Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

Mange krever statsstøtte til grønne tiltak, men klimaminister Sveinung Rotevatn (V) vil være forsiktig med kredittkortet. – Vi kommer oss ikke gjennom det grønne skiftet med subsidier alene, sier han.

Flere økonomer sier til E24 at de frykter et økende press mot staten på å åpne pengekranene og tappe Oljefondet for å få fart på det grønne skiftet.

De frykter at presset kan føre til at også dårlige prosjekter med liten klimaeffekt får støtte.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er enig i at subsidier ikke kan løse alt. Han mener at næringslivet må være med på å dele risikoen med staten, slik at man unngår sløsing.

I tillegg mener han at statsstøtte må kombineres med økte avgifter.

– Vi kommer oss ikke gjennom det grønne skiftet med subsidier alene. Det har vi ikke råd til, sier Rotevatn til E24.

– Min holdning er veldig klar. Jeg er for å støtte gode prosjekter, men vi må ikke gi fri tilgang til kredittkortet. Vi må ha beintøffe krav om at private bidrar selv og også tar risiko, sier Rotevatn.

Mener det trengs økte avgifter

Flytende havvind er én teknologi som mange aktører ønsker å støtte med milliarder av kroner. Rotevatn sier at slik teknologi vil bli mer attraktiv hvis forurenserne må betale mer for å slippe ut CO₂. Høyere avgifter kan gjøre at prosjektene kommer av seg selv, påpeker han.

– Det er ikke så populært å stå for, men det er uendelig mye mer effektiv politikk enn å bare subsidiere, sier han.

Regjeringen foreslo nylig i sin klimaplan at CO₂-avgiften skal tredobles til 2.000 kroner tonnet innen 2030, noe som blant annet vil gjøre flybilletter dyrere og ramme oljebransjen.

– Sterkt og vedvarende press

Rotevatn sier at han opplever et kraftig press mot regjeringen for å åpne lommeboken til grønne tiltak.

Samtidig har regjeringen møtt motstand mot økte avgifter.

– Jeg oppfatter et sterkt og vedvarende press på å subsidiere grønn teknologi, og opplever tilsvarende motstand fra det meste som kan krype og gå mot å faktisk skattlegge fossil energi, sier statsråden.

Den siste tiden har det kommet en rekke nye krav om statlige milliarder til grønne formål:

• SV ønsker opp mot 55 milliarder til en statlig grønn investeringsbank
• Zero ønsker 25 milliarder til fornybar energi i utviklingsland
• Næringslivet ønsker milliardstøtte til prosjekter som havvind, elektrifisering av industrianlegg og CO₂-rensing

Se en liste over eksempler på grønn statlig pengebruk og krav om milliardstøtte nederst i saken.

Rotevatn mener at det ikke hjelper om regjeringen støtter grønne løsninger hvis fossile løsninger fortsatt er billige. Regjeringen har møtt motbør fra blant andre Frp og Senterpartiet etter sitt forslag om å øke CO₂-avgiften kraftig, noe som kan gi dyrere bensin, diesel og flybilletter.

– Regjeringens tilnærming er at vi gir støtte til grønne løsninger der vi ser grunn til det, men vi må også prise CO₂. Det er ikke nok å støtte det nye, vi må også fase ut det gamle. Derfor er det å fase ut fossil energi viktig, sier han.

Mange banker på døren

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger etterlyser grundige samfunnsøkonomiske vurderinger av hvilke prosjekter staten skal støtte, for å sikre at de er lønnsomme for samfunnet som helhet, og unngå sløsing og dårlige prosjekter.

Rotevatn mener at regjeringen gjør grundige vurderinger før den går inn med statsstøtte. Han lener seg blant annet på statlige Enova.

– Det er ikke mangel på folk som banker på min dør med prosjekter som de mener er superlønnsomme og kan skape tusenvis av arbeidsplasser, hvis de bare får noen milliarder fra staten først, sier Rotevatn.

– I disse spørsmålene er jeg legmann, og det er viktig at aktører som Enova gjør grundige vurderinger av prosjektene. Det er ingen god idé at statlige milliarder skal gå til dem som har klart å sikre seg flest møter med viktige politikere før statsbudsjettet skal legges frem, sier han.