Skal lede viktig klimatoppmøte: Her sprenger han et kullkraftverk
Lederen for høstens viktige klimatoppmøte COP26 sprengte søndag et kullkraftverk, og sier at endring er mulig. Samtidig gjør planene om et nytt oljefelt at det britiske vertskapet beskyldes for hykleri.
Den britiske statsråden Alok Sharma ble tidligere i år sjef for det viktige klimatoppmøtet COP26 som holdes i Glasgow i november, og får en krevende jobb med å samle verdens land om dramatiske utslippskutt.
I helgen fikk Sharma trykke på knappen da det skotske energiselskapet SSE sprengte deler av kullkraftverket Ferrybridge nær Leeds, som har vært drevet i over 50 år.
SSE er partner med norske Equinor på flere kjempeprosjekter innen havvind og hydrogen, og er også partner for COP26-møtet.
– Det å trykke på knappen for denne sprengningen er et symbolsk øyeblikk for meg, og viser at endring er mulig, sier Alok Sharma ifølge en melding fra SSE.
– Men for å begrense global temperaturøkning og holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde så må hele verden lage planer for å henvise kullkraften til historiebøkene, sier han.
Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker
Dystert bakteppe
Det er knyttet spenning til hva verdens land kan bli enige om på COP26-møtet, etter nok en dyster rapport fra FNs klimapanel om konsekvensene av klimaendringer.
Det internasjonale energibyrået (IEA) la i mai frem et omstridt veikart til nullutslipp. Det forutsetter gigantiske investeringer i blant annet fornybar energi for å erstatte kull, olje og gass.
COP26-møtet har blant annet som mål å utarbeide en regelbok for å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, og sikre 100 milliarder dollar årlig fra rike land til klimatiltak og klimavern i fattige land.
SSE og Equinor vil bygge to britiske kraftverk
Støtter nytt oljefelt
Men det britiske vertskapet for det viktige COP26-klimamøtet beskyldes for hykleri, fordi statsminister Boris Johnson ikke ønsker å stanse planene for oljefeltet Cambo utenfor Shetland. Feltet skal produsere i 25 år.
Blant kritikerne er Tessa Khan i organisasjonen Uplift.
– Boris Johnson vil være en klimaleder, men da må han forstå realitetene i klimakrisen og handle deretter, sier Khan til BBC.
– Det betyr at regjeringen må slutte å dele ut nye borelisenser i Nordsjøen og slutte å si ja til nye uberørte felt som Cambo, sier hun.
Det britiske Naturvernforbundet, Friends of the Earth, har fått over 70.000 underskrifter på et opprop mot Cambo-feltet.
– Den britiske og skotske regjeringen må avslutte den hyklerske støtten til å bore opp hver eneste dråpe, og heller lage en tydelig plan for å dempe utvinningen, omskolere arbeidere og støtte lokalområder som påvirkes av omstillingen, sier Caroline Rance i Friends of the Earth til BBC.
Her kommer Europas største gasskraftverk
– Kan ikke ha en klippevegg
Her hjemme har høstens valgkamp vært preget av klima og kravet fra blant andre MDG om letestans etter olje og gass.
Mens norske Ap støtter videre oljeleting, har MDG påpekt at Aps britiske søsterparti Labour er åpne for en sluttdato for britisk olje- og gassleting. Labour ønsker også å stanse Cambo-feltet.
Men synet i Storbritannia er delt, og den britiske regjeringen både støtter Cambo-feltet og er åpne for flere brønner i Nordsjøen, ifølge BBC.
Statsråd for Skottland David Duguid møtte tidligere i uken Siccar Point Energy, operatør for Cambo. Feltet inneholder lag 800 millioner fat.
– Selv om vår avhengighet av og etterspørsel etter fossile brensler fortsetter å falle, kan vi ikke ha en klippevegg der olje og gass forlates over natten, ettersom de har en rolle å spille i strømforsyningen, for lokale jobber og i å støtte opp under produksjonen av nødvendige varer som medisin, sa Duguid.
Frykter at MDG polariserer klimadebatten: – Vil advare mot den måten å snakke på
Kraftig kutt i kullforbruket
Storbritannia har de siste årene kuttet kullforbruket mye, og landet satser tungt på havvind, fangst og lagring av CO₂ og hydrogen for å nå sine mål.
Det britiske kullforbruket har falt med 96 prosent siden 1970, men en av grunnene er økt bruk av gass. Gassforbruket har tredoblet seg i samme periode, ifølge offisiell statistikk. Gassforbruket nådde imidlertid toppen i 2011 og har siden falt med en drøy fjerdedel.
I juni fremskyndet Storbritannia sine planer om å droppe all kullkraft med ett år, til oktober 2024. Også Tyskland har planer om å fase ut kullkraften, men der er sluttdatoen først i 2038.
Andelen fornybar energi i britisk kraftproduksjon har økt mye. I fjor produserte britene 312 terawattimer (TWh) strøm, hvorav 117,8 TWh var fossil energi. Fornybar energi sto for 134,6 TWh eller 43 prosent, og gikk for første gang forbi fossil strømproduksjon, ifølge offisiell statistikk.
Første døgn uten kullkraft i Storbritannia siden 1800-tallet
Samarbeider med Equinor
Norske Equinor spiller også en rolle i britenes omstilling, blant annet i samarbeid med SSE. Britiske myndigheter har delt ut store midler til grønne prosjekter.
SSE og Equinor har en rekke felles planer:
- Litt over 50 kilometer unna Ferrybridge, i Keadby, skal selskapene bygge et hydrogenkraftverk og et gasskraftverk med CO₂-rensing, som skal bidra ytterligere til den britiske omstillingen
- De to selskapene og italienske Eni bygger verdens største havvindkraftverk Doggerbank, som blir et solid bidrag til britenes planer om 40 gigawatt havvind innen 2030
- SSE og Equinor skal også bygge et av verdens største lagringsanlegg for hydrogen i Aldbrough Gas Storage Facility i Yorkshire
Konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor skrøt i vår av britenes satsing på havvind, som nå følges opp av satsing på CO₂-fangst og hydrogen.
– Nå går de i bresjen igjen, og har satt seg tøffe mål om 10 millioner tonn karbonfangst og fem gigawatt kapasitet på hydrogenproduksjon i 2030, sa Rummelhoff til E24 i mars.
Inngikk bransjeavtale om omstilling
Tross uenigheten om Cambo-feltet så er det lenge siden britenes olje- og gassutvinning nådde toppen rundt årtusenskiftet, og omstilling er derfor et viktig tema.
Den britiske regjeringen inngikk nylig en avtale med olje- og gassindustrien om å omstille til grønn energi og skape 40.000 nye jobber innen lavkarbonløsninger, inkludert hydrogen og CO₂-rensing, frem mot 2050.
Det jobber rundt 147.000 i denne industrien i dag, ifølge avtaleteksten i den såkalte North Sea Transition Deal.
Mot slutten av 2021 skal Storbritannia også si mer om fremtiden for nye olje- og gasslisenser. Landet jobber med å etablere et formelt sjekkpunkt i fremtiden, hvor det skal gå gjennom nye olje- og gasslisenser for å sikre at de er i tråd med landets planer om netto nullutslipp i 2050.
