Klimaverstingen vil bli strengere regulert – regjeringen vil vente: – Håpløst

Byggebransjen vil at regjeringen skal stille krav til mer ombruk i nybygg. Men regjeringen mener ombruksmarkedet ikke er modent. – Høna- og egget-problematikk, sier byggebransjen.

– Vi etterlater oss stygge hull i jorden, sier Nicolai Riise til E24.

Riise er utdannet arkitekt og er konsernsjef og partner i MAD arkitekter. Han jobber i en bransje som er klimaversting, både i Norge og globalt.

Totalt står byggebransjen for 40 prosent av verdens energiforbruk, klimagassutslipp og råvareuttak, ifølge Sintef.

E24 møter han i arkitektkontorets kafé, hvor alt er bygget med ombruksmaterialer. Selv kaffekoppen er laget av avfallsleire fra en utgraving til et garasjebygg.

– Men det ble en svindyr kopp, innrømmer han.

I lang tid har Riise tatt til orde for mer ombruk og mindre riving i byggebransjen.

Men han opplever at den økonomiske modellen gjør det mer lønnsomt å rive og bygge nytt, enn å bevare og bruke om. Derfor må bransjen bli strengere regulert, mener han.

Riise har bransjeorganisasjoner som Grønn Byggeallianse og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, trygt i ryggen.

Likevel er regjeringen avventende til å stille krav til ombruk, og stemte nylig ned et representantforslag fra Høyre om å fase inn krav om ombruk i nybygg og ombygg innen 2025.

– Det er defensivt, håpløst, meningsløst. Regjeringen burde virkelig tatt tak i dette her, sier Riise.

Materialer fra et bombet bygg

Ombruk i byggenæringen betyr å bruke gjenbrukte eller resirkulerte materialer i stedet for å bruke nye ressurser i byggeprosessen. Dette kan bidra til betydelig reduksjon av både avfall og klimaavtrykket.

– Bare med å bevare bygningskonstruksjonen har du spart klimaet for halvparten av utslippene i et nybygg, sier Riise.

Han peker på noen glasselementer i taket i Kristian Augusts gate 13 i Oslo.

– Disse er hentet fra Tøyenbadet, sier han.

Kontorbygget, kjent som KA13, er ifølge Riise et av verdens første nybygg der hele 80 prosent av byggematerialene ombruk.

KA13 sto ferdig i 2021 og består av materialer fra 25 donorbygg. Branndører fra «PWC-bygget» i Bjørvika, fasadeplater fra St. Olavs hospital i Trondheim og hulldekker fra Regjeringskvartalet, for å nevne noe.

– Vi har bevist at vi kan ombruke materialer fra et bombet bygg, sier Riise.

KA13 er prestisjeprosjektet til byggherren Entra, leietageren Spaces og arkitektfirmaet MAD. Målet var å vise hva som var mulig å få til med ombruk og hvilke utfordringer som lå i veien.

Men å gjennomføre ombrukseksperimentet, viste seg å være enda mer utfordrende enn ventet.

– Vi har tråkket opp mange nye stier, sier Riise.

KA13s prosjekteringskostnader ble 15 prosent dyrere enn det ville blitt med nye materialer, til tross for at ombruksmaterialene var billigere enn nye.

– Bransjen trygler om å bli regulert

Ifølge Entra, som var byggherre på KA13-prosjektet, var det mangel på et velfungerende ombruksmarked som drev kostnadene opp.

«I og med at vi vet hvor omfattende dette er, og at det foreløpig ikke er en velfungerende markedsplass for brukte byggevarer, så vil vi nok ikke gå i gang med så omfattende grad av ombruk i dag», skriver Entra i en e-post til E24.

Likevel vil stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) stille krav til at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekt må ha en «andel ombrukte, gjenvunne og fornybare materialer fra 2025».

– Dersom jeg hadde møtt motvilje i bransjen hadde jeg vært mer tvilende, men jeg opplever at bransjen trygler om å bli regulert, sier Tybring-Gjedde (H) til E24.

