Åpner norsk-tysk kraftkabel: – Dette er en stor dag

Torsdag åpner statssjefene Angela Merkel og Erna Solberg verdens lengste undersjøiske strømkabel, norsk-tyske Nordlink.

Det har gått åtte måneder siden den første strømmen ble fraktet med Nordlink, og to måneder siden prøvedriften var over.

Torsdag åpnes den nye norsk-tyske kraftkabelen offisielt, i en digital seremoni med Tysklands kansler Angela Merkel, statsminister Erna Solberg, olje- og energiminister Tina Bru og Statnett-sjef Hilde Tonne.

Norge har fra før en rekke kraftforbindelser til utlandet, inkludert flere kraftlinjer til Sverige, fire strømkabler til Danmark og en kabel til Nederland. Snart kommer det også på plass en ny strømkabel mellom Norge og Storbritannia.

– Dette er en stor dag, sier statsminister Erna Solberg under åpningen.

– Med tysk effektivitet og norsk pågangsmot kan vi altså utrette det aller meste, sier hun.

Den offisielle åpningen av Nordlink ble sendt direkte på Statnetts nettsider.

– Står sammen

Hun fremhever samarbeidet mellom Norge og Tyskland, og at Norge blant annet har eksportert gass til Tyskland i lang tid.

Solberg trekker også frem fordelene med det felles kraftmarkedet i Norden, som blant annet gjør at varierende vindkraft i Danmark kan samspille med produksjon av mer kontrollerbar vannkraft i Norge.

– Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen i vår tids store utfordring, omstillingen til et lavutslippssamfunn, sier Solberg.

– Nordlink vil lette Tysklands overgang til fornybar energi, sier Solberg.

Også Tysklands kansler Angela Merkel hyller samarbeidet med Norge, som nå blir styrket med den nye kabelen.

– I dag er en god dag for det tysk-norske samarbeidet, sier Merkel under åpningen.

– Utveksling av CO2-fri energi er av aller største betydning, sier Merkel.

– Mer effektiv bruk

Under den offisielle åpningen påpeker olje og energiminister Tina Bru (H) blant annet at mellomlandsforbindelser bidrar til forsyningssikkerhet og til å gjøre det lettere å redusere bruken av fossil energi.

– De bidrar til mer effektiv bruk av kraftressursene, sier Bru.

Statsråden skal snart legge frem en energimelding som skal svare på hvordan Norge skal utnytte sine store ressurser innen blant annet vannkraft og olje og gass, og samtidig kutte klimautslippene.

– Den skal ikke minst legge til rette for den videre elektrifiseringen av Norge, sier hun.

– Vil påvirke prisene

Prislappen for kabelen mellom Norge og Tyskland er på mellom 1,7 milliarder og 1,8 milliarder euro, altså inntil 18,3 milliarder kroner. Statnett dekker halvparten, og resten betales av de tyske partnerne KfW IPEX-Bank og Tennet.

– Det at man får enda en kabel hvor vi kan koble oss opp mot europeiske priser, det vil påvirke de norske prisene noe. Men fortsatt er det om lag 20 øre kilowattimen lavere priser i Norge enn i Tyskland, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Wattsight til E24.

– Det har gått om lag 1 TWh frem og tilbake mellom landene de siste åtte månedene. I sum har det vært mest flyt fra Norge til Tyskland, sier han.

Kabelen har en kapasitet på 1.400 megawatt, noe som gjør at den maksimalt kan frakte 12,2 terawattimer (TWh) strøm frem og tilbake mellom de to landene per år.

Tyskland sliter til tider med begrenset kapasitet i kraftnettet. Nordlink har derfor fått tildelt en begrenset minstekapasitet på bare 11,7 prosent av nettet på tysk side, men dette skal øke gradvis utover 2020-tallet.

Perioder med lavere priser

Kabelen gjør ifølge operatøren Statnett at Norge kan få lavere priser når det er overskudd av sol- og vindkraft i Tyskland. De siste årene har det vært bygget ut mye fornybar energi i Tyskland.

«Denne kraften kan vi importere og dermed la vannet vi produserer mesteparten av vår kraft fra ligge i magasinene», skriver Statnett på sine nettsider.

«Når det er lite vind og sol i Tyskland slik at behovet for kraft går opp og prisene blir høyere enn i Norge, kan vi produsere vannkraft og eksportere det til Tyskland», legger Statnett til.

– Kabelen gir fordeler for begge landene. Både Norge og Tyskland får bedre og mer stabil tilgang på fornybar kraft, sier Statnetts konsernsjef Hilde Tonne til Aftenposten/E24.

Forrige helg opplevde Sør-Norge og Østlandet enkelttimer med priser på rundt null, på grunn av lavt forbruk og høy vindkraftproduksjon, ifølge NVE.

– Overskudd av vindkraft i Tyskland bidro til massiv import til Norge, og til lavere priser. Men vi har også forbindelser til Danmark og Nederland som bidrar, så tysklandskabelen setter ikke prisene alene, sier Lilleholt.

Økt fleksibilitet

Mellomlandsforbindelser er en sentral del av klimaomstillingen i Europas kraftsektor, mener Lilleholt. Med en høyere andel fornybar energi i systemet trengs det fleksibilitet til å frakte kraften dit den trengs.

– På to år går Tyskland fra å være en stor eksportør til en stor importør. De legger ned rundt 60 TWh kjernekraft og 30–35 TWh kull- og brunkullkraft de neste to årene. Da må de importere strøm i perioder, sier Lilleholt.

Samtidig har Tyskland også bygget ut mye fornybar energi, særlig nord i landet, som det i perioder vil være overskudd av. Det er også svake forbindelser mellom nord og sør i Tyskland.

– Denne kabelen vil hjelpe dem, særlig i perioder hvor de har stort overskudd av vindkraft som de må bli kvitt, sier Lilleholt.