Equinors sjeføkonom i fersk rapport: – Dagens klimatiltak er i langt ifra nok

Verden satte ny rekord i utslipp av klimagasser i fjor og hvis ikke nye drastiske tiltak blir gjennomført, vil det bare bli vanskeligere og vanskeligere å nå klimamålene, konkluderer Equinors sjeføkonom i en fersk rapport.

– Dagens situasjon går litt i forskjellig retning. I én bærekraftsdimensjon leverer vi mer og mer energi til stadig flere, og det er stadig færre uten elektrisitet i verden. Det er bra, men verdens energietterspørsel vokser på en slik måte at CO₂-utslippene i verden dessverre fortsetter å øke, sier sjeføkonom i Equinor, Eirik Wærness, i ukens episode av E24-podden.

– Dette skjer til tross for at vi ser en fantastisk vekst i ny fornybar energi og stadig mer elektrifisering av transportsektoren (...) Hvis vi skal innrette energirelaterte CO₂-utslipp på en slik måte at vi når klimamålene må det en dramatisk omlegging til, som vi dessverre ikke ser spor av nå, fortsetter han.

Konklusjonene kommer frem i Equinors prognoserapport Energy Perspectives – der de viser ulike scenarioer frem mot 2050.

Det vises mulig utvikling i energiforbruk, utslipp, samt økonomisk og teknologisk utvikling. Wærness og resten av analyseteamet som har utarbeidet rapporten, jobber uavhengig fra resten av Equinor, og selskapets ledelse bruker både deres og andres analyser når de skal fatte beslutninger og velge strategi.

– For å nå ambisjonene fra Paris (i klimaavtalen, journ.anm.) må vi se toppen av oljeetterspørselen snart, skriver Wærness i rapporten.

Han sier at fornybar så langt i stor grad har kommet på toppen, og at dagens klimatiltak langt ifra er nok til å holde verden under to gradersmålet.

– Sånn sett går det i feil retning. Forbruket av olje, gass og kull fortsetter å øke.

Som i tidligere rapporter tegnes det opp tre forskjellige scenarioer: Fornybar, reform og rivalisering – som varierer fra at verden når klimamålene til at utviklingen går i helt feil retning.

Skal klimamålene nås må man blant annet øke andelen sol- og vindkraft i verden fra 7 til 50 prosent fra 2018 til 2050, og andelen elbiler må opp fra dagens nivå på under én prosent til rundt 90 prosent.

Oljeetterspørselen i disse tre scenarioene varierer fra 52 til 118 millioner fat, mot 59 til 122 millioner i fjorårets rapport. 52 millioner fat i det grønneste scenarioet innebærer en halvering av dagens oljeproduksjon, men selv da er det plass til nye olje- og gassfelt, ifølge sjeføkonomen:

– Grunnet naturlig nedgang er ikke eksisterende olje- og gassfelt nok for å møte denne etterspørselen. Nye ressurser må derfor hentes opp, selv i et scenario der man ligger godt innenfor togradersmålet, skriver Wærness i rapporten.

I E24-podden forklarer han at hvis man stanser all ny boring og leting vil dagens felt globalt produsere rundt 25 millioner fat per dag i 2050, altså om lag halvparten av det de skisserer verdens oljeetterspørsel er i det grønneste scenarioet.

Hør E24-podden: – Dagens klimatiltak er langt ifra nok

Mange usikkerhetsmomenter

Torsdag møter Wærness blant andre Per Espen Stoknes, førsteamanuensis ved BI og vararepresentant for Miljøpartiet de grønne på Stortinget, til debatt på Litteraturhuset i Oslo.

– Det er flott at Equinor lager slike scenarioer, og det viser at i hvert fall noen i Equinor er villig til å gjøre langsiktig tenkning (...) men dette er i hovedsak tre ganske like scenarioer som er ganske ensfarget. Jeg opplever at dette er scenarioer som er laget for å underbygge og forsterke strategien og forretningsmodellen Equinor har, sier Stoknes i E24-podden.

