Kjempevekst i globalt strømforbruk i fjor: – Kan risikere å skape sosial og politisk spenning

Veksten i verdens strømforbruk i fjor var den sterkeste på over ti år, ifølge en fersk IEA-rapport. – Har gjort det tøft for husholdninger og næringsliv verden over, sier IEA-sjef Fatih Birol.

Det er ikke bare i Norge og Europa at økende kraftbehov og høye strømpriser har skapt hodebry.

Mange markeder opplevde høye priser og manglende tilgang på kull og gass, ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske «Electricity Market Report».

Det globale strømforbruket økte med seks prosent i fjor, det høyeste i prosent siden 2010 da verden hentet seg inn fra finanskrisen, påpeker energibyrået.

Målt i reelle termer steg det globale strømforbruket med 1.500 terawattimer (TWh) i fjor, den største oppgangen noensinne målt i faktisk forbruk.

En stor andel av denne økningen kom fra bruk av kullkraft, som i fjor vokste mer enn fornybar kraft for første gang siden 2013, opplyser IEA.

Bakgrunnen for det økte strømforbruket er ifølge byrået at global vekst tok seg opp igjen etter coronakrisen, men også mer ekstreme værforhold i 2021, inkludert en kaldere vinter enn vanlig.

Solide prishopp verden over

IEAs prisindeks for de store strømmarkedene doblet seg nesten i 2021 sammenlignet med året før, og økte med 64 prosent fra snittet i årene 2016 til 2020, sier byrået.

«I Europa var engrosprisen på strøm i fjerde kvartal 2021 mer enn fire ganger høyere enn snittet i perioden 2015 til 2020. Utenom Europa var det også markante prisøkninger i Japan og India, mens de var mer moderate i USA der gasstilbudet ikke var like påvirket», skriver IEA.

Norden hadde fortsatt billigere strøm enn det kontinentale Europa, ifølge energibyrået.

«Den nordiske regionen så også et prishopp, med nesten tre ganger høyere engrospriser i fjerde kvartal 2021 sammenlignet med snittet i samme kvartal i 2016-2020, og over syv ganger høyere enn i samme periode i 2020», skriver IEA.

«Likevel var snittprisene på 96 euro per megawattime (95 øre kilowattimen, red.anm.) i fjerde kvartal 2021 bare på halvparten av nivået i Vest-Europa», skriver IEA.

– Har gjort det tøft

Begrenset tilbud av naturgass og kull har bidratt til store svingninger i prisene i mange land, og dette rammet forbrukerne særlig hardt i Kina, India og Europa, påpeker IEA.

Kina alene sto ifølge IEA for en stor andel av veksten i det globale strømforbruket i fjor, med en vekst på anslagsvis 10 prosent. Både Kina og India opplevde i fjor perioder med strømstans på grunn av kullmangel.

– Kraftige hopp i strømprisene den siste tiden har gjort det tøft for mange husholdninger og bedrifter rundt om i verden, og kan risikere å skape sosial og politisk spenning, sier IEA-sjef Dr. Fatih Birol i en melding.

– Politikere bør handle nå for å begrense effekten på de mest sårbare, og håndtere de underliggende årsakene. Høyere investeringer i lavkarbon-teknologi inkludert fornybar energi, energieffektivisering og kjernekraft, sammen med utvidelse av robuste og smarte strømnett kan hjelpe oss ut av dagens vanskeligheter, sier Birol.

Både Norge og Sverige har vedtatt milliardpakker med støtte til strømkundene etter vinterens energisjokk.

Rekordhøye utslipp

Oppgangen i strømforbruk bidro i fjor til rekordhøye klimautslipp fra kraftbransjen, ifølge energibyrået.

Utslippene fra kraftbransjen er ventet å fortsette å øke, og når trolig 13 milliarder tonn i 2024, anslår IEA. Disse utslippene må kraftig ned for at verden skal være på linje med klimamålene i Parisavtalen fra 2015.

Fossil energi som gass- og kullkraft står fortsatt for hele 62 prosent av strømproduksjonen globalt. Dette er ventet å falle til 58 prosent i 2024, ifølge energibyrået.

Fornybar energi sto i fjor for 28 prosent av verdens strømproduksjon. Andelen er ventet å øke til 32 prosent innen 2024, påpeker IEA.

Frykter økt volatilitet

Gasskraft og kullkraft er fortsatt sentrale i verdens energimiks, selv om mange land også satser mye på fornybar energi.

«Strøm er sentralt i det moderne liv, og ren elektrisitet er nøkkelen til energiomstillingen, men uten raskere strukturell endring i sektoren kan økende etterspørsel de neste tre årene resultere i økt volatilitet og fortsatt høye utslipp», skriver IEA i meldingen.

Produksjonen av fornybar kraft økte med seks prosent i fjor, mens kullkraften økte med ni prosent og nådde tidenes høyeste nivå, ifølge IEA. Noe av årsaken var at skyhøye gasspriser førte til økt bruk av kullkraft.

Gasskraftproduksjonen økte med to prosent, mens kjernekraften økte med 3,5 prosent. CO2-utslippene fra kraftproduksjon økte med syv prosent til nytt rekordnivå etter to år med nedgang, ifølge IEA.

Langt etter klimamålene

Uten omfattende endringer i kraftbransjen vil verden slite med å nå sine klimamål, understreker IEA-sjefen.

– Utslippene fra elektrisitet må falle med 55 prosent innen 2030 for å være i tråd med vårt scenario for netto nullutslipp innen 2050, men uten større politisk handing fra regjeringer, vil disse utslippene holde seg på samme nivå de neste tre årene, sier Birol.

IEA venter at strømetterspørselen skal stige med 2,7 prosent i året fremover, selv om coronakrisen og høye energipriser skaper usikkerhet rundt anslagene.

Byrået venter at fornybar energi vil øke med åtte prosent i året i 2022–2024, og at kjernekraften vil øke med én prosent i året.

Produksjonen av fossilkraft som gass- og kullkraft er ventet å stagnere i de kommende årene, og kullkraften er ventet å falle noe, ifølge IEA. Lavere lønnsomhet og utfasing av kraftverk i USA og Europa blir motvirket av vekst i land som Kina og India. Gasskraften er ventet å øke med én prosent i året.