IEA tviler på snarlig kutt i kullforbruket
Kullforbruket globalt økte i fjor, viser ferske tall fra IEA. Forbruksvekst i Asia motvirker kutt i Europa og USA, og IEA venter at forbruket vil holde seg flatt ut 2024.
Etter det mange miljøvernere ser på som et skuffende resultat fra klimatoppmøtet i Madrid, kommer Det internasjonale energibyrået (IEA) nå med tall som viser at den globale kullbruken vil holde seg høy godt ut på 2020-tallet.
Det har vært kraftig utbygging av fornybar energi som sol og vind de siste tiårene, men kullbruken har holdt seg oppe og står fortsatt for 40 prosent av globale energirelaterte CO₂-utslipp, ifølge byrået.
«Kullbruken vil holde seg stabil ut 2024», skriver IEA.
«Økende etterspørsel i India og noen få andre land i Asia motvirker nedgang i USA og EU. Strømproduksjon vil være hoveddriveren av denne dynamikken, men den betydelige veksten i industrielt kullforbruk i Asia vil også ha innflytelse», skriver IEA.
Det kan gjøre det mer krevende å nå de globale klimamålene. FNs klimapanel sier at globale utslipp må falle med rundt 45 prosent frem til 2030 for at verden skal være i rute til å nå 1,5 gradersmålet, et mål som ble fastsatt i Parisavtalen i 2015.
Kull slipper ut mer CO2 enn olje og gass. Produserer du én million britiske varmeenheter (MMBtu) med brunkull, så slippes det ut 97 kilo CO₂, mens tilsvarende energimengde fra diesel slipper ut 73 kilo CO₂ og fra gass 53 kilo CO₂, ifølge amerikanske EIA.
Det var særlig kullkraft som bidro til økningen i det globale kullforbruket i fjor, ifølge IEA. Kull brukes også som brensel i husholdninger og industri, mens kullkraftverkene står for 63 prosent av global kullbruk, ifølge byrået.
De største kullforbrukerne i 2018 (2017):
- Kina: 3.756 millioner tonn (3.719 millioner tonn) – 49 prosent av total kullbruk
- India: 985 millioner tonn (938 millioner tonn) – 13 prosent av total kullbruk
- USA: 614 millioner tonn (642 millioner tonn) – 8 prosent av total kullbruk
- EU: 600 millioner tonn (632 millioner tonn) – 8 prosent av total kullbruk
- Sørøst-Asia: 278 millioner tonn (259 millioner tonn) – 4 prosent av total kullbruk
- Russland: 232 millioner tonn (219 millioner tonn) – 3 prosent av total kullbruk
- Japan: 186 millioner tonn (188 millioner tonn) – 2 prosent av total kullbruk
- Verdens totale forbruk: 7.720 millioner tonn (7.638 millioner tonn)
Kilde: Det internasjonale energibyrået (IEA): «Coal 2019»
Fransk finanskjempe setter sluttdato for kull
Asiatisk kullkraft står sentralt
Kullkraft står for omtrent 40 prosent av kraftproduksjonen i verden og mer enn 40 prosent av klimautslippene, melder Paris-baserte IEA i rapporten «Coal 2019».
Mens bruken av kull faller i USA og EU, stiger den i Asia, påpeker rapporten.
«Selv om flere og flere industriland kunngjør planer om å fase ut kull i årene som kommer, forbruker verden 65 prosent mer kull i dag enn i år 2000», skriver IEA.
«Det er den harde realiteten vi må ta hensyn til når vi balanserer det akutte i å redusere klimautslipp med økende energibehov i mange deler av verden, særlig fremvoksende markeder», skriver IEA.
Denne grønne aksjen er Børsens soleklare vinner: Slik startet Scanships elleville børsrally
Kraftig kullvekst etter Kyoto
Kullet styrket sin rolle etter at Kyoto-avtalen om klima ble inngått. Det forteller Keisuke Sadamori, direktør for energimarkeder og sikkerhet i IEA, på et webinar i forbindelse med «Coal 2019»-rapporten.
– I 1997 da Kyoto-avtalen ble inngått, falt etterspørselen etter kull tre år på rad, og kullets endelikt ble spådd. Men i stedet for å forsvinne, opplevde kull den største veksten noensinne. Kull økte mer i de 14 årene fra 1999 til 2013 enn i de forutgående 90 årene, sier Sadamori.
Fallet i 1997 til 1999 skyldtes blant annet Asia-krisen, og ble derfor ikke varig. Siden har forbruket økt drastisk.
– Da Parisavtalen ble signert i 2015, var det globale kullforbruket 73 prosent høyere enn da det ble enighet om Kyoto-protokollen, sier Sadamori.
Oljefondet bidrar til ny kullkraft som regjeringen vil stanse
Kullkraften passerte 10.000 TWh
I fjor oversteg global produksjon av kullkraft for første gang 10.000 terawattimer (TWh), ifølge IEA. Dette tilsvarer 69 ganger Norges totale kraftproduksjon (145 TWh i fjor).
Kina sto for rundt 4.750 TWh av denne kullkraftproduksjonen, ifølge IEA-rapporten. Totalt brukte Kina over 7.000 TWh strøm i fjor. India er den nest største forbrukeren av kull, og bygger ut kull samtidig med en storsatsing på fornybar energi.
– Skiftet av kull mot Asia blir tydeligere, sier Sadamori.
– Kullkraft i USA og EU28 sto for 3.000 terawattimer bare ti år siden. Dette er halvert til 1.500 terawattimer. Fremtiden for kullkraft og kulletterspørsel avhenger av Asia, sier han.
Et knippe land som står for mye av veksten i kullbruk, som Kina, India, Indonesia, Pakistan, Bangladesh, Filippinene og Vietnam. Her er også kullkraftverkene relativt nye og kan fungere lenge ennå – i snitt er de bare 12 år gamle, påpeker IEA.
«Innføring av fangst, bruk og lagring av CO₂ på mange av Asias unge kraftverk vil være nødvendig for at verden skal havne i rute til å nå de internasjonale målene om klima, luftkvalitet og tilgang på energi», skriver IEA i «Coal 2019».
300 millioner skal utløse mer fornybar energi i u-land: – Klokken tikker
Har falt i 2019
Etter oppgang i fjor har produksjonen av kullkraft falt betydelig i 2019, ifølge IEAs anslag. Det er derimot lite trolig at dette er en varig trend, fordi nedgangen særlig skyldtes lokale forhold.
– Kullkraftproduksjonen vil oppleve sitt største fall noensinne i 2019, sier Sadamori.
– Dette skyldes store fall i Europa grunnet lave gasspriser og høyere CO₂-priser, og lavere vekst i kraftetterspørselen i Kina og India sammen med høy vannkraftproduksjon i begge land, legger han til.
