Staten går glipp av avgiftskroner: Så mye kan oljebransjen spare på CO₂-kutt
Prosjekter for å erstatte fossil energi på norsk sokkel med kraft fra land kan spare oljebransjen for opp mot 1,9 milliarder kroner i årlige CO₂-avgifter og CO₂-kvoter, ifølge E24s regnestykker.
Olje- og gassbransjen jobber nå med en rekke prosjekter som skal kutte de direkte CO₂-utslippene på norsk sokkel ved å erstatte gasskraft på plattformene med strøm fraktet med kabel fra land.
Jo mer de lykkes med å unngå utslipp, jo mer slipper selskapene også å betale i avgifter og CO₂-kvoter.
Equinor og andre oljeselskaper kan spare mellom 1,1 milliarder og 1,3 milliarder kroner i årlig CO₂-avgift til staten på nylig installerte og kommende elektrifiseringsprosjekter i Nordsjøen (se faktaboks).
I tillegg vil elektrifiseringen spare selskapene for rundt 600 millioner kroner i CO₂-kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem ETS.
Det viser regnestykker E24 har gjort, basert på offentliggjorte planer for bruk av landstrøm til erstatning av fossil kraft på norsk sokkel i de kommende årene.
Kraftbransjen venter mer ustabile strømpriser: – Ingen grunn til panikk
Siden Troll A fikk landstrøm i 1996 har en rekke plattformer på sokkelen blitt elektrifisert, og flere står for tur. Produksjon av olje og gass krever i dag rundt 8 terawattimer (TWh) landstrøm, 54 TWh gasskraft og 3 TWh oljekraft, ifølge Statnetts rapport «Et elektrisk Norge».
En mengde nye felt skal elektrifiseres de neste årene. Johan Sverdrup som kom i produksjon i oktober har kraft fra land, og ni andre felt i området rundt Utsirahøyden vil også ha strøm fra land innen 2022: Gina Krog, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gudrun, Sleipner, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig.
Oljeministeren bestiller ny strømstudie for norsk sokkel
Dette telles med i regnestykkene
E24s regnestykke tar utgangspunkt i dagens CO₂-avgift og de forventede CO₂-kuttene gjennom elektrifiseringen av ti felt på Utsira-høyden, Troll B og C, Oseberg og Martin Linge-feltet, i tillegg til kuttene gjennom havvindprosjektet Hywind Tampen ved feltene Gullfaks og Snorre.
Elektrifiseringen av disse feltene vil samlet sett gjøre at Norge unngår CO₂-utslipp på rundt 2,6 millioner tonn i året. Til sammenligning slapp Norge ut 52 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Hydro mener Norge trenger vindkraft: – Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd
Regnestykket tar ikke hensyn til CO₂-kutt fra felt som er elektrifisert for lenge siden, som Troll A fra 1996, Gjøa fra 2010, Valhall fra 2013 og Goliat fra 2016.
Det meste av CO₂-avgiften som spares gjelder brenning av naturgass på plattformene. CO₂-avgiften på naturgassproduksjon er på 491 kroner tonnet fra neste år. CO₂-avgiften for oljeproduksjon på sokkelen er på 432 kroner tonnet fra neste år.
Betaler fire milliarder årlig
Å lage en helt nøyaktig sum for hvor mye selskapene sparer i CO₂-avgift grunnet elektrifisering er krevende. Noen prosjekter er allerede elektrifisert, som Johan Sverdrup, mens andre prosjekter ikke kommer på plass før om noen år.
Det er verdt å merke seg at staten og oljeselskapene også kan selge mer gass når gass erstattes med strøm på plattformene. Dette vil gi noe ekstra inntekter for selskapene, og for staten som deleier i mange felt.
Milliardprosjekt kan kutte en tidel av Norges CO₂-utslipp: – Utrolig spennende
Det er også verdt å understreke at CO₂-avgiften uansett bare utgjør en liten del av statens olje- og gassinntekter. En liten prisoppgang vil lett kunne kompensere for bortfallet av innbetalte avgifter. Neste år venter staten en netto kontantstrøm på 245 milliarder kroner fra petroleumsvirksomheten.
Equinor ønsker ikke å kommentere E24s regnestykker om CO₂-avgiften, men opplyser at selskapet samlet betaler rundt fire milliarder kroner i CO₂-avgifter per år.
E24 har også vist regnestykkene til Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet, som ikke har noen kommentarer.
Doble virkemidler mot CO₂
De fleste aktørene i norsk industri og i olje- og gassbransjen er omfattet av det europeiske systemet for handel med CO₂-kvoter, ETS. I dette systemet har kvotene blitt svært mye dyrere de siste årene, og prisen ligger nå på rundt 240 kroner tonnet.
Det aller meste av innenriks flytrafikk og olje- og gassektoren betaler i tillegg CO₂-avgift til staten.
Disse sektorene står dermed overfor en samlet pris på utslipp som nå er på 600–750 kroner per tonn CO₂ for nesten alle sine utslipp, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.
Sparer også på EU-kvoter
Selskapenes CO₂-kutt gjør at de både slipper unna den særnorske CO₂-avgiften, og i tillegg CO₂-kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem ETS.
Tror julestrømmen koster 300 kroner mindre enn i fjor: – Det blir billig å steke ribbe i år
Samlet sparer aktørene 628 millioner kroner i CO₂-kvoter gitt dagens priser, hvis man teller elektrifiseringen av de ti feltene rundt Utsirahøyden i tillegg til Gullfaks, Snorre, Martin Linge, Troll B og C og Oseberg.
Av dette kan Utsira-elektrifiseringen alene spare partnerne for rundt 276 millioner kroner i CO₂-kvoter, gitt en kvotepris på rundt 240 kroner.
Partnerne på Troll B og C sparer rundt 172 millioner årlig i CO₂-kvoter.
Partnerne på Oseberg vil spare 84 millioner kroner i CO₂-kvoter.
Partnerne på Gullfaks og Snorre sparer 48 millioner i CO₂-kvoter.
Partnerne på Martin Linge-feltet sparer også 48 millioner kroner.
