Setter CO2-fangst på vent etter regjeringens budsjettkutt

Flere CO2-fangstprosjekter står på vent etter at regjeringen barberte 2018-budsjettet. Samtidig melder svenskene sin interesse for et samarbeid.

Det ble feiret i olje- og energidepartementet i vår, da tre aktører ble valgt til å gå videre med sine planer som del av statens milliardprosjekt for CO2-fangst.

Yara, Norcem og avfallsanlegget på Klemetsrud skulle alle fjerne CO2 fra industrianlegg, som siden skal lagres på norsk sokkel.

Les mer: Studerer CO2-fangst tre steder

Nå hersker det usikkerhet om renseprosjektene, etter at regjeringen reduserte neste års bevilgninger til formålet til 20 millioner kroner, fra 360 millioner i år.

Les mer: Full strid etter budsjettkutt: – Det får store konsekvenser

Sementprodusenten Norcem har satt sitt prosjekt på sementanlegget i Brevik på vent, og gjødselsgiganten Yara har gjort det samme på sitt ammoniakkanlegg i Porsgrunn.

Også prosjektet på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo stopper opp hvis de statlige midlene uteblir. Det sier administrerende direktør Eirik Folkvord Tandberg i Fortum Oslo Varme AS, som har overtatt anlegget fra Oslo kommune.

– Vi mener det er viktig at karbonfangst gjennomføres og at vi kommer i mål med de første fullskalaanleggene så vi kan få en full verdikjede for CO2-fangst, sier Tandberg til E24.

– Men vi er selvfølgelig avhengig av at myndighetene bevilger penger til å kjøre prosjektet videre, legger han til.

Svensker viser interesse

Samtidig som usikkerheten råder rundt statens milliardprosjekt for CO2-rensing, meldes det om interesse fra nabolandet. Sverige har satt seg krevende klimamål, og må dermed rense både stålindustri og andre utslippskilder.

– Sverige har verdens mest ambisiøse kuttplaner og skal ha nullutslipp innen 2045. Vi har en del utslipp som det er vanskelig eller umulig å bli kvitt på andre måter. CO2-fangst er en viktig del av løsningen, sier Johan Hultberg, riksdagsmedlem for det svenske høyrepartiet Moderaterna, til E24.

– Men det koster mye, og derfor er det viktig med samarbeid både mellom stat og industri og mellom ulike land. Sverige og Norge ville ha vært en god begynnelse, sier Hultberg.

Avklaring til våren

CO2-rensing er avgjørende for å nå verdens klimamål, ifølge FNs klimapanel. Problemet er at det fortsatt er så billig å slippe ut CO2 at det ikke lønner seg å investere i utstyr for å fange og lagre den. Da må fangsten subsidieres.

En avklaring på statsstøtten kommer trolig til våren. Da skal regjeringen etter planen legge frem et samlet forslag for Stortinget om hvilke prosjekter som bør prioriteres.

Da kommer det trolig oppdaterte anslag for kostnaden av prosjektet, som så langt er på opptil 12,6 milliarder kroner.

– Vi forholder oss til at regjeringen vil gå til Stortinget for å få forankret satsingen på fangst og lagring av CO2, sier Gassnova-direktør Trude Sundset til E24.

– På kort sikt har det skapt usikkerhet, men på lengre sikt kan det være en fordel hvis Stortinget virkelig stiller seg bak det samlede fremlegget som vi nå vil bidra til at skal legges frem for Stortinget, sier hun.

Lagringen tar form

Ser man bort fra usikkerheten, begynner nå visjonen å ta form om et stort nettverk av CO2-rensing i Europa, med lagring på norsk sokkel.

Oljegigantene Statoil, Shell og Total utvikler et mellomlager på Kollsnes i Hordaland, og planlegger et rør til et reservoar i Nordsjøen hvor CO2-en skal lagres.

Les mer: Kollsnes får Statoils CO2-terminal

Statoil håper også på EU-støtte for prosjektet.

Les mer: Statoil håper på EU-penger til CO2-rensing

Ser økende interesse

Gassnova er glade for at svenske politikere er interessert i det norske CO2-fangstprosjektet, samtidig som europeiske aktører som industrien i britiske Teesside og den nederlandske storhavnen Rotterdam også vurderer fangstprosjekter.

– Det å jobbe med CO2-rensing i Norge handler om mer enn å rense norske CO2-utslipp. Det handler om å gå foran og bygge en infrastruktur. Da er det avgjørende at andre ser verdien av å ta i bruk denne infrastrukturen. Det gleder oss å se at denne interessen er økende, også i våre naboland, sier Sundset.

Sundset advarer mot å bare se på hvor mye prosjektet koster.

– Vi må ikke se oss blinde på kostnadene ved å bygge den første infrastrukturen. Klarer vi å skape et marked, vil kostnadene falle, sier hun.

– Dette handler også om verdiskapning i norsk industri, og det å gå foran inn i fremtiden i stedet for å bli dratt baklengs inn i den, sier hun.