Utvalgsleder om kraftkritikken: – Vi vet det er et følsomt tema

Rapporten Per Sanderud la frem denne uken har blitt kalt historieløs og et dramatisk angrep på Distrikts-Norge.

– Vi vet at fordelingen er et følsomt tema. Noen er utrygge på hvordan det vil bli om Stortinget skal vurdere fordelingen av skatteinntekter, sier kraftvalgets leder Per Sanderud

Dette er årsaken til at utvalget i rapporten de la frem denne uken har skrevet at fordelingen av skatteinntekter kan fortsette som før, selv om skattesystemet endres, om det er politisk ønskelig.

Det var ikke i deres mandat å granske fordelingen av inntekter.

Ordførere i kraftkommuner kaller rapporten fra utvalget «et dramatisk angrep på Distrikts-Norge», og føler at de ikke har blitt hørt eller tatt på alvor. Energi Norge mener at utvalget bommer, og tviler på at forslaget vil bli gjennomført.

Ekspertutvalg

Kraftutvalget hadde ifølge Nationen ingen medlemmer fra store kraftproduserende kommuner, eller fra kommuner hvor kraftinntekter utgjør en stor del av kommuneøkonomien.

Sanderud sier at han kan forstå at kommunene ikke føler seg hørt i rapporten.

– Dette har vært et ekspertutvalg, ikke et partssammensatt utvalg. Kommunene er mest opptatt av fordelingen. Prosessen er bestemt slik at man skulle ta fordelingen i en politisk prosess etterpå, forklarer Sanderud til E24.

Men han sier at de har drøftet saken grundig med Energi Norge.

– Der er vi bare ikke enig med dem, sier Sanderud.

Både interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge, kommunene og fagforeninger mener at det er grunnrenteskatten som har vært problemet i vannkraftbransjen.

– Det er rart at de velger som de gjør, når en samlet bransje, på både eiersiden og fra de ansatte, i tillegg til vertskapskommunene, har pekt på et helt annet virkemiddel, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og It-forbundet.

Milliarder for kommunene

Kraftskattutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres.

I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene.

Norske kraftkommuner har regnet ut hvor mye hver av dem vil miste i inntekter, dersom forslaget fra utvalget blir virkelighet.

Til sammen er det snakk om 3,66 milliarder kroner. Over 60 kommuner vil gå glipp av et tosifret millionbeløp, ifølge NTB.

– Løsningen er å øke i skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen. Det er målrettet og vil utløse flere investeringer i vannkraftnæringen, og forutsetter på ingen måte et salg av våre felles vannressurser, sier Andersen, som leder LO-forbundet med 39.000 ansatte innen IKT, elektro og energi, mange av dem innen vannkraft.

Eierskapet

Forbundslederen mener at utvalget også indirekte vurderer det offentlige eierskapet i vannkraften.

– De sier at det offentlige eierskapet er til hinder for kapitaltilgang. Jeg tror det er et håpløst prosjekt å drive opp en debatt om dette, det tror jeg ikke departementet har lyst til heller, sier Andersen til E24.

Utvalgsleder Sanderud avviser at de har ment noe om eierskapet i vannkraften, som også er kjent som konsolideringsmodellen.

– Vi har ikke tatt stilling til det overhodet. Det vi sier, som er et poeng, er at om det er feil ved andre områder enn skatten, så kan ikke det belaste skattesystemet, sier Sanderud, og legger til at det også er en del andre ting enn konsolideringsmodellen som påvirker rammebetingelsene.