Equinors kjøp av egne aksjer: Fra 0 til 100 mrd. på fem år

Equinors kjøp av egne aksjer kan i år runde 100 milliarder kroner siden starten i 2019. Onsdag er det ventet at selskapet annonserer en ny, stor runde med tilbakekjøp.

Analytikerne tror at styret har gitt Equinor-sjefen Anders Opedal i oppdrag å dele ut like mye utbytte som i forrige kvartal, men kanskje skjære litt ned på tilbakekjøpene.
Publisert:

Onsdag morgen legger Equinor frem resultatet for 4. kvartal i fjor.

Samtidig arrangerer selskapet det som kalles kapitalmarkedsdag i London.

Som vanlig blir det fokus på resultat og strategien for satsingen på fornybart. Men det er også spenning rundt nivået for utdeling av kapital til aksjonærene.

Equinor deler ut penger på to måter:

  • Det skjer for det første gjennom kvartalsvise kontantutbytter.
  • I tillegg kjøper Equinor tilbake egne aksjer, som så slettes.

Et tilbakekjøp reduserer derfor antall utestående aksjer. Dermed skal fremtidige overskudd deles på færre aksjer.

Alt annet likt vil dette derfor øke verdien av hver enkelt av de gjenværende aksjene.

Fordi tilbakekjøp er mer skattegunstig enn utbytter for mange aksjonærer, og mer fleksibelt for selskapene, øker populariteten til tilbakekjøp kontra utbytte år for år.

Tilbakekjøp for 60 mrd. kr i 2022

Det var likevel først 18 år etter børsnoteringen i 2001 at Equinor for første gang kjøpte tilbake aksjer. I alle årene frem til da hadde selskapet kun delt ut kontantutbytter.

Etter en forsiktig start måtte Equinor stoppe tilbakekjøpene da pandemien rammet i mars 2020. Sommeren 2021 begynte imidlertid Equinor på ny frisk.

2022-programmet ble det første virkelige store. Det ble underveis også utvidet fra 5 til 6 milliarder dollar. Det tilsvarer nær 60 milliarder kroner.

Hvis styret onsdag annonserer et nytt program for tilbakekjøp, slik mange analytikere tror, vil Equinor bikke 100 milliarder kroner i samlede kjøp av egne aksjer siden 2019.

Det er derfor ikke uten grunn at Equinors over 100.000 aksjonærer, er spente på hva styret onsdag sier om både utbytter og tilbakekjøp fremover.

Og trolig 90 mrd. kr i utbytte

De kvartalsvise utbyttene ble i fjor økt fra først 40 cent pr. aksje i 1. kvartal til 90 cent (ca 9 kroner) etter 3. kvartal. Av de 90 centene kaller Equinor bare 20 cent for «ordinært» utbytte og resten «ekstraordinært».

Flere analytikerne forventer at Equinor opprettholder nivået på 90 cent både for 4. kvartal i fjor og i kvartalene fremover.

I så fall vil Equinor til sammen dele ut over 90 milliarder kroner i kontanter etter regnskapsåret 2022. Det utgjør 2,9 dollar, eller ca 29,2 kroner, pr. aksje.

Når det gjelder tilbakekjøpene er derimot meningene mer delte om Equinor vil være like offensive som i fjor.

Da rant kassen i energiselskapet over med penger på grunn av de rekordhøye gassprisene. Men prisen på gass har falt med 70 prosent siden i fjor sommer.

Kutter i tilbakekjøpene?

– Jeg tror at Equinor vil opprettholde kontantutbyttene på nivåene fra de siste kvartalene, men gå noe ned på tilbakekjøpene. Equinor har rom for å fortsette med tilbakekjøp i en størrelse av 6 milliarder dollar i året. Men jeg tviler på at de tør å fortsette på det nivået.

Det sier oljeanalytiker Oddvar Bjørgan i meglerhuset Carnegie.

Analytiker John Olaisen i konkurrenten ABG tror at både utbytter og tilbakekjøp i 2023 vil ligge på samme nivå som nå.

– Jeg tror ikke de kommer til å røre kontantutbyttet, hverken det ordinære utbyttet eller det ekstraordinære, sier Olaisen.

– Det blir imidlertid en mye dårligere kontantstrøm i år. Så selv om de har balanse til det, blir jeg overrasket om de øker tilbakekjøpene, fortsetter han.

Kjøper av staten også

Det store 2022-programmet for tilbakekjøp varte fra i februar i fjor til slutten av januar i år.

På stadig høyere aksjekurser kjøpte Equinor tilbake aksjer for til sammen 19 milliarder kroner i markedet i fjor. I tillegg vil Equinor, innenfor 2022-programmet, i år kjøpe tilbake aksjer fra sin største aksjonær, staten. Equinor vil kjøpe for litt over 40 milliarder kroner av staten.

Det skjer i hvert program for tilbakekjøp at Equinor kjøper aksjer av staten til slutt. Equinor kjøper da alltid litt over dobbelt så mye aksjer som det selskapet kjøper for i markedet. Det hindrer at statens eierandelen på 67 prosent øker.

Tilbakekjøp er mye større enn utbytter i USA

Tilbakekjøp av aksjer er de siste årene blitt en stadig mer populær måte å dele ut kapital fra børsnoterte selskaper.

I USA har selskapene i årevis brukt langt flere dollar på å kjøpe tilbake egne aksjer enn hva de betaler ut i kontantutbytter.

Dersom utviklingen fortsetter, kan det om noen år kanskje bli tilfellet her til lands også.

Equinor har på få år gått fra en fordeling på 100 prosent kontanter og 0 prosent tilbakekjøp til 60/40 i 2022.

Det er styret i Equinor, her ved styreleder Jon Erik Reinhardsen, som vedtar både utbyttene og programmene for tilbakekjøp av aksjer.

– Mer fleksibelt

E24 skrev i fjor vinter om Equinors store 2022-program for kjøp av aksjer. Professor emeritus Thore Johnsen ved NHH mener det er bra at selskapene gir tilbake mer av pengene de sitter på.

– Det er positivt at man lar eierne disponere pengene til noe mer fornuftig når selskapene ikke finner noe å investere i som er mer lønnsomt enn avkastningskravet deres, sa Johnsen.

Han viste til flere årsaker til at tilbakekjøp er blitt mer populært enn utbytter i USA.

– Tilbakekjøp er mer fleksibelt. Hvis du først forteller at du skal øke utbyttet, så forventer mange at det blir varig. Hvis du da senere kutter i utbyttet, oppfattes det negativt, sa Johnsen.

Tilbakekjøp har ikke samme signaleffekt. Tvert imot kan et opphør av tilbakekjøp like gjerne oppfattes positivt. Det kan bety at selskapet igjen har funnet noe å investere overskuddene i, som gir høy nok avkastning.

Kontroversielt også

Det er også mange som er sterk kritiske til tilbakekjøp.

Kritikerne hevder at kjøpene bare presser opp aksjekursene midlertidig. Noe de mener bare er til fordel for ledelsen i selskapene. Disse kan da selge aksjer i perioden rett etter at tilbakekjøpene er avsluttet.

Andre kritikere frykter at gjelden i selskapene blir for høy hvis de kjøper tilbake mye egne aksjer.

I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at 90 cent tilsvarte «90 øre». Det er nå korrigert til «ca 9 kroner».

Publisert:

Her kan du lese mer om