Huseierne bekymret for dyr strøm: – Trykket på boligeierne har økt

Den dyreste strømmen på flere år bidrar til økt trykk på huseierne, advarer Huseiernes Landsforbund. I verste fall kan det bli mer krevende å holde seg med bolig, frykter de.

Strømregningen har svidd mer enn normalt i høst, etter en tørr sommer.

Så langt i vinter har strømprisen holdt seg høyere enn det som har vært vanlig i tidligere år.

Noe av årsaken til de høye prisene er at klimapolitikken i EU begynner å bite, og at prisen på CO₂-kvoter i EU har steget.

Ekspertene tror at strømprisen kommer til å svinge mer enn før.

Les mer: Venter fortsatt høy strømpris: Kan få flere pristopper

Håper på mild vinter

Huseiernes Landsforbund konstaterer at organisasjonens 225.000 medlemmer må forberede seg på høyere strømregning i vinter enn i tidligere år.

– Vi får krysse fingrene for at det ikke blir en altfor kald vinter, sier kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund til E24.

Mandag var kraftleddet i strømprisen oppe i over 60 øre kilowattimen.

Torsdag ligger den på rundt 52 øre, ifølge Nordpool.

I tredje kvartal var prisen i snitt 55 øre kilowattimen, mens strømkundene betalte 1,23 kroner kilowattimen inkludert nettleie og avgifter.

Det var 30 prosent mer enn i samme kvartal i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Huseiernes Landsforbund peker på at rundt fire av ti kroner på strømregningen går til offentlige avgifter som merverdi- og elavgift.

– Det er viktig at vi fremover følger med på disse avgiftene, for å unngå for høyt trykk på husholdningene, sier Pihl.

Større svingninger

Både NVE og Statnett har advart mot at strømprisen vil svinge mer enn før.

Det kan også bli flere pristopper, i takt med at europeisk klimapolitikk strammes til ytterligere, og det blir mer sol- og vindkraft i systemet. Huseierne vil gi forbrukerne større mulighet til å styre sitt eget forbruk.

– Det bør også innføres spotpris med timeavregning på strømprisen. Det å sikre at forbrukerne får god oversikt over prisen per time vil gjøre at de kan legge opp forbruket etter prisene. Når man ser at prisene blir lavere etter klokken fem, så kan man for eksempel vente med klesvasken, sier Pihl.

Organisasjonen er også bekymret for NVEs planer om en effektskatt som skal begrense toppene i folks strømforbruk. Denne kommer i tillegg til en varslet økning i nettleien på rundt 30 prosent fordi nettselskapene skal forsterke nettet for 140 milliarder kroner frem til 2025.

– Nå har man også fått avanserte dataverktøy i hus gjennom de automatiske strømmålerne, som man kan bruke til å analysere forbruket, også på distrikts- og landsbasis. Da mener vi at man kan vente med NVEs planlagte innføring av effekttariffer, som vi tror vil øke strømregningen for folk flest, sier Pihl.

Frykter samlet trykk

Fortsatt er det gunstig lave renter i Norge, men høyere strømpriser og stigende nettleie vil etter hvert bidra til å øke kostnadstrykket, frykter Huseiernes Landsforbund. I tillegg kommer det flere andre kostnader.

– Det er ikke bare strømprisene og nettleien som er på vei oppover, det samme er kommunale avgifter, og dessuten er renten på vei opp. Trykket på boligeierne har økt, sier Pihl.

– Vi har derfor bedt politikerne om å vurdere det samlede trykket, og ikke bare de enkelte faktorene hver for seg, legger han til.

Indeks over bokostnad

Huseiernes Landsforbund har i år utviklet en bokostnadsindeks, for å forsøke å holde oversikt med hvor mye det koster å bo i de ulike kommunene i Norge.

– Det kommer mange små kostnadsøkninger for tiden, og man sier gjerne at «dette koster bare en kvikklunsj i måneden». Men legger du alle disse kvikklunsjene oppå hverandre så er det ikke ubetydelig, sier Pihl.

– Hvis kostnadene fortsetter å stige, frykter vi at det etter hvert kan true den norske boligmarkedsmodellen, som handler om at de fleste skal ha råd til å eie sin egen bolig, legger han til.

I snitt er boligkostnadene på rundt 100.000 kroner i året hvis man har en enebolig på 120 kvadratmeter, ifølge en rapport Samfunnsøkonomisk Analyse laget for Huseiernes Landsforbund tidligere i høst.

Ifølge rapporten var husholdningenes største utgiftskomponent i fjor rentekostnader, som utgjorde 39 prosent, fulgt av vedlikehold på 23 prosent og energikostnader på 19 prosent. Kommunale avgifter utgjorde i snitt 11 prosent, forsikring 6 prosent og eiendomsskatt 3 prosent.

Over hele perioden fra 2010 til 2017 har bokostnadene økt med 3 prosent. Kostnadstrenden var fallende i årene frem til 2016, en periode da styringsrentene falt fra 1,5 prosent til rekordlave 0,5 prosent, men kostnadene begynte å stige igjen i 2017, ifølge rapporten.