Foreslår makspris på strøm: – Vi trenger befolkningens tillit

Det bør innføres en makspris på 50 øre eller én krone kilowattimen på strømmen, mener Samfunnsbedriftene. – Da kan du være sikker på at du har råd, sier direktør Cecilie Bjelland.

Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene representerer 540 kommunalt eide virksomheter. Blant disse er 160 selskaper i energibransjen, inkludert en rekke små og mellomstore nettselskaper.

De foreslår nå at staten skal garantere folk en makspris på strøm, for å unngå nye strømsmeller for husholdningene.

På kort sikt kan direkte utbetalinger fra staten til husstandene eller kutt i merverdiavgiften og elavgiften dempe folks bekymringer, mener Samfunnsbedriftene. Det har kommet en rekke slike forslag i det siste.

Men på lang sikt trengs det grep for å unngå nye strømsjokk og sikre tillit til systemet og det grønne skiftet, påpeker organisasjonen.

– Vi foreslår at det skal være en fast makspris på strøm til husholdningene for et nøkternt forbruk. Da kan du være sikker på at du har råd til strømmen, sier direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene til E24.

5.000 kilowattimer per person

Dagens høye og ustabile strømpriser kan i verste fall undergrave tilliten til myndighetene og kraftsystemet, og bremse det grønne skiftet, påpeker Samfunnsbedriftene i et brev til Olje- og energidepartementet.

De ber om et møte med regjeringen for å diskutere en potensiell fremtidig ordning med makspris på et visst standardforbruk av strøm.

– Maksprisen kan for eksempel gjelde et forbruk på 5.000 kilowattimer per person, som får en makspris på én krone kilowattimen. Da garanterer staten for at du ikke betaler mer enn én krone for disse 5.000 kilowattimene, sier Bjelland.

En vanlig husholdning bruker mellom 16.000 og 20.000 kilowattimer i året. Med et slikt forslag ville en husholdning på fire kunne få statlig garantert makspris for hele sitt forbruk.

– Det er et politisk spørsmål hvor grensen skal gå, det kan like gjerne være 50 øre kilowattimen. Nå ønsker vi bare å åpne døren og starte denne diskusjonen, sier Bjelland.

Med et slikt system ville effekten av de skyhøye prisene i vinter ha blitt dempet. Mandag er døgnprisen på strøm i Sør-Norge på 1,73 kroner kilowattimen, utenom nettleie og avgifter.

I den dyreste timen mellom 9 og 10 mandag var prisen helt oppe i 3,64 kroner, noe som betyr at en vanlig kunde i Oslo må betale over fem kroner kilowattime med nettleie (Elvia) og avgifter.

– Veldig problematiske

Bjelland mener at Norge står i en ekstraordinær situasjon som ingen hadde forutsett. Dyr strøm kan true tilliten til omstillingene politikerne har lagt opp til for å nå klimamål og etablere nye eksportrettede arbeidsplasser, mener hun.

– Dagens strømpriser er veldig problematiske. Folk sliter med å betale uventet høye strømregninger. De fleste vil klare det, men noen sliter, og det må vi gjøre noe med på kort sikt. Men i tillegg svekker de høye prisene tilliten til det norske kraftsystemet, sier hun.

– Vi trenger befolkningens tillit for å kunne gjennomføre store og ambisiøse mål på elektrifisering og det grønne skiftet. Hvis folk ikke tror at lommeboken deres vil takle dette skiftet, så får ikke politikerne dem med seg, sier Bjelland.

Medlemsbedriftene ønsker ikke å fremstå som «strømprofitører», påpeker organisasjonen. Bjelland frykter at tilliten til kraftsystemet allerede er skadet, og at det å få tilbake tilliten vil kreve mer enn kortsiktige tiltak.

– Det er ikke sikkert at kortsiktige tiltak som kutt i elavgiften gjenoppretter tilliten til kraftsystemet. Folk må føle trygghet om hvor vi er om ett og to år. Man må som privatperson føle at man er vernet når politikerne gjør omfattende grep for å elektrifisere samfunnet, sier Bjelland.

Jobber med tiltak

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet opplyser at regjeringen jobber med tiltak for å dempe strømsmellen for folk.

– Håndteringen av situasjonen med høye strømpriser berører flere departementer, og vi ser nå i fellesskap på hvilke tiltak som treffer godt og som raskt kan la seg gjennomføre, skriver Vik i en e-post til E24.

– Det er for tidlig å si noe konkret om når dette arbeidet vil være klart, men vi jobber for at Stortinget så fort som mulig skal få denne saken til behandling, skriver han.

– Må ha råd til strømmen

Det er lite vann i norske vannmagasiner, men Norge har likevel eksportert 16 terawattimer (TWh) strøm i år. Aktører som Rødt mener at Norge burde holdt igjen på eksporten, men regjeringen har advart mot et slikt grep.

Kraftsystemet fungerer ifølge myndighetene som det skal. Statnett regner situasjonen i kraftsystemet i hele landet som normal, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har så langt ikke sett behov for å gjøre noen tiltak.

NVE-sjef Kjetil Lund har pekt på at strømsmellen først og fremst er noe som må håndteres fra politisk hold.

– Dagens system er innrettet på forsyningssikkerhet, og fungerer ifølge NVE og Statnett som det skal selv om prisene er uvanlig høye. Dere mener det ikke er godt nok?

– Målet om forsyningssikkerhet må fortsatt ligge i bunn, men det kan ikke være den eneste planken i vårt system. Folk må ha råd til strømmen. Norsk kraft er en stor konkurransefordel, og den er alle nordmenns arvesølv. Vi er nødt til å ha en viss trygghet for at den ikke blir altfor dyr, sier Bjelland.

– EU har kjempeambisiøse klimaplaner, og vi er del av den europeiske politikken enten vi liker det eller ikke. Handelen med Europa har tjent oss godt i lang tid. Men vi kan ikke forvente at folk skal klappe for at vi sender strøm til utlandet samtidig som de må betale skyhøye regninger, sier hun.