Erna med budsjettnyhet: To mrd. til karbonfangst i 2021

Statsminister Erna Solberg (H) sier at regjeringen setter av 2,0 milliarder kroner til karbonfangst og lagring i neste års statsbudsjett. Pengebruken markerer starten på en varslet storsatsing på mange flere milliarder.

Uttalelsen fra statsministeren kom under Unge Høyres landsmøte lørdag. Den omtales av Høyre-folk som tidenes største klimasatsing for norsk industri på et statsbudsjett.

Pengebruken er en del av regjeringens allerede annonserte satsing på karbonfangst og -lagring (CCS).

Se oversikten over alle budsjettlekkasjene som har kommet nederst i saken!

Nyheten kommer nemlig kort tid etter at regjeringen den 21. september annonserte at man går inn for å realisere karbonfangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, i det såkalte «Langskip»-prosjektet.

I tillegg vil regjeringen gi en begrenset støtte til Fortums fangstanlegg på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og man går videre med lagringsprosjektet «Northern Lights» i Nordsjøen.

– Dette er et stort teknologiprosjekt for Norge. Det var viktig for meg å kunne si til Unge Høyre at vi nå gjør en satsing mot en grønn omstilling, sier Solberg til NTB.

– Alle beregninger viser at dersom verden skal nå målene sine så er dette viktigere enn kanskje noe annet, sa Solberg som understreket at Norge nå har inntatt ledertrøya i den internasjonale utviklingen med karbonfangst og lagring (CCS).

Regjeringen mottok mye støtte for beslutningen om Brevik-prosjektet, men fikk også kritikk for å begrense støtten til Klemetsrud til tre milliarder.

De norske CCS-prosjektene vil ifølge regjeringen koste 25 milliarder kroner, hvorav staten skal ta rundt 16,8 milliarder.

17,1 milliarder går med til investeringer i Brevik, Klemetsrud og «Northern Lights» (CO₂-lagringen i Nordsjøen), mens rundt 8,0 milliarder går med til drift.

Regjeringens «budsjettpartner» i Stortinget, Frp, har senere gjort det klart at de er kritiske til hele satsingen, blant annet på grunn av prislappen og risikoen som skattebetalerne løper.

Overfor VG åpner statsministeren for å gå til andre for å få nok støtte:

– Jeg oppfatter ikke at Frp er prinsipielt imot prosjektet, men at de ønsker å holde kostnadene nede. Det er vi også. Vi vil gå i dialog med dem. Vi får mange signaler fra sentrale Frp-ere i hele landet om at de mener dette er veldig viktig prosjekt. Så får vi se, sier Solberg til VG og fortsetter:

– Det er slik at vi først går til Frp for å undersøke om de støtter oss i budsjett og ulike saker. Hvis de ikke vil det, så går vi videre til andre for å vinne støtte i viktige saker.

Bakgrunn:

Fanges på land – lagres til sjøs

Satsingen på karbonfangst og -lagring (kalt CCS) ses på som svært viktig i arbeidet med å kutte klimautslippene. Det er fordi teknologien kan brukes på å kutte utslipp fra gass- og kullkraftverk, industriproduksjon og energikrevende prosesser.

Teknologien kan bli spesielt nyttig i prosesser der man trenger varme eller så store energimengder at det å bruke elektrisitet er krevende.

I tillegg til å kunne kutte utslipp fra industrien ser man også muligheter for at Norge kan tjene penger på å lagre CO₂ fra Europa under havbunnen på norsk sokkel.

Teknologien er samtidig kostbar og vil kreve videre utvikling i årene fremover.

I Norge har arbeidet med CCS pågått i årevis. Det første store prosjektet som ble lansert var det Stoltenberg-regjeringen kalte sin «månelanding», nemlig fangstanlegget på Mongstad. Milliarder ble brukt, men prosjektet ble aldri slik man hadde håpet på.

I senere tid har arbeidet gått langs flere akser.

På fangstsiden var det i starten tre anlegg som ble vurdert: Yaras ammoniakkfabrikk utenfor Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums avfallsanlegg i Oslo. I 2018 ble det klart at Yara trakk seg fra prosjektet.

I september ble det altså klart at regjeringen går inn for realisering av Brevik-prosjektet, og at man gir en begrenset støtte til Klemetsrud-anlegget. For at sistnevnte skal bli en realitet vil Fortum måtte finne ytterligere finansiering andre steder.

Den siste delen av CCS-satsingen handler om lagring og den skal skje på norsk sokkel.

Equinor, Total og Shell har i samarbeid med staten jobbet med å undersøke mulighetene for dette.

I mai besluttet de tre oljegigantene å investere 6,9 milliarder kroner i første del av det som heter «Northern Lights»-prosjektet.

Fakta om budsjettlekkasjer fra statsbudsjettet 2021:

* 32,1 milliarder kroner til jernbane, opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

* 6 milliarder kroner til kampen mot corona i neste års statsbudsjett i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker. 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger.

* 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

* 500 millioner kroner til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

* 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.

* 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

* 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn – dermed vil regjeringen bruke til sammen 180 millioner kroner på ordningen.

* 100 millioner kroner til forlenget hjelp til kriserammede ekspressbusselskaper.

* 100 millioner kroner til kommunene som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.

* Engangsstønaden, som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, økes fra 84.720 til 90.300 kroner.

* 70 millioner kroner til sikring av gamle kirker.

* Det foreslås å gi Norsk Rikstoto en avgiftslettelse tilsvarende totalisatoravgiften på 3,3 prosent av omsetningen. I fjor var inntekter fra denne avgiften budsjettert til 120 millioner kroner.

* Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.

* 32 millioner kroner til styrking av kystovervåkningen.

* 26,5 millioner kroner til opprettelse 100 nye utdanningsstillinger for leger, såkalte LIS1-stillinger.