Hydro har sikret seg sol- og vindkraft for flere tiår

Norsk Hydro er Europas nest største innkjøper av sol- og vindkraft på langsiktige avtaler. – Jeg tror flere vil få øynene opp for dette, sier Hydros energidirektør Arvid Moss.

Fallende kostnader og ønske om bærekraftig energiforsyning har vekket interessen for vindkraft hos aktører som bruker mye kraft, inkludert Google og Facebooks datasentre – og norske smelteverk.

Nest etter Google er det Norsk Hydro som er Europas nest største kjøper av fornybar energi på langsiktige kontrakter, ifølge en oversikt E24 har fått av Bloomberg New Energy Finance (BNEF) fra 2007 til i dag.

Tallene er tidligere omtalt i Wall Street Journal.

På listen over de som har handlet mest vindkraft på lange kontrakter i Europa, er også Alcoa, Amazon og Facebook. Flere av disse har inngått langsiktige leveringskontrakter med norske vindkraftverk.

Hydros direktør for energi Arvid Moss sier at aluminiumsprodusenten så langt har inngått fem langsiktige avtaler for leveranse av vindkraft, for totalt 4,5 terawattimer (TWh) per år (se faktaboks).

– Det er fem forskjellige avtaler så langt, både i Norge og Sverige, sier Moss til E24.

– Sikre alle hensyn

Moss påpeker at de langsiktige avtalene i vindkraften først og fremst har vært en løsning for å sikre finansiering av prosjekter, og at både utbyggerne, eierne og kjøperne av kraften oppnår det de ønsker.

– Det er noe annet å inngå en langsiktig avtale med noen som allerede har et ferdig kraftverk. Når du står der med et prosjekt og trenger partnere og rådgivere og investorer, så trenger du en pakke som kan sikre alle hensyn, sier Moss.

– Ved å inngå langsiktige kraftavtaler med en solid avtaker som Hydro kan utbyggerne sikre seg god finansiering til lav rente, mens eierne får solid avkastning, og vi sikrer oss kraft til konkurransedyktige priser, legger han til.

Stabil avkastning er selvsagt gull verdt for aktører som skal få folks pensjonspenger til å yngle i en tid med lave renter, hvor investeringer i rentepapirer er ventet å gi relativt lav avkastning.

For Hydro gir disse avtalene også læring. Selskapet ønsker å drive flere vindparker selv.

– Vi får klimavennlig og konkurransedyktig kraft, og så lærer vi masse av det. For oss i Hydro er dette også en læring i å utvikle nye energikilder. Det vi har lært i Norge og Sverige, kan vi bruke andre steder i verden, sier Moss.

Har skutt fart

Salget av langsiktige kraftavtaler (power purchase agreement, eller PPA) til blant annet teknologibransjen og industrien har skutt i været de siste årene, ifølge Bloomberg NEF. Globalt har USA gått foran.

I Europa har det skjedd mye i Norden, med kjøpere som Facebook og Google, Hydro og Alcoa. Også Elkem har sikret seg noe vindkraft.

Mellom 2016 og 2019 har disse aktørene inngått langsiktige kjøpsavtaler for en kapasitet på rundt 1.900 megawatt, ifølge tallene fra Bloomberg NEF.

– Selskaper som Google og Facebook har inngått kontrakter i land som Danmark, Sverige og Norge. Grunnen til at Norge har vært tidlig ute, er at det er gode vindforhold her, og fordi vannkraften vår kan balansere vindkraften, noe som gjør at kostnadene er lave, sier Moss.

– I Europa har fornybar energi i større grad blitt bygget ut gjennom offentlige auksjoner. Jeg tror flere vil få øynene opp for dette etter hvert som prisene faller. Vi ser også noe lignende i Brasil. Det går fra offentlige auksjoner og gradvis over til bilaterale avtaler mellom selgere og kjøpere av kraft, sier han.

– Det begynte med Fosen

Allerede i 2016 inngikk Norsk Hydro sin første kontrakt i dette markedet, da med Credit Suisse og de andre eierne av selskapet Nordic Wind Power. Dette bidro til å utløse byggingen av et av Europas største vindprosjekter på over 1.000 megawatt i Trøndelag.

– Det begynte med Fosen-prosjektet, sier Moss.

Mellom 2012 og 2015 hadde Hydro inngått noen langsiktige kontrakter med vannkraften for å sikre seg forsyning blant annet til smelteverket på Husnes.

– Det var synlig i markedet at vi ønsket å sikre oss kraft, og vi skulle fornye kontrakter i forbindelse med at en Statkraft-avtale gikk ut. Samtidig stod utbyggerne på Fosen litt fast, fordi de ikke fikk prosjektet sitt til å gå i hop, sier Moss.

– Vi fikk henvendelser fra Credit Suisse og utbyggerne, og brukte tid på å utvikle den første modellen for kommersielle vilkår, ansvar og risiko. Når vi først hadde gjort dette arbeidet på Fosen, hadde vi konseptet klart og kunne gå raskere frem i senere prosjekter, sier han.

Inngikk kontrakt på 29 år

Norsk Hydro har tradisjonelt inngått langsiktige kraftkontrakter med vannkraftbransjen, men flere av vindkraftkontraktene er enda mer langsiktige. Selskapet undertegnet i 2018 en avtale med tidenes lengste varighet, 29 år.

– Grunnen til at kontraktene er så lange på vind er at det også har vært den beste løsningen for dem som skal selge kraften, for da har de inntektssikkerhet til anlegget er nedbetalt, sier Moss.

Hydro ønsker å sikre konkurransedyktig kraft til smelteverkene, som har en levetid på mange tiår. Vindkraft er konkurransedyktig, men Moss vil ikke si om den er billigere enn vannkraft.

– Jeg kommer ikke til å si noe om det, sier han.

Mange innkjøp

I 2018 skrev E24 at Facebook har kjøpt kraft på langsiktig kontrakt fra Luxcaras vindprosjekter i Bjerkreim-området, mens Google kjøper kraften fra Blackrock-eide Tellenes vindkraftverk i Rogaland.

I tillegg har det sveitsiske kraftselskapet Axpo avtalt å kjøpe strømmen fra Luxcaras vindprosjekt i Egersund.

Aluminiumsprodusenten Alcoa har avtalt å kjøpe kraft på langsiktig kontrakt fra Guleslettene i Vestland, Nordlicht i Troms og Øyfjellet i Nordland, hjulpet av statlige garantier fra GIEK.

– Det som har skjedd her i Norge og Sverige de siste 4-5 årene har vært veldig positivt for klimaløsninger i hele Europa, ved at man ser at flere aktører kan finne sammen og utløse prosjekter som er lønnsomme for alle parter, sier Moss.