Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen

I fjor ga regjeringen og Stortinget oljenæringen en skattepakke for å lindre smerten fra coronakrisen. På starten av det nye året kommer regjeringen med en annen og varslet medisin: Et kraftig prishopp på utslipp.

– Norge var først ute med å innføre en CO₂-avgift på sokkelen i 1991. Nå er vi først ute med å sette en høy pris på utslipp frem mot 2030, sier olje- og energiminister Tina Bru (H) til E24.

Fredag presenterer regjeringen den nye klimameldingen. Der får oljenæringen et varsel om at prisen på CO₂-utslipp skal mer enn dobles fra dagens nivå og frem til 2030.

Klimameldingen kommer etter at regjeringen i fjor fikk en omfattende kuttmeny på nesten 1.200 sider. Rapporten «Klimakur» foreslo 60 klimatiltak.

– Det vi legger opp til er en samlet CO₂-pris på rundt 2.000 kroner per tonn i 2030 mot rundt 800 kroner per tonn i dag, sier Bru.

– Det er ingen tvil om at dette er det største grepet som tas i klimameldingen når det kommer til olje- og gassnæringen, fortsetter hun.

Med dette vil oljenæringen få samme CO₂-pris i 2030 som den CO₂-avgiften som vil gjelde for resten av norsk økonomi på land i ikke-kvotepliktig sektor.

Statsråden mener medisinen vil gi «nye industrielle muligheter, forutsigbarhet for næringen og en mer konkurransedyktig sokkel i fremtiden».

Utslipp på norsk sokkel belastes i dag både av den norske CO₂-avgiften på oljevirksomhet og EUs utslippskvoter. Disse to er også regjeringens «hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel», ifølge statsbudsjettet.

Det er summen av disse to som skal økes til rundt 2.000 kroner (målt i 2020-kroner), forklarer statsråden. Den norske avgiften vil dermed bli oppjustert avhengig av hvor mye kvoteprisen i EU stiger.

Les om alt det andre som lanseres i regjeringens klimamelding her!

CO₂-prisen må opp over ti prosent i året

Kvoteprisene i EU har de siste par årene steget markant fra rundt 200 til 300 kroner per tonn. På toppen kommer den norske avgiften på rundt 500 kroner og summen ender dermed opp på om lag 800 kroner.

– Hvordan skal avgiften trappes opp?

– Regjeringen har tidligere varslet at CO₂-avgiften vil bli økt med fem prosent årlig fremover, sier Bru.

Hvis det er tilfellet og den totale CO₂-prisen skal nå 2.000 kroner i 2030, så må kvoteprisen økes med nesten 17 prosent årlig frem til 2030.

Hvis de skal økes likt, må både CO₂-avgiften og kvoteprisen jekkes opp med 10,7 prosent årlig.

– Nå vil økningen skje i takt med økningen i avgiften på de ikke-kvotepliktige utslippene. Dette vil behandles i hvert statsbudsjett, sier Bru og fortsetter:

– Men det viktigste er å sette et nivå for 2030 slik at næringen får en god forutsigbarhet og både vi og næringen vet at utslippene på sokkelen må kuttes og hva prisen vil være i 2030.

Oljenæringen: – Dette blir dyrt

– Dette er en betydelig kostnadsøkning. Dette vil bli dyrt, det kommer til å øke kostnadene på norsk sokkel og det vil kunne svekke norsk konkurransekraft, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk Olje og Gass, til E24.

Hun legger til at næringen nå skal sette seg ned og studere detaljene i klimaplanen fra regjeringen, men er klar på dette «isolert sett blir veldig kostnadsdrivende».

– CO₂-avgiften er en kjent avgift som bransjen også er for, men den er likevel særnorsk, sier Hauglie.

Hun peker på at CO₂-avgiften er et viktig incentiv for oljenæringen til å utvikle teknologi og kutte utslipp, noe de også er for, men at balansen er viktig.

Derfor er Hauglie opptatt av at totaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke må bli forverret:

– For å unngå å svekke konkurransebildet for norsk sokkel er vi opptatt av at resten av virkemiddelapparatet må ta hensyn til denne innskjerpingen i CO₂-prisen som regjeringen varsler, sier Hauglie.

