Oljen Esso Norge kjøper kommer fra russisk oligark og Putin-venn

Esso tar imot oljeprodukter fra det russiske selskapet Novatek, som eies av den sanksjonerte oligarken Leonid Mikhelson.

Oljetankeren «Ust Luga» ligger til havn i Oslofjorden, ved oljeselskapet Essos anlegg utenfor Åsgårdstrand.

Torsdag ble det kjent at den har med seg olje fra Russland til Esso, omtalt av blant annet Dagbladet og NRK.

Esso har sagt at oljen er russisk, men har ikke villet opplyse hvem leverandøren er.

Nå kan VG fortelle at oljen kommer fra selskapet Novatek og at både selskapet og dets eier, oligarken Leonid Mikhelson (66), er sanksjonert av vestlige land, men at sanksjonene ikke står i veien for å handle olje fra selskapet.

Oljeleveransen er et eksempel på den lovlige, men politiske betente handelen med russisk olje som foregår i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar.

Kommer fra Novatek

Skipet som leverer oljen er leid av det russiske oljeselskapet Novatek siden 2017, ifølge skipsregisteret Lloyd’s List Intelligence. Skipet la også til havn fra Novateks kai i byen Ust Luga (byen og skipet deler navn) og raffineriet hvor oljen ble hentet fra, drives og eies av Novatek.

Selv om kontraktsmotparten til Esso hypotetisk fortsatt kan være et mellomledd, er oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i investeringsbanken SEB klar på det «ikke er noen tvil om at dette er russiske oljeprodukter som kommer fra Novatek».

Ikke ulovlig

Esso Norge har understreket at kontrakten om å kjøpe oljen ble inngått før invasjonen av Ukraina.

Esso, som eies fra USA, har også implisitt sagt at de ikke ville inngått en lignende avtale i dag, ved å vise til at selskapet «ikke har inngått nye kontrakter om russiske produkter etter at krigen startet».

VG spurte fredag Esso om selgeren deres var sanksjonert:

– Nei. Det er ikke er sanksjoner mot dette selskapet eller dette produktet, svarte informasjonsdirektør Anne Fougner.

I et oppfølgingsintervju presiserer Fougner at hun viser til norske og europeiske sanksjoner, som vil være det gjeldende for den aktuelle handelen.

– Kunne det vært relevant å opplyse om at både selskapet og eieren av selskapet er underlagt sanksjoner, selv om de ikke er til hinder for å kjøpe olje?

– Jeg forstår at du spør om vi forholder oss til sanksjoner innført i USA og andre land enn Norge og EU. Vi forholder oss til de sanksjoner mot Russland som norske myndigheter har innført for Norge.

Original oligark

Novatek er Russlands største private gassprodusent.

Hovedeieren og grunnlegger Leonid Mikhelson er en av landets originale oligarker. Han var daglig leder i det som den gang var et statlig gasselskap idet Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.

Han fikk kontroll over selskapet da det som et av de første ble privatisert. Det ble utgangspunktet for hans enorme formue.

Han eier i dag en 82,5 meter lang yacht, har en stor kunstsamling og åpnet i fjor et nytt kultursenter i Moskva, hvor president Vladimir Putin deltok.

Avhengig av hvorvidt man regner Vladimir Putin som Russlands rikeste mann (formuen hans er hemmelig), vil Mikhelson være landets andre eller tredje rikeste mann.

Underlagt sanksjoner

Novatek har vært sanksjonert av USA siden 2014, som en følge av annekteringen av Krim og støtten til opprørsrepublikkene i Donbas og Luhansk.

Sanksjonene begrenser amerikaneres muligheter til å låne selskapet penger.

Canada og Storbritannia innførte i begynnelsen av april sanksjoner mot Mikhelson, som innebærer et forbud mot å handle med ham og at verdiene hans fryses.

Sanksjonene kommer som en følge av Novatek og Mikhelsons nære bånd til det russiske regimet.

Selskapets finansdirektør ble i 2018 også arrestert i USA og anklaget for omfattende skattesvik gjennom å gjemme penger i skatteparadiser.

Russland er rammet av sanksjoner som har fått Moskva-børsen til å kollapse, rubelen til å knele midlertidig og skapt varemangel i russiske butikker.

En rekke av verdens største selskaper har trukket seg ut av landet eller suspendert virksomheten sin midlertidig.

Men det foregår fortsatt en storstilt handel med russisk olje og gass, som Europa er avhengig av, og som er en av de viktigste inntektskildene til det russiske regimet.

Europa forsøker som en følge av krigen i Ukraina å bli kvitt avhengigheten av russisk olje og gass, men det vil sannsynligvis ta årevis.

Handler russisk olje og gass under disken

Oljeanalytiker Bjarne Schieldrop sier at handelen med russisk olje nå i større grad skjer under radaren, fordi russisk olje «ikke er ulovlig, men uspiselig».

Normalt omsettes oljen ved at ulike selskaper annonserer hva de har til salgs på åpne plattformer.

– Nå skjer det bare direkte mellom selskapene, sier han.

Samtidig pågår det en diskusjon i oljebransjen om hva som skal defineres som russisk olje.

Oljeprodukter som bensin og diesel er gjerne satt sammen av en rekke ulike oljeprodukter som er blandet sammen.

Oljen Esso har kjøpt fra Russland er for eksempel en del av blandingen til en type diesel som brukes i skipsfart.

Hvis dieselen for eksempel inneholder litt russisk olje, men ikke bare russisk olje, er det da russisk diesel?

– Det er mange definisjoner ute og går. Noen vil si at er det mindre enn 50 prosent av blandingen som stammer fra Russland, kan man si at det ikke er russisk. Slik siver råproduktene ut i markedet og blander seg med alt annet, sier Schieldrop.

Han sier det er kritikkverdig at Esso ikke vil opplyse hvem kjøperen er.

– Den enkle sannheten er at dette er russisk olje og at de er med på leken, sier han.

– Må ta konsekvensene

Miljøvernorganisasjonen Greenpeace retter også kritikk mot Esso.

– Det er ille nok å handle med russisk olje, men det er enda verre å gjøre det med de sanksjonerte vennene til Putin i Novatek. Om Esso og regjeringen tillater at denne lasten losses, gjør de det vel vitende om hvem som tjener på det, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.

Og fortsetter:

– De har kommet med flotte ord om at de fordømmer krigen. Hvis de er så imot krigen må de ta konsekvensene av det, selv om det ikke er en ulovlig import på grunn av sanksjoner.

Fougner i Esso sier hun «har forståelse for at produktkontrakten Esso Norge inngikk før krigen har skapt reaksjoner».

– Vi registrerer at det er kritikk mot kontrakten Esso Norge inngikk før Russland invaderte Ukraina og at det hevdes at Esso burde brutt den kontrakten. Utover at kontrakten ble inngått med typiske betingelser for denne type produkter slik markedet var før invasjonen, samt at dette ikke omfattes av gjeldende sanksjoner vedtatt av myndighetene, ønsker vi ikke å kommentere denne kritikken videre.

Oljeanalytiker Schieldrop i SEB viser til at et alternativ kunne være å gi fra seg oljen eller ta det økonomiske tapet som ville følge av å betale for oljen, men ikke hente den, eller bryte kontrakten.

– Er dette noe dere har vurdert?

Fougner ønsker ikke å gå inn på hva selskapet har vurdert, og begrunner det med at «i henhold til vår forretningspraksis gir vi ikke informasjon om detaljer relatert til våre kommersielle kontrakter».