Fra Norge til Danmark, Polen, Baltikum og Finland: Her kommer de nye gassrørene

Om tre år kan norsk gass fraktes i rør direkte til Danmark, Polen, Baltikum og Finland. Nye rør skal styrke konkurransen og energisikkerheten i Europas gassmarked.

Fra 2022 vil Polen og Danmark ha mulighet til å kjøpe norsk gass via et nytt gassrør som kobler de to landenes infrastruktur til det norske gassrøret Europipe II i Nordsjøen.

Danske Energinet og polske Gaz-System tok investeringsbeslutning for prosjektet «Baltic Pipe» i Warszawa fredag.

Samtidig er en rekke andre rørprosjekter under planlegging eller bygging, og disse vil kunne sende den norske gassen enda lenger av gårde – til land som lenge har ønsket norsk gass, men ikke har hatt mulighet for rør-leveranser.

Fra desember 2021 ønsker Polen å knytte seg til Litauen og det baltiske gassnettverket gjennom det 357 kilometer lange gassrøret GIPL til 5,4 milliarder kroner, hvorav EU dekker 2,6 milliarder kroner . Røret skal ha en kapasitet på 2,4 milliarder kubikkmeter gass per år.

Og det stopper ikke der. Estland og Finland bygger et 153 kilometer langt gassrør kalt Balticconnector, som skal være i drift fra starten av 2020. Prosjektet koster 2,4 milliarder, hvorav 1,8 milliarder dekkes av EU, ifølge utbyggerne. Kapasiteten blir på rundt 2,6 milliarder kubikkmeter årlig.

– Økt leveringssikkerhet

Dermed kan norsk gass om få år fraktes i rør til nye land, på grunn av EU-landenes plan om å knytte gass- og strømmarkedene tettere sammen, styrke leveransesikkerheten og øke konkurransen mellom leverandørene.

– Alle disse rørene er motivert av økt leveringssikkerhet, og et ønske om økt konkurranse, sier daglig leder Karen Sund i Sund Energy til E24.

Sund Energy gir råd om kjøp og salg av gass til en rekke land og aktører og har jobbet med muligheter i Danmark, Polen, Litauen og Finland .

Mange land har hatt Russland som eneste leverandør, men økt konkurranse kan gi større muligheter for å erstatte kull med gass, tror Sund. EU har valgt seg ut en rekke energi- og infrastrukturprosjekter av felles interesse, som handelsblokken også støtter økonomisk.

– De vil gjerne styrke gassinfrastrukturen mellom land, siden det gir både leveringssikkerhet og konkurranse. EU ønsker å legge til rette for mer solidaritet mellom landene, ikke ulikt det nordiske kraftsystemet, sier Sund.

– Er det en fordel for norske gassleverandører at kundene bygger mer infrastruktur?

– Mer infrastruktur gjør det enklere å bruke gass, og etter hvert biogass. Det er fortsatt gass som dominerer oppvarming i husholdninger i mange europeiske land, sier Sund.

(saken fortsetter under kartet)

Finland ønsker norsk gass

Finland er ett av landene som er interessert i å sikre seg gass fra flere kilder enn i dag. Gass utgjør rundt syv prosent av landets energiforbruk, men all gassimporten kommer fra to rør fra Russland, ifølge den finske regjeringen.

– Planen er at Finland skal knyttes helt til det europeiske gassnettverket og få tilgang til gass fra andre kilder, slik som (...) norsk gass, sier konsernsjef Herkko Plit i rør-medeieren Baltic Connector Oy til Reuters.

Finland har ønsket norsk gass i flere tiår, og har ifølge Sund nokså sammenfallende ønsker med Polen, Danmark og Baltikum om å knytte seg til et utvidet og forsterket europeisk gassnettverk.

– De eneste rørleveransene til Finland kommer i dag fra Russland, og så er det litt småskala flytende naturgass (LNG). Rør til Baltikum vil gi flere gasskilder og en markedsplass med priser, som finnene ikke har i dag, sier Sund.

Litauen kobles til Polen

En rekke europeiske land har de siste årene sikret seg gassleveranser fra flere kilder. Litauen og Polen har begge sikret seg LNG-importterminaler, og kobler seg nå sammen med gassrør.

