Krever tiltak for å sikre nok strøm: – Nå ringer alarmbjellene

Fagforeningen Industri Energi er bekymret for kraftsituasjonen, og krever tiltak for å sikre tilgang på billig strøm. – Må begynne med oppgradering av vannkraften, sier leder Frode Alfheim.

Lite vann i magasinene og uvanlig høy strømpris ved inngangen til høsten skaper bekymringer blant forbrukere, politikere og industrien.

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi etterlyser nå tiltak for å sikre industrien fortsatt tilgang på strøm, i en tid hvor kraftforbruket er ventet å øke kraftig på grunn av det grønne skiftet.

– Nå ringer alarmbjellene hos tillitsvalgte og medlemmer hos oss. Konkurransedyktige kraftpriser er en fordel som skal ligge i bunn for norsk industri, sier Alfheim til E24.

Han har noen krav til kraft- og industripolitikken:

• Det må ikke bygges nye utenlandskabler i denne stortingsperioden (frem til 2025)
• Det må bygges ut mer kraft, spesielt oppgradering av vannkraft, og utbyggingen av havvind må fremskyndes
• Kraftbransjen må ikke eksportere for mye nå som magasinfyllingen er uvanlig lav

Ønsker forsiktig krafteksport

Alfheim mener at konsekvensene av de nye strømkablene til Tyskland og Storbritannia må evalueres grundig før man begynner å snakke om Skottlandskabelen Northconnect, hvor behandlingen er satt på pause.

– Jeg tror ikke det kommer noen nye utenlandskabler i denne stortingsperioden. Jeg tror vi kan legge den debatten død, sier Alfheim.

Han er bekymret for at de høye strømprisene skal vedvare, og at vannmagasinene skal tappes for mye ned. Det er fortsatt mye vann igjen, 65 prosent fyllingsgrad, men magasinene har ikke vært så lave på denne tiden av året på mange år.

– Vi har hatt en tørr sommer og høst til nå, og da vil jeg komme med samme advarsel som i 2018 da det også var tørt, og det er å tenke seg om og ikke eksportere for mye, sier Alfheim.

– Vil ikke strømmen bare bli enda dyrere hvis vannkraften holder igjen?

– Dette må gjøres med vett og forstand, men vi må ikke tømme magasinene. Vi har regulatoriske myndigheter som må passe på at vi har en sikkerhet og en selvforsyning, sier han.

– Er du bekymret for rasjonering?

– Nei, jeg må stole på at de som har ansvaret gjør jobben sin. Og så håper jeg på mer regn, sier Alfheim.

Vil ha økt kraftproduksjon

Industri Energi etterlyser også økt kraftproduksjon. Det er ventet en betydelig økning i strømforbruket i årene fremover, men lite kraftutbygging nå som de siste årenes vindboom ebber ut.

Kraftbransjen har etterlyst skattelette i milliardklassen for å sikre noe oppgradering av vannkraften. Nærmere 2030 kan også havvind bidra med kraft. Men det er ventet lite utbygging av vindkraft på land i dette tiåret.

– Vi må ha mer kraftproduksjon hvis vi skal nå Norges klima- og industripolitiske mål. Vi må begynne med oppgradering av vannkraften, og i tillegg fremskynde havvinden, sier Alfheim.

Vindkraft på land er trolig det rimeligste alternativet for ny strøm, men det er omstridt.

– Det er det billigste, men vi begynner ikke med det mest omstridte. Det er gjort grep der for å sikre en bedre utvikling i vindkraft på land, men vi må trå varsomt. Det er viktig at folk har tillit til systemet, sier Alfheim.

Venter økt kraftforbruk

Industri Energi organiserer ansatte innen blant annet kraftkrevende industri og olje og gass, og er opptatt av stabil og langsiktig tilgang til billig strøm.

Norge har i dag en normalproduksjon på 150 terawattimer (TWh), og et forbruk på rundt 135 TWh.

Men kraftkrevende industri som smelteverk, batterifabrikker og hydrogenproduksjon trenger mer kraft. Behovet kan øke med 56 terawattimer innen 2050, anslo industrigruppen Prosess21 tidligere i år. Statsminister Erna Solberg omtalte dette som en debatt med sprengkraft.

Nettoperatøren Statnett har anslått at Norges kraftforbruk vil øke til mellom 160 og 220 TWh i 2050, alt etter hvor omfattende elektrifiseringen av samfunnet blir.

Det trengs blant annet kraft til å elektrifisere plattformer slik at oljebransjen kan oppnå Stortingets vedtak om å halvere utslippene innen 2030. Det kan kreve nye kraftlinjer og økt kraftproduksjon, eller eventuelt bruk av milliarder på energisparing.

– Håper de har rett

I forrige uke sa NVE til E24 at de ikke var bekymret for at det skal bli strømmangel og rasjonering i vinter. Norge har god importkapasitet med de nye kablene, og det kommer vanligvis en del regn på høsten.

– Jeg håper de har rett i det, og at det kommer noen kraftige regnperioder på Vestlandet. Det er vanskelig å styre. Ingenting vil være bedre for energibransjen og industrien, sier Alfheim.

– Vi har en betydelig lavere fyllingsgrad enn vanlig, og vi skal bruke mye kraft i industrien. Jeg tror ikke mange kjøper det at vi skal kunne importere billig kraft nå. Jeg syns synd på britene som sliter med strømtilgangen og må starte opp kullkraftverkene igjen, sier Industri Energi-sjefen.

– Kan være en løsning

Industrikjempen Elkem tok denne uken til orde for å bremse Norges strømeksport, som et kortsiktig tiltak for å sikre at det er vann i magasinene. Men selskapet tror det kan bli behov for ny kraft på sikt.

– Det kan være en løsning på sikt å bygge ut mer kraft for å sikre kraftoverskudd. Men vi mener at restriksjoner på eksport kan være en løsning på kort sikt i en så anstrengt situasjon som nå, sa Elkems kraftdirektør Alexander Strøm Arnesen til E24 tidligere i uken.

Ifølge NVE-sjef Kjetil Lund risikerer vi store variasjoner i strømprisen fremover, med dyr strøm i tørre år som 2021 og billig strøm i år med stort overskudd som i 2020.

NVE-sjefen har også pekt på at det kun er mulig å få oppfylt to av disse tre ønskene samtidig:

• Billig strøm
• Unngå naturinngrep i form av ny kraft og kraftlinjer
• Sikre mer kraft til elektrifisering og ny industri, som batterifabrikker