Rødt vil prioritere kraften strengere

Rødt foreslår strengere prioritering av hvem som skal få norsk strøm, og gir oljebransjen tommelen ned. – Misforstått klimapolitikk, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

– Vi kommer til å fremme et representantforslag om å prioritere kraften vår strengere, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) til E24.

Statnett og andre netteiere har plikt til å koble alle aktører til kraftnettet, med mindre det går ut over driften av nettet. Men dette kan skape problemer når det ikke er nok kraft til alt, mener Rødt.

I dag er det førstemann til mølla for å få koblet til nytt forbruk. Rødt frykter at de som fortjener kraften mest kan havne langt bak i køen. Partiet vil prioritere faktorer som klima, arbeidsplasser og natur.

– Vi vil sette kriterier for Statnetts tilknytningsplikt, hvor prosjekter prioriteres etter sine bidrag til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting. Vi bør ta hensyn til en kombinasjon av disse tingene når vi velger hvem som skal få kraft, sier Marhaug.

– Man kan jo bygge nok kraft så vi har til både elektrifisering av industri og av olje og gass?

– Det tror ikke vi i Rødt er mulig. Vi må innse at jorden har en tålegrense, både for klimautslipp og naturen. Den største trusselen mot naturmangfoldet er arealnedbygging, sier Marhaug.

SV sa denne uken til E24 at de ønsker å prioritere kraften til klimakutt i tungindustrien.

Vil droppe elektrifisering

Elektrifisering av olje- og gassplattformen og utvinning av kryptovaluta er noe av det Rødt vil droppe.

– Elektrifiseringen av sokkelen bør legges i bero, og det bør legges frem en forpliktende plan om hvordan oljebransjen skal nå målene sine uten elektrifisering, som med energieffektivisering eller fangst og lagring av CO₂. Vi vil også forby storskala utvinning av kryptovaluta, sier Marhaug.

Utvinning av kryptovaluta utgjør trolig en relativt liten del av aktiviteten på norske datasentre. Marhaug vil ikke utelukke alle datasentre.

– Jeg er ikke prinsipielt mot lagring av data, men spørsmålet er hvordan man gjør det. Der er det også et spørsmål rundt hvordan man håndtere overskuddsvarme, og hvilken type data man skal lagre, sier hun.

– Misforstått klimapolitikk

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er skeptisk til å prioritere ned kraft til norsk sokkel.

– De største utslippskuttene kommer jo ved å elektrifisere sokkelen. Det er misforstått klimapolitikk Rødt holder på med. Man må behandle industri likt, både olje- og gassbransjen og industrien, sier Aasland til E24.

– Vi må legge til rette for nok kraft og nett. Der har Rødt misforstått, de vil jo avindustrialisere industrien med sin politikk, for de er mot både vindkraft på land og havvind. Selv om de vil gjøre noe innen energieffektivisering så blir det puslerier sammenlignet med det som er ventet av nytt forbruk, sier han.

Kritikk mot Melkøya og TikTok

Bakteppet for Rødts forslag er utsiktene til kraftig økt strømforbruk, samtidig som det bygges ut lite ny kraft. Det har fått Statnett til å advare om mulig kraftunderskudd innen 2027. Regjeringen ønsker mer vindkraft på land, vannkraft, solkraft, kraftlinjer og havvind, men det vil ta tid.

– Regjeringen kan snakke om havvind i 2029, men hvis det er fare for kraftunderskudd allerede i 2027 så må vi prioritere strengere hvem som kan få kraft, sier Marhaug.

I det siste har frontene hardnet til mellom ulike aktører som trenger mye kraft: I forrige uke gikk Industri Energi hardt ut mot bruk av kraft til et Tiktok-datasenter. Flere ordførere i Nord-Norge har vært kritiske til Equinors planer om kraftslukende elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest.

– Hvis vi ikke prioriterer kraften, hva skjer da?

– Da får vi problemer med kraftbalansen, sier Marhaug.

– Da vil de første aktørene som har meldt interesse få etablere seg, men da er det ikke sikkert vi klarer å kutte utslippene og klarer å bevare levende lokalsamfunn. Det blir en dårligere styrt samfunnsutvikling i en tid hvor mange allerede føler uro for fremtiden og fremtidens arbeidsplasser, sier hun.

– Ett eller to kritiske år

Aasland åpnet i januar for strengere prioriteringer av kraften, ut fra hvor modne nye prosjekter er. Han vil om kort tid komme med konkrete forslag i en tiltaksplan i kjølvannet av strømnettutvalgets rapport.

– Flere ekspertmiljøer advarer om at det ikke er nok strøm til alle på andre halvdel av 2020-tallet. Frykter du en kamp om kraften?

– Dette handler om hvordan vi lykkes med å bygge ut mer kraft. Går vi mot et kraftunderskudd er det viktig at vi kan ha import. Det å ha et fungerende kraftsystem blir viktig i tilfelle en mer anstrengt kraftsituasjon, og vil gjøre industrien tryggere, sier Aasland.

Han peker på at kraftutfordringene skyldes politikken gjennom mange år. Regjeringen ønsker å håndtere risikoen for kraftmangel ved å sikre raskere nettutbygging og raskere saksbehandling av konsesjonssøknader, i tillegg til at den har gjenåpnet saksbehandlingen av vindkraft.

– Vi kan få ett eller to kritiske år, men jeg er overbevist om at vi klarer det. Det som er dramatisk er hvis vi mister muligheten for import når vi trenger det. Hele kraftsystemet vårt har vært avhengig av import når det har vært lite vann i magasinene, eller i områder med anstrengt situasjon, sier Aasland.

– Gir ikke mening

Benedicte Solaas er direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Offshore Norge. Hun er kritisk til Rødts forslag om å nedprioritere elektrifisering av olje- og gassanlegg.

«Med de prioriteringene Rødt vil legge til grunn gir det ikke mening å legge bort et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene i 2030. Uten elektrifisering av deler av sokkelen blir det både vanskeligere og dyrere og nå norske klimamål», skriver Solaas i en e-post til E24.

Hun mener at elektrifiseringsprosjektene gjennomgående er rimeligere enn mange tiltak i andre sektorer, og at de både er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme.

«Hvert enkelt prosjekt vurderes hver for seg etter forventninger om fremtidig karbonpris, kraftsituasjonen og feltets levetid før det eventuelt besluttes å elektrifisere. Elektrifisering av sokkelen gir ikke bare utslippskutt i Norge, men også globalt», skriver hun.

«Prosjektene som er gjennomført er lønnsomme og kraften brukes like effektivt som når prosjekter elektrifiseres i landbasert industri og transportsektoren», legger hun til.

Offshore Norge etterlyser større tempo på havvind for å sikre nok kraft. Blant annet ønsker Equinor å bygge ut flytende havvind i Troll-området, men regjeringen har ennå ikke bestemt seg.

«Vi må jobbe sammen for å løse den krevende kraftsituasjonen», skriver Solaas.