Litauen har siden 2014 hatt en flytende LNG-terminal levert av norske Höegh LNG. Norske Equinor har vært en av leverandørene av LNG til terminalen. Konkurranse om gassen har hjulpet Litauen til å sikre seg betydelig billigere russisk gass.

– Den russiske enklaven Kaliningrad får i dag gass via Litauen, men vil få gass fra det russiske Nord Stream 2-røret når det kommer, sier Sund.

– Det gjør at litauerne ser fordeler ved å koble seg mot Polen , siden leveringssikkerheten kan bli lavere når de ikke lenger er et transittland for gass til Kaliningrad, legger hun til.

Dansk-polsk prosjekt

Norge blir knyttet direkte til disse markedene når det dansk-polske prosjektet Baltic Pipe kobler seg på det norske Europipe II-røret og kommer i drift i 2022. Så langt skal ikke være noen salgsavtaler på plass.

Operatøren av det danske gassnettet, Energinet, har anslått kostnaden for Baltic Pipe til mellom 12 og 16 milliarder danske kroner, tilsvarende 15,6-20,8 milliarder norske kroner.

Gassrøret på rundt 900 kilometer skal strekke seg fra Nordsjøen gjennom Danmark og over Sveriges del av Østersjøen til Polen, og er et samarbeid mellom danske Energinet og polske Gaz-System S.A.

Kapasiteten blir på opptil 10 milliarder kubikkmeter i året, eller fire ganger danskenes gassforbruk i 2016. Norges totale gasseksport til Europa var på rundt 117 milliarder kubikkmeter i fjor, ifølge Gassco.

Venter lavere kostnader

Danskene regner med at kostnadene vil falle når det kommer større volumer av gass gjennom rørsystemet deres.

Besparelsene er beregnet til på opptil 3 milliarder danske kroner i året. En vanlig dansk husstand sparer 125 kroner i året, mens en mellomstor virksomhet med forbruk på 300.000 kubikkmeter gass i året sparer opp mot 19.000 kroner årlig, anslår Energinet.

– Baltic Pipe vil ikke bare redusere forbrukernes gassregninger i Polen og Danmark. Den nye gassforbindelsen vil ytterligere styrke og integrere det europeiske gassmarkedet. Dessuten kan Baltic Pipe bidra til å nå de europeiske klimamålene, sier Energinet-sjef Thomas Egebo.

Polen ønsker energisikkerhet

– Hva motiverer polakkene?

– Polen er særlig motivert av energisikkerhet, og også litt av miljø, siden gass kan bidra til å erstatte kull og få ned utslippene, sier Sund.

– I tillegg er det et ønske om å redusere betalingene til Russland, som nå fakturerer Polen for mange milliarder for gass hvert år, som de er redde for vil gå til militære formål, legger hun til.

I Polen oppfattes Russland ifølge Sund som mer aggressivt enn tidligere. Denne oppfatningen styrkes av den økte spenningen etter russernes arrest av ukrainske marinefartøy i en del av Svartehavet denne måneden. Russland har også missiler i enklaven Kaliningrad, som grenser til Polen, påpeker Sund.

Vil kunne kutte kullbruk

Tilgang på norsk gass vil sammen med store utbyggingsplaner for havvind kunne hjelpe Polen til å kutte sitt betydelige kullforbruk, ifølge landets miljøverndepartement.

Hvis bare 15 prosent av gassen i Baltic Pipe brukes til å fortrenge kull i Polen, vil CO2-utslippene i landet kunne kuttes med opptil fire millioner tonn i året, ifølge Energinets anslag.

Polen har lenge forsøkt å diversifisere sine gasskilder. I 2016 åpnet landet en terminal i Swinoujscie som årlig kan ta imot opptil 5 milliarder kubikkmeter flytende naturgass (LNG) fra hele verden.

Også norske Gassco har en rolle i Energinet og Gaz-Systems planer om Baltic Pipe. Det nye røret må nemlig kobles på det norske gassrørsystemet, og dette har Gassco utredet på oppdrag fra Energinet.