Nord-Norge hadde billigst strøm i Europa i fjor

Norden hadde den dyreste strømmen på 20 år i 2021, men det var enda dyrere på kontinentet. Nordlendingene hadde Europas billigste strøm, viser en oversikt fra Energi Norge.

Energikrise-året 2021 ble avsluttet med svimlende strømpriser i så og si hele Europa.

Men verdensdelens billigste strøm i det vanskelige året: Nord-Norge.

Det viser en oversikt som Kinect Energy har laget for kraftbransjens organisasjon Energi Norge.

Island er vel å merke ikke med i oversikten.

Nord-Norge (prisområde NO4) endte med en snittpris på 35 øre kilowattimen i fjor, utenom nettleie og avgifter.

Til sammenligning hadde Sør-Norge en snittpris på 76 øre kilowattimen (om lag 1,52 kroner med nettleie og avgifter).

– Nord-Norge hadde i fjor den billigste strømmen i Europa. Årsaken er at man har gode vann- og vindforhold der, men ikke får fraktet kraften ut. Dermed får man betydelig lavere priser enn i Sør-Norge, sier prosjektleder Lars Ragnar Solberg i Energi Norge til E24.

– Sør-Norge er tettere koblet til Europa enn nord. Dette er også knyttet til at magasinfyllingen i sør har vært lavere enn nord, sier Solberg.

Strømprisen i de sørligste prisområdene i Norge var ikke bare betydelig høyere enn i Nord-Norge i fjor. Den var også høyere enn i Finland, de baltiske landene og tre av de fire svenske prisområdene.

Solberg peker på at prisforskjellene mellom Norge og det kontinentale Europa i fjor var større enn noen gang.

– I noen timer har vi like høye eller høyere priser enn Europa, men snittet over året er helt andre priser enn nedover i Europa, selv om det er mager trøst, sier Solberg.

Dyreste strøm på 20 år

Norden hadde i fjor en snittpris på 63,15 øre kilowattimen for strømmen, opplyser Energi Norge.

– Det er den dyreste strømmen vi har hatt de siste 20 årene, sier Solberg.

– De fleste andre landene i Europa har også opplevd historisk høye priser, sier han.

Snittprisen var skyhøy i flere europeiske land, inkludert 1,38 kroner kilowattimen i Storbritannia, 1,04 kroner i Nederland og 0,98 kroner i Tyskland.

Ser man på prisene de siste 20 årene, så ser man hvor annerledes fjoråret har vært.

De siste 20 årene er snittprisen i Norden på under 30 øre, mens Storbritannia i snitt har hatt en strømpris på 47 øre, Nederland på 40 øre og Tyskland på 35 øre, ifølge oversikten.

Det å sammenligne strømprisen alene gir ikke et helt riktig bilde av de ulike landenes energiregning. Hver nordmann bruker langt mer strøm enn for eksempel en nederlender eller tysker, som også fyrer med gass. I tillegg er det forskjeller på nettleie og avgifter, som også påvirker din regning.

Norge hadde ikke billigst strøm

Gjennomsnittprisen for alle Norges fem prisområder ble på like over 60 øre kilowattimen i fjor. Det betyr at Norge ikke var billigst i Europa.

– Snittprisen for alle prisområdene i Norge er litt over 60 øre kilowattimen. Det er billigere enn resten av Europa og billigere enn Sverige, men Finland og Baltikum har litt lavere strømpriser, sier Solberg.

Finland og de baltiske landene hadde i snitt en strømpris på 43 øre kilowattimen i 2021.

De høye prisene har ført til ny diskusjon om Norges utenlandskabler. Norge fikk en ny kabel til Tyskland i 2020 og en ny kabel til Storbritannia i 2021.

– Man kan mistenke at de har ansvaret for at prisene har blitt så høye. Men selv uten de nye kablene ville man hatt veldig høye priser i 2021. Vi har hatt samarbeid og kabler i veldig mange år, og i 2020 hadde vi svært lave priser selv om vi hadde nesten like mange forbindelser som vi hadde i 2021, sier Solberg.

– Prisene er for høye

– Nordmenn har fått et strømsjokk i vinter. Er slike priser positive for kraftbransjen?

– Nei, vi mener jo at prisene er for høye. For dette nivået vi ligger på nå vil være uheldig for det skiftet vi skal gjennom, når vi skal elektrifisere samfunnet, sier Solberg.

– Vi har vært tydelig på at det er helt riktig av staten å kompensere strømkundene. Det er en god ordning de har kommet opp med, for den sørger for at prissignalet fortsatt når kundene, sier han.

– Hvordan vil prisene utvikle seg når kraftoverskuddet ifølge Statnett og NVE faller de neste årene? Er det fare for permanent høyere priser?

– Det er ikke noe vi spår om. Men det sier seg selv at hvis det ikke kommer på plass ny produksjon vil økende forbruk kunne bidra til høyere priser over tid, sier Solberg.

Norske forbrukere har vært vant til svært lave priser de siste tiårene, ofte rundt 30-40 øre kilowattimen i årsgjennomsnitt. Dyrere strøm er imidlertid ikke utelukkende negativt, påpeker Solberg.

– Høye priser kan også ha noen positive følger, som at energieffektivisering, solceller på taket og investeringer i ny fornybar energi blir mer lønnsomt. Men isolert sett er dette nivået altfor høyt, sier han.

Ser behov for økt kraftproduksjon

Nettoperatøren Statnett oppsummerte denne uken strømåret 2021, og omtaler det som «usedvanlig».

— Mens 2020 var et år med mye nedbør, overfylte vannmagasiner og svært lave strømpriser, ble 2021 på mange måter det motsatte, sier konserndirektør for kraftsystem og marked Gunnar Løvås i Statnett.

Norge hadde i fjor et rekordhøyt strømforbruk på 139,7 terawattimer (TWh). Produksjonen var også rekordhøy, på 157,1 TWh, hvorav 12 TWh kom fra vindkraft. Nettoeksporten av kraft ble på 17,3 TWh, ifølge Statnett.

Selskapet sier det ser med bekymring på de de unormalt høye strømprisene som preget siste halvdel av 2021. Statnett mener kraftproduksjonen må økes hvis man skal sikre lave priser og bevare Norges konkurranseevne.

— Erfaringene fra det siste året, både med økt forbruk og høye priser, understreker behovet for mer ny kraftproduksjon innenlands dersom Norge skal fortsette å være et attraktivt land for ny elektrifisert verdiskapning. Vi får stadig flere henvendelser fra ny industri som ønsker å knytte seg til strømnettet vårt, sier Løvås.

Statnett har tidligere anslått at strømprisene vil avta de neste årene, men tror de holder seg oppe på kort sikt.

– Vi må dessverre forvente fortsatt høye priser utover vinteren, sier Løvås.