Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE

NVE har 300 søknader fra aktører som vil koble seg på kraftnettet. Nå ber de om mer forarbeid for å unngå flaskehalser i det grønne skiftet. – Det er kø i innboksen, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) merker at det grønne skiftet er i gang.

Det strømmer inn planer om batterifabrikker, hydrogenanlegg, datasentre og andre som vil koble seg på kraftnettet, ofte med betydelig forbruk.

Nå vil NVE ha hjelp fra søkerne for å sikre at lokale forhold er avklart på forhånd, slik at saksbehandlingen kan gå raskest mulig.

– Med smått og stort så jobber vi med om lag 300 konsesjonssøknader. Det er en sterk økning, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Økt med 50 prosent

NVE anslår at søknadsmengden har økt med 50 prosent sammenlignet med mengden for noen år siden.

Pågangen øker arbeidsbyrden for de 15 ansatte i nettseksjonen i NVE. Mange søknader krever også svært mye arbeid fordi de er på et tidlig stadium og lokale forhold ikke alltid er avklart.

– Hvorfor er det så stor pågang?

– Bakteppet er elektrifiseringen av Norge, og som nå er i gang. Det handler både om politiske ambisjoner om å elektrifisere transportsektoren og petroleumssektoren for å kutte klimautslipp, i tillegg til en rekke kommersielle initiativer for verdiskaping og grønn industri. Alt dette krever kraft og nett, sier Lund.

Vil prioritere godt forarbeid

NVE har en bønn til aktørene som søker om å få koble seg på elnettet. De ønsker at aktørene skal gjøre mer forarbeid slik at NVEs byrde blir redusert.

– Derfor sier vi at for at vi skal bruke vår tid og våre ressurser mest mulig effektivt, så vil vi prioritere de sakene der det forarbeidet er gjort, sier Lund.

– Aktørene bør ha avklart med kommunen om reguleringsplan og med nettselskapet at det er nettilgang, og det bør legges en plan for nettilgang hvis det mangler. Dette vil gjøre det lettere for oss å behandle sakene, slik at det ikke blir kø hos oss, sier Lund.

Noen prosjekter er også kontroversielle. Da må det gjøres et arbeid lokalt for å sikre at prosjektene kan realiseres. NVE bruker mye tid og krefter på å veilede aktører som er på et tidlig stadium.

Kan ta årevis

Det er strenge krav til saksbehandling for nettutbygginger. Det kan ta år å behandle søknader, og i tillegg tar det ofte mange år for nettoperatøren Statnett eller regionale og lokale nettselskaper å bygge ut større kraftlinjer.

– Store, komplekse saker kan ta flere år å behandle. I dag kan det ta flere måneder å komme i gang med å behandle en sak, fordi det er kø i innboksen. Gjør aktørene fotarbeidet selv først, så gjør de jobben vår enklere, sier Lund.

– NVE kan bli en flaskehals i det grønne skiftet?

– Dette er et lite bidrag for å hindre at vi blir det, sier NVE-sjefen.

Flere initiativer øker nettbehovet

Når flere vil koble seg på nett og bruke mye strøm, vil det også påvirke NVEs analyser av behovet for kraft og nett fremover.

– Det er ganske stort. Vi gjorde en analyse i fjor høst som så på en økning i kraftforbruket på 23 terawattimer til 2040, gjennom elektrifisering av sokkelen, nytt industriforbruk og elektrifisering i transportsektoren, sier Lund.

– Da anslo vi behovet for nettinvesteringer til 9–16 milliarder (se tabell). Men bare siden da har det kommet en bråte nye initiativer til elektrifisering, både på sokkelen og på land, og planer om nye industriprosjekter, sier han.

– Kan fort bli en flaskehals

Flere aktører har advart om at manglende nettutbygging kan bremse nye grønne jobber, inkludert aktører på Mongstad og i industrien i Grenland.

– Nettutbygging kan fort bli en flaskehals. Én ting er selve saksbehandlingstiden i NVE. Men en viktig grunn til at sakene trenger lang tid er regler knyttet til lokal involvering. Det tar også lang tid å bygge nettlinjer. Noe av dette kan effektiviseres, men vi kommer nok ikke fra at beslutninger om nett og utbygging av nett er noe som vil ta tid, sier Lund.

NVE har de siste årene lagt frem omstridte forslag om endringer i nettleien, for å påvirke folk og bedrifter til å justere forbruket bort fra «rushtiden» på morgenen og ettermiddagen. Lund minner om at slike grep kan redusere behovet for nye kraftlinjer.

– Noen utbygginger er også veldig kontroversielle, som vi i sin tid så i Hardanger, mens andre er ukontroversielle. Derfor er det også viktig at vi sørger for å utnytte det nettet vi allerede har best mulig. Da kan vi spare oss for økt nettleie og unødvendige naturinngrep, sier han.