg tror stadig flere er opptatt av å ta klima- og miljøvennlige valg, fortsetter hun.
En rapport peker imidlertid på at klesutleie har høyere klimagassutslipp enn annet klesforbruk.
Men Andriana mener det er mulig å drive med utleie på en miljøvennlig måte.
Klærne sendes ikke til renseri, men vaskes med økologiske vaskemidler og dampes.
– Vi skal heller ikke frakte klær over store områder, og virksomheten skal alltid være lokal, selv om vi ønsker å utvide til flere steder i Europa, sier hun.
Teknologiselskapet Carrot og daglig leder Tore Totland vil bidra til å gjøre flere materialer sirkulære.
Gjennom en app kan privatpersoner i Bergen følge med på hvor mye avfall de kaster.
– Avfall er en stor ressurs når vi klarer å skille ut de avfallstypene som har verdi for andre. Det aller meste kan brukes til noe nyttig dersom det ivaretas på riktig måte, sier Totland.
Kaffegrut er et eksempel på en verdifull ressurs.
Selskapet samarbeider blant annet med Vestkanten kjøpesenter om å redusere avfallet. I løpet av tre måneder samlet kjøpesenteret ett tonn kaffegrut.
– Ved å spore avfallet der det oppstår, kan vi gjøre avfallet til en inntektskilde, i stedet for et problem. Da blir for eksempel kaffegruten en ressurs som kan selges til andre virksomheter, sier han.
Med kontraktene selskapet har nå, har det reddet ressurser tilsvarende 4500 søppelbiler fra å gå til spille, ifølge Totland.
Ifølge selskapet har teknologien ført til at Bergen kommune har redusert restavfallet med ni prosent. Det sparer omtrent seks millioner kilo restavfall hvert år.
– Søppel- og plastproblematikken er størst der det er vanskeligst å gjøre noe med den, sier Gard Sviggum Saabye.
Saabye er daglig leder og gründer bak ingeniørsselskapet Human Brights. Gjennom å utvikle enkle maskiner som kan bygges og repareres i fattige land, er tanken å bidra til å få flere med på det grønne skiftet.
Prosjektene i Etiopia, Algerie, Uganda og Tanzania skal bidra til å resirkulere plast.
Bildet er fra en resirkuleringsfabrikk i Algerie.
Denne benken er laget av grønnsakskasser.
I en pyrolyseovn pyrolyseres restavfallet. Det gir mindre skadelige gasser enn om avfallet brennes i luft. Overskuddsvarmen som dannes, brukes til å smelte plast om til nye produkter.
– Maskinene som brukes, er enkle. Verktøyene er enkle, og materialet vi bruker, er gjenstander vi har funnet i områdene der vi har vært. Dermed er det mulig å bygge og reparere maskinene lokalt, forteller han.
Her kan du lese mer om
Flere artikler
Blomkålene på havbunnen kan forsvinne helt. Derfor må oppdrettsanlegget flytte.
Bergensselskap inngår storkontrakt med Thon-gruppen. Ny teknologi skal gjøre det enklere å resirkulere boss.
Denne fabrikken vil ha brukt gips. Men i stedet havner det meste på dynga.
«Det bor en gjerrigknark i meg, og der og da begynte hjernen min å spinne»
Snart åpner et helt spesielt utsalg på Økern i Oslo
