Vedum om omstridt strømpris-avgift: Skal fjernes før 2025

Kraftbransjen har truet med å droppe milliardinvesteringer. Nå varsler finansministeren at en ny avgift på høye strømpriser trolig vil bli fjernet innen 2025. – Bra at regjeringen lytter, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen.

Det kommer frem i et skriftlig svar fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).

«Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet slik som grunnrenteskatten. Det er ikke omtalt en sluttdato i proposisjonen. Etter departementets oppfatning bør det situasjonsbestemte høyprisbidraget avvikles innen utgangen av 2024», skriver Vedum.

Det var i september at regjeringen varslet en ny avgift på høye strømpriser. Det såkalte «høyprisbidraget» er en ekstra avgift på 23 prosent på den andelen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen. I tillegg vil regjeringen øke den eksisterende grunnrenteskatten på vannkraft og innføre en ny grunnrenteskatt på vindkraft.

Det sto ikke noe i regjeringens skatteforslag om hvor lenge avgiften skulle vare. Nå gir Vedum et klart signal til bransjen om at den omstridte avgiften på høye priser er midlertidig, slik at bransjen kan fortsette å investere i oppgraderinger og utvidelser.

Dette har bransjen etterlyst. Etter forslaget har en rekke selskaper truet med å droppe investeringer i vannkraft for milliarder av kroner.

– Bra at regjeringen lytter

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi er fornøyd med signalet fra Vedum.

– Først og fremst tenker jeg at det er bra at regjeringen lytter til bransjen, og at denne avgiften er tidsbestemt og bare gjelder ut 2024. Det er et skritt i riktig retning. Og så håper jeg dette ikke er noe man tar frem igjen neste gang man trenger penger på statsbudsjettet. Slik vi ser det har den politiske risikoen økt, sier han.

– Vi trenger mer fornybar kraft, og det er ikke en god løsning at regjeringen reduserer bransjen mulighet til å investere i fornybar kraft, sier han.

– Vil dette signalet gjøre at Agder Energi snur og setter i gang investeringer igjen?

– Hvis det står i statsbudsjettet at høyprisbidraget skal fjernes innen utgangen av 2024, og ikke bare skrives i et svar til Stortinget, så vil det bedre lønnsomheten i prosjektene våre fremover. Økt grunnrenteskatt reduserer lønnsomheten i kraftselskapene i år med lavere priser, som vi forventer vil komme. Det reduserer mulighetene våre til å gjennomføre disse investeringene, sier Syvertsen.

Syvertsen mener også at det er viktig at skatten skal regnes ut fra årssnittet på strømprisen, og ikke ut fra prisen i hver enkelt time. For da er det risiko for at det blir produsert vannkraft på feil tidspunkt.

Varslet avgiften i september

Blant kraftselskapene som har truet med å droppe prosjekter for milliarder av kroner er Lyse, Agder Energi, SKL og Akershus Energi, mens Statkraft er i tenkeboksen. Også Hafslund vurderer nå prosjekter på nytt, ifølge Energi Norge.

Under Norges energidager torsdag forsøkte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) å overtale kraftbransjen til å investere likevel. Han insisterte da på at høyprisbidraget ville være midlertidig, men ville ikke tidfeste når det skulle fjernes.

– De som investerer i fornybar energiproduksjon, de gjør dette med utgangspunkt i en lang tidshorisont, og jeg mener at investeringer i fornybar energiproduksjon i Norge vil være særdeles lønnsomt i årene fremover, sa Aasland til E24 torsdag.

– Omsider

Administrerende direktør Knut Kroepelien i bransjeorganisasjonen Energi Norge er tilfreds med Vedums grep, men sier at det må gjøres flere endringer i skatteforslaget for at bransjen skal være fornøyd.

– Omsider klargjør regjeringen en tidsbegrensning av fornybaravgiften. Dette er et steg i riktig retning, men løser ikke at fornybar energi nå vil bli skattet tyngre enn fossilt, sier Kroepelien til E24.

Olje- og gassbransjen betaler totalt 78 prosent skatt. Med grunnrenteskatt og selskapsskatt betaler vannkraftprodusentene 67 prosent skatt. Det nye høyprisbidraget på 23 prosent kommer på toppen, og det gjør at kraftprodusentene betaler til sammen 90 prosent for den andelen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen.

– Vi mener Stortinget må sende forslaget tilbake til regjeringen, med krav om en ordning som henter ekstraordinære inntekter fra ulike former for energiproduksjon, ikke bare fornybart. Ordningen må baseres på inntekter over året, ikke enkelttimer. Og virkninger på disponering av vannmagasinene og kraftmarkedet må utredes og belyses skikkelig, sier Kroepelien.

– Svært ødeleggende skatteregime

Lyse-sjef Eimund Nygaard har gått hardt ut mot regjeringens forslag til ekstraskatt på dyr strøm, og sagt at selskapet legger bort sin oppgradering av kraftverkene Røldal-Suldal til 4–5 milliarder kroner.

«Vi er glade for å bli lyttet til og få gjennomslag for en sluttdato», skriver Nygaard i en e-post til E24.

Også han mener regjeringen tar et viktig steg, men ønsker at Stortinget skal gå lenger.

«Det å si at det bør tas bort innen 2024 er ikke godt nok. De må vedta at det skal bort», skriver Nygaard.

«Skal vi kunne stole på at mekanismen ikke inntrer med en gang politikerne trenger penger, må vi få en garanti for at politikerne er enige i at det legges ned i en låst skuff, at nøkkelen kastes og at forslaget aldri tas opp igjen. Det er et svært ødeleggende skatteregime regjeringen har foreslått», skriver Nygaard.

– Vil øke avkastningskravet

Lyse-sjefen vil ikke umiddelbart plukke opp igjen investeringsplanene i Røldal-Suldal.

«Den totale skattepakken svekker de økonomiske musklene vi har til å investere, så vi må se hva Stortinget vedtar før vi bestemmer oss videre for hva dette betyr for våre investeringer», skriver Lyse-sjefen.

Han mener at tilliten til myndighetene har fått seg en trøkk etter forslaget om å innføre en så stor skatteøkning over natten, uten utredning og med tilbakevirkende kraft. Denne endringen er irreversibel, påpeker han.

«Mye av skaden og tilliten til Norge som et land med stabile rammebetingelser, er dessverre allerede betydelig svekket. Denne måten å drive politikk på betyr at alle aktører nå trolig vil øke avkastningskravet for investeringer i vannkraft fordi den politiske risikoen har økt. Denne endringen er irreversibel; skaden har allerede skjedd», skriver han.