– Vi må utløse endringer og innovasjon i markedet. Da klarer man å få til større omstilling. Å varsle at det kommer krav vil det få fart på utviklingen, sier hun.

– Å stille krav til ombruk, dersom markedet ikke er modent, kan føre til dyrere bygg?

– Dette trenger ikke å bety økte kostnader. I fremtiden kan det bety lavere utslipp og lavere kostnader, slår hun fast.

Hvor stor andelen ombruk det skal stilles krav om, kommer hun ikke med forslag om. Den jobben legger hun på regjeringen.

En container mot avfall

Byggenæringen etterlater seg rundt to millioner tonn avfall hvert år, ifølge SSB. Mesteparten kommer fra rundt 12.000–20.000 bygg som rives årlig, men mye av avfallet er også helt nytt.

På Frysjaparken i Oslo, hvor Veidekke, Obos og Stor-Oslo Eiendom bygger et flunkende nytt nabolag, står et lite stykke ombruksinnovasjon. Oslos første ombrukscontainer.

Denne skal forhåpentligvis bli full av overskuddsvarer fra byggeprosjektet.

– Særlig på slutten av byggefasen ser vi at det er overskuddsvarer som er fint å kunne gi bort eller selge for en billig penge, sier anleggsleder Joachkim Fåberg i Veidekke.

Containeren åpnet forrige uke, med næringsministeren til stede for å klippe en grønn snor. Inni ligger det allerede fem flunkende nye balkongdører, som noen hadde feilbestilt på grunn av en feil på tegningen.

– Vi oppfordrer alle til å putte varer det ellers ville kastet inn i containeren, sier han.

– Så det meste som havner inni her er helt nytt?

– Jaja.

– Byggebransjen blir jo utfordret på å redusere avfall, og skal vi være med på, sier Fåberg.

Han forteller at de allerede jobber med flere andre bærekraftige løsninger som testes på byggeplassen, som å bruke gjenvunnet betong.

– Knapt nok i startfasen

Sirken er langt fra de eneste som forsøker å legge til rette for ombruk i byggebransjen. Resirquel, Rehub og Tenktre for å nevne noen. Men et felles nasjonalt system for salg av brukte byggevarer, finnes ikke.

Derfor mener statssekretær for kommunal- og distriktsministeren, Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp), at det er for tidlig å stille krav til ombruk.

– Ombruksmarkedet er knapt nok i startfasen og det er få aktører i det, sier hun til E24.

Et viktig aspekt ved et slikt krav er at det skal gjelde hele landet, forteller hun. Så selv om det finnes en del aktører i sentrale strøk, er det ikke nødvendigvis tilgjengelig andre steder i landet.

– Vi kan ikke risikere å måtte importere ombruksvarer, advarer hun.

– Vi importerer allerede nye varer?

–Nå tenker jeg i forhold til de varene som vi produserer selv.

Porsanger Anti forsikrer at regjeringen er i gang med å gjøre byggebransjen mer sirkulær, og nevner en rekke tiltak.

Regjeringen har blant annet innført krav om at nye bygg skal være bygd for demontering. Dersom et eksisterende bygg endres, skal materialene kartlegges for ombruk.

– Det er med på å bygge opp et ombruksmarked, sier hun.

Høna eller egget

Likevel mener både Grønn Byggallianse og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) at byggebransjen kan tåle flere krav.

– Det er høna- og egget-problematikk. Det finnes ikke et velfungerende ombruksmarked nå, men vi tror ikke det kommer på plass om vi ikke stiller krav, sier Katharina Bramslev.

Hun er leder for Grønn Byggallianse, en bransjeorganisasjon med over 400 medlemmer.

– Hvis næringen vil, hvorfor gjør dere ikke ombruk uansett?

– Når det kommer krav kommer det like konkurransebetingelser for alle og man vet at det ikke bare blir enkeltprosjekter. Det må satses stort.

Heikki Holmås, leder for EBA, tror også markedet vil komme på plass innen kravene trer i kraft.

– Det er jeg 100 prosent sikker på at både entreprenørene og industrien vil klare å levere på, sier han.