– Det må være et felles mål å sikre at vi både beholder lønnsom petroleumsproduksjon og når klimamålene (...) Vi ønsker virkelig å bidra til klimakutt og utviklingen av nye, grønne næringer, fortsetter hun.

– Vil en slik økning i CO₂-prisen skape store forskjeller mellom de forskjellige oljeselskapene og feltene på norsk sokkel?

– Det er litt tidlig å konkludere hvordan dette vil slå ut på den enkelte, men denne innskjerpingen kan bety at enkelte felt vil bli stengt tidligere enn det man ellers ville gjort fordi det ikke vil lønne seg å hente ut de siste dråpene, sier Hauglie.

– Det vil i så fall være uheldig fra et ressursutnyttelsesperspektiv, legger hun til.

Stortinget krever halvering av utslipp

Oljenæringen i Norge ble omfattet av EUs kvotesystem fra 2008. Utslippene fra alle de som er satt under dette regimet skal kuttes med 43 prosent fra 2005 til 2030.

Stadig færre kvoter og høyere kvotepriser i årene som kommer skal bidra til å nå utslippsmålene, fordi det i økende grad vil lønne seg å gjøre klimatiltak som sparer oljeselskapene for CO₂-regningen.

Et eksempel på dette er elektrifisering av oljefelt, slik at de kan droppe gassturbiner for kraftproduksjon om bord.

– Oljenæringen har selv vært ambisiøs og sagt at utslipp fra norsk sokkel skal kuttes 40 prosent frem mot 2030. I forliket på Stortinget (om oljeskattepakken, journ.anm.) ble det sagt at det skal kuttes 50 prosent og det er viktig å gi næringen incentiver for å komme dit, sier Bru.

Hun legger til at en plan for å nå disse målene vil komme i den varslede energimeldingen som hun skal presentere til våren.

En næring i krise

2020 ble et dramatisk år for oljeindustrien, som for så mange andre næringer. Samtidig som oljeselskapene måtte sikre smittevern under pandemien på både plattformer og landanlegg, ble de også truffet av et dramatisk oljeprisfall.

– Er det riktig å øke skatten på en allerede presset næring som er så viktig for Norge?

– Jeg skal ikke underslå at dette vil oppfattes som krevende, men jo mindre utslipp man har jo mindre vil man også betale i avgift, sier Bru.

– Dette er Norges største og viktigste næring og derfor kom vi også med en omfattende tiltakspakke til næringen i fjor. Samtidig ble det fremholdt av både oss og næringen selv at man ønsker incentiver for å få til det grønne skiftet som trengs, sier Bru videre, med referanse til oljeskattepakken.

Hun skyter inn at det aller viktigste for næringen er forutsigbare rammevilkår og tilgang til nytt leteareal, som hun mener regjeringen har levert på.

Hun peker også på at de klimaprosjektene som settes i gang av oljenæringen, enten det er snakk om havvind, elektrifisering eller andre investeringer også gir arbeidsplasser og verdiskapning.

I 2021-budsjettet anslås det at staten får inn 6,0 milliarder kroner i CO₂-avgiften på sokkelen, mot 5,9 milliarder i 2020.

– Regner dere med å få inn mer fremover med økningen?

– Det er for tidlig å si. Det vil avhenge av hvor raskt man klarer å implementere klimatiltak, sier Bru.

Hun sier at det viktigste ikke er hvor mye staten får inn på denne avgiften, men at man får utviklet teknologi, innført tiltak og kuttet utslippene.

– Hverken regjeringen eller oljenæringen vedder mot Paris-målene og skal vi nå de må all industri i Norge omstille seg til lavutslipp. Det inkluderer også oljenæringen, slik at vi kan beholde den fantastiske verdiskapningen og arbeidsplassene den bidrar med i mange år fremover, sier Bru.

– Vi skal heller ikke bare ta inn avgifter men også bidra med forskningsmidler, Enova-støtte og andre incentiver for å bidra til omstillingen. Både karbonfangstprosjektet Langskip og havvindprosjektet Hywind Tampen er eksempler på dette, sier hun videre.