Han mener de ikke har et scenario som fullt ut tar innover seg den teknologiske utviklingen han mener nå skjer.

Wærness er helt åpen på at det prognosearbeidet de gjør innebærer stor usikkerhet, rett og slett fordi det er så mange ulike faktorer som kan utvikle seg i forskjellig retning.

Priser på batterier, teknologiutvikling, fremdriften av prosjekter for fangst og lagring av CO₂ og hvordan land samarbeider om klimapolitikk er blant usikkerhetsmomentene.

Det er også hydrogen, som blir viet oppmerksomhet i rapporten. Både store bilprodusenter og nye aktører som amerikanske Nikola, samt norske Nel, satser tungt på å utvikle dette som et alternativ.

Hvis hydrogen blir konkurransedyktig og slår an vil det kunne påvirke prognosene for blant annet drivstoff kraftig, påpeker Wærness i rapporten.

– Kan hydrogen være en slags joker?

– Vi tror hydrogen kan være nødvendig i de delene av energisektoren der det er vanskelig å erstatte dagens bruk av fossile brensler med batterier. Det er særlig i de tyngste delene av transportsektoren og deler av prosessindustrien, sier Wærness.

– Men hydrogen er noe som må lages, enten gjennom elektrolyse (...) som er dyrt og ineffektivt å gjøre. Men får man altfor mye fornybar energi kan man bruke det. Den andre måten er å bruke naturgass (...) men utfordringen der er at man trenger karbonfangst og lagring, for når man produserer hydrogen fra metan så får man CO₂, fortsetter han.

Hør E24-podden: – Dagens klimatiltak er langt ifra nok

– En våt drøm i oljebransjen

At det i verden fortsatt er plass til et oljeforbruk på 52 millioner fat per dag i 2050 mener MDG-politiker og førsteamanuensis ved BI, Per Espen Stoknes, er altfor høyt.

Han mener Equinor bommer ved at de ikke legger til grunn en større vekst i elektrisitetsforbruket, som altså kan erstatte mye olje- og gassbruk:

– Ser man på elektrisitetsgenereringen de legger til grunn så varierer den lite, så de ignorerer hovedsubstituttet, nemlig elektrifiseringen (...) altså en potensielt disruptivt endring, sier Stoknes.

– Så du mener at verden ikke vil trenge selv det minste anslaget med olje?

– Ja, at vi skal bruke 50 millioner fat olje per dag i 2050 er en våt drøm i oljebransjen. Det minner meg om hvordan man på 1900-tallet forutså et enormt behov for hestekjerrer, men på bare en 13 år så man overgangen til privatbilen, sier Stoknes.

Han mener man særlig undervurderer endring på noen nøkkelområder.

Først innen bygg, der overgang til LED-pærer, bedre isolasjon og installasjon av solceller vil dramatisk redusere energibehovet. I tillegg vil selv små batterier i hus, for eksempel batterier som tidligere er brukt i elbiler kunne gi nok lagring slik at man sammen med solceller i stadig større grad får et kraftsystem som er mindre og mindre avhengig av sentral produksjon som i dag.

For det andre mener han at man innen mobilitet vil få en stor reduksjon i energibehovet når man går fra for eksempel en diesel-SUV til elbil eller elsykkel:

– Da får man en 90 prosent reduksjon i energibehovet for å komme seg fra A til B. Ser man på en dieselbil går to tredjedeler av energien i dieselen rett ut av eksosrøret til varme og støy, sier Stoknes.

Det siste han peker på er matproduksjon, der han mener det i dag sløses mye energi, gjødsel og andre ressurser i blant annet kjøttproduksjon.

– Kombinerer man disse faktorene med en eksponentiell vekst i sol- og vindenergi og kraftig fallende batteripriser vil det endre bildet dramatisk. Vi står på kanten av en stor nedoverbakke, sier Stoknes.