Kværner har mye å gjøre nå, men trenger sårt påfyll for fremtiden

Kværner har sikret seg betydelige kontrakter i mange av de viktigste prosjektene som er under utvikling på norsk sokkel. Men nå må det jaktes etter nye kontrakter, i et marked der det ikke er så mange prosjekter igjen å ta av.

– Vi kommenterer ikke spesifikke prosjekter som kan være aktuelle, men vi ser jo det samme som alle gjør, nemlig at det ikke er så mange nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på kort og mellomlang sikt, sier Kværners konsernsjef, Karl-Petter Løken, til E24.

Løken refererer til trenden flere har påpekt: Det blir færre og mindre prosjekter på norsk sokkel fremover – såfremt det ikke gjøres nye, store funn.

Onsdag presenterte Løken sitt første kvartalsregnskap etter at han startet i den nye jobben som konsernsjef i mai.

Rapporten viste en nedgang i omsetningen fra 1,99 til 1,85 milliarder kroner, og en reduksjon i brutto driftsresultat (EBITDA) fra 230 til 118 millioner kroner, målt mot andre kvartal i fjor.

Aksjemarkedet var ikke fornøyd med tallene, og hadde onsdag ettermiddag sendt aksjen ned 4,7 prosent. Selv om omsetningen var som analytikerne hadde ventet, var resultatene godt under.

Kværner forklarte resultatnedgangen med to faktorer.

Den første er at de på samme tid i fjor mottok en rekke bonus- og incentivutbetalinger for kontrakter som leverte bedre eller på linje med avtalte mål.

Det andre punktet er at mange av prosjektene som Kværner nå jobber med er i startfasen, og selskapet bokfører ikke inntektene fra prosjektene før de har nådd visse milepæler i fremdriften.

Noen få, men viktige kontrakter

Selv om ordreboken til Kværner lå stabilt på drøye 11 milliarder i kvartalet, takket være påfyll av en ny kontrakt fra Equinor for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, så begynner det å bli mangelvare på nye, store utbygginger på norsk sokkel som leverandørindustrien kan konkurrere om.

Dermed står Kværner i den litt spesielle situasjonen som både de og andre har stått i før, med at de på den ene siden har mye å gjøre nå, samtidig som de ser at det kan bli stille om et par år.

I tillegg til noen kommende prosjekter i Barentshavet, er utbyggingen av NOAKA-området til Aker BP og Equinor en av de få, nye feltene som skal bygges ut fremover.

Men det trengs mer for å holde aktiviteten oppe i de kommende årene, og Kværners håp nå er at mindre utbygginger og modifikasjoner, i tillegg til en del nye vekstområder, skal holde trykket oppe.

Selskapet skriver også selv at «det bare er noen få, og derav enda viktigere, muligheter for Kværner å konkurrere om de neste 12 til 18 månedene» i selskapets kjernemarkeder, som inkluderer nye plattformer i stål og betong, plattformunderstell og produksjonsskip.

Hvis ikke Kværner vinner frem på disse, er selskapet helt avhengig av å fylle på med inntekter fra det de beskriver som vekstsegmentene sine: Demontering og håndtering av gamle installasjoner (decommissioning), modifikasjonsprosjekter, landanlegg, marine operasjoner og havvind.

Kværner har allerede sikret seg de fleste av de store kontraktene de konkurrerte om de siste årene, og det er disse kontraktene som holder trykket oppe nå. Disse inkluderer blant annet:

• Plattform- og understellskontraktene til Johan Sverdrup-feltet som nå begynner å nærme seg ferdigstillelse
• Oppgraderingen av Njord A-plattformen som nå er i full gang
• Byggingen av den ubemannede Valhall Vestflanken-plattformen som nå er påbegynt
• Milliardkontraktene for ombyggingen av stigerørsplattformen på Johan Sverdrup og dekket og moduler til produksjonsskipet på Johan Castberg, som nå er så vidt igangsatt

Kan bli stille i Verdal

Av Kværners to verft i Norge, Stord og Verdal, er det sistnevnte som vil merke at det stilner først hvis ikke det kommer inn nye kontrakter.

Allerede til sommeren leverer Kværner nemlig fra seg det tredje og siste stålunderstellet til Johan Sverdrup-feltet, samt støttestrukturen på Yme-feltet, som altså bygges på verftet i Verdal. Byggingen av Valhall Vestflanken vil derimot gjenstå.

– Dette betyr at vi søker nye prosjekter der vi kan bruke den ledige kapasiteten fra sommeren og utover. Vi vil også bruke ledig kapasitet i Verdal til andre prosjekter i Kværner der det er mulig, sa Karl-Petter Løken under kvartalspresentasjonen onsdag.

– Samtidig er det et høyt antall Feed-prosesser (utredninger og innledende prosjekteringsprosesser, journ.anm.) og anbud i markedet, og det gir muligheter for kontrakter innen ubemannede brønnhodeplattformer og modifikasjoner, blant annet, fortsatte han.

Akkurat hva de tror omsetningen neste år kan ende på, vil ikke Kværner si noe om foreløpig. Selskapet gjentok onsdag prognosen sin om at omsetningen i år vil ende på over 7,0 milliarder, men med lavere marginer.

På denne tiden i fjor hadde Kværner sikret ordrer for 2018 for til sammen 4,7 milliarder kroner, mens man nå altså er oppe i en forventet omsetning på over 7,0 milliarder.

Ser man på dagens ordrebok på 11,2 milliarder, så regner selskapet med at rundt 4,6 milliarder vil havne som inntekter i 2019.

Har troen på vind

Av omsetningen i år på over 7,0 milliarder, kommer rundt 700 millioner, eller 10 prosent, fra de nye vekstsegmentene. Men da regner ikke Kværner med oppgraderingen av Njord A-plattformen til fem milliarder kroner.

– Kan vi vente at det vil utgjøre mer enn 10 prosent fra neste år og utover?

– Vi tror det, men det er for tidlig for meg å si noe konkret om 2019 nå. Det er muligheter i markedet, men det er usikkert nå investeringsbeslutningene tas. Vi ser jo også at aktører som Equinor markedsfører seg som et bredt energiselskap og satser innenfor våre vekstsegmenter, og vi mener jo også at det er muligheter i disse segmentene, sier Kværner-sjefen.

– Både innenfor decommissioning og innenfor vind mener vi at vi er godt posisjonert, legger han til.

Under presentasjonen påpekte Løken at Kværner er en av få aktører som kan levere både stål- og betongkonstruksjoner til vindkraftbransjen, både i form av flytende og faste installasjoner.

Et annet satsingsområde er ubemannede brønnhodeplattformer, som Kværner mener er et attraktivt og mer kostnadseffektivt alternativ for oljeselskapene, sammenlignet med tradisjonelle subsea-installasjoner.

Så langt har selskapet sikret seg en kontrakt for en slik plattform for Aker BPs utbygging av Valhall Vestflanken, mens Equinor tildelte sin kontrakt for en slik plattform på Oseberg Vestflanken 2-feltet til Hereema og Lundin droppet konseptet for en satellitt tilknyttet Edvard Grieg.

– Er det flere muligheter i spill her for felt som ikke nødvendigvis ender som subsea-installasjoner?

– Det er jo operatørene som tar beslutningen. Kostnadene på begge løsningene har jo gått ned, men vi ser potensialet for flere av denne typen. Det er det ikke tvil om, sier Løken, og legger til:

– Vi følger jo også med internasjonalt om det er anbud vi kan være konkurransedyktige på, inkludert løsningen vi lager for Valhall Vestflanken, legger han til.