Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

Norge vil trolig måtte importere mer strøm enn landet eksporterer innen 2027, ifølge Statnett. – Det investeres for lite i kraftproduksjon, og forbruket øker, sier Statnett-sjef Hilde Tonne.

Det kommer frem i Statnetts kortsiktige kraftmarkedsanalyse for perioden 2022 til 2027, som blir presentert på selskapets høstkonferanse onsdag.

I år med kraftunderskudd vil Norge være avhengig av å kjøpe mer strøm enn det vi eksporterer fra nabolandene for å sikre nok kraft i stikkontaktene.

I dag har Norge normalt et betydelig kraftoverskudd.

– Det som gjør at det blir kraftunderskudd er at det investeres for lite i kraftproduksjon, og forbruket øker desto mer, sier Statnett-sjef Hilde Tonne til E24.

– Vi ser en kraftig forbruksøkning som fortsetter gitt grønn industrialisering frem mot 2027, som er den perioden denne kraftmarkedsanalysen gjelder, sier hun.

Statnett har de siste årene fått mange søknader fra aktører som vil koble seg på kraftnettet. Men de fleste av søknadene gjelder økt forbruk, og bare en liten andel søker om å få koble på ny produksjonskapasitet.

– Av de tilknytningssakene vi nå har på bordet, så utgjør økt produksjon bare syv prosent av det som kommer. Da får du et kraftunderskudd til slutt. Og dette har pågått i for lang tid, sier Tonne.

PS! I analysen kommer det også frem at Statnett venter at strømprisene vil falle fra dagens nivåer frem mot 2027. Men de vil holde seg høyere enn det nordmenn tradisjonelt er vant med. Les mer om dette lenger nede i saken.

– Behov for nye investeringer

På sikt vil havvind kunne bidra med mye kraft inn i det norske systemet. Men det må investeres mer i kraft også frem mot 2030, påpeker Statnett-sjefen.

– Det satses på havvind frem til 2030, men på kort og mellomlang sikt er det behov for nye fornybarinvesteringer, for eksempel vindkraft på land og oppgradering av vannkraft, sier Tonne.

Selskapet mener nå at Norge kan få et kraftunderskudd i normalår i 2027, og at underskuddet vil være størst i de sørlige delene av landet.

Dette er noe flere industriaktører har advart mot, fordi de frykter at kraftunderskudd vil føre til høyere priser enn det Norge har vært vant med.

Kraftunderskudd på to TWh

Norges årlige kraftforbruk er for tiden rundt 140 TWh, mens normalproduksjonen er på rundt 155 TWh. Det gir et kraftoverskudd på om lag 15 TWh i et normalår.

Statnett venter nå at kraftforbruket vil øke til hele 164 TWh innen 2027. Dette er særlig knyttet til økt forbruk innen olje- og gassbransjen og batteriproduksjon, men også annen industri. Produksjonen øker langt mindre.

«I perioden er forbruket altså forventet å øke med opp mot 24 TWh, mens det i perioden er planer om å øke kraftproduksjonen med rundt 6 TWh. Dette vil gi et kraftunderskudd i Sør-Norge på 7 TWh, og på 2 TWh i Norge samlet», skriver Statnett i en melding.

Tror prisene faller

Statnett påpeker at energimarkedene er i en «svært krevende situasjon», preget av Russlands invasjon av Ukraina, høye priser på gass og strøm og utfordringer med å sikre energiforsyningene til vinteren og neste vinter.

De neste årene venter Statnett at prisene vil falle fra det høye nivået det siste året. Men selskapet tror prisene vil holde seg på et høyere nivå enn det nordmenn har vært vant til de siste tiårene.

Det er Sørvest-Norge som har hatt de høyeste prisene det siste året. Det toppet seg med et månedssnitt på hele 4,34 kroner kilowattimen i august, utenom nettleie og avgifter.

Statnett anslår nå at sørnorske priser i snitt blir på om lag 50–70 øre kilowattimen i 2027. Det er fortsatt godt over nivået på 30–40 øre som har vært vanlig de siste 20 årene, men lavere enn prisene i tiden før og etter Ukraina-krigen i 2022.

I Midt- og Nord-Norge tror Statnett at prisene øker til mellom 30 og 50 øre kilowattimen i 2027, som årsgjennomsnitt. Prisene i disse delene av landet har vært uvanlig lave den siste tiden, blant annet på grunn av høy magasinfylling.

Statnetts anslag er basert på fremtidskontraktene på gass (TTF) i slutten av oktober, som antydet et prisfall til rundt 45 euro per megawattime i 2027. I det siste har gassprisen ligget rundt 120 euro, og på topp i august var den 340 euro.

– Det mangler energi

– Dere venter at prisene blir lavere i 2027 enn nå, men fortsatt høyere enn historisk. Er det negativt for industriens konkurranseevne?

– Over tid vil prisene antageligvis gå nedover, fordi det kommer mer energi inn i systemet. Utgangspunktet her er at prisene er høye fordi det mangler energi i Europa, Norge og Norden. Når det investeres mer i fornybar vil prisene over tid gå ned, sier Tonne.

Selv om prisene trolig vil være høyere i 2027 enn de har vært historisk, vil nordmenn fortsatt ha lavere priser enn andre land, tror Statnett.

– Vi ser at det kan komme til å gå i retning av et nivå som er høyere enn vi er vant med historisk, og fortsatt volatilitet, men lavere enn det vi ser på kontinentet. Norge kommer antageligvis til å ligge lavere enn Tyskland, og vil være et attraktivt land hvis vi gjør de rette tingene, blant annet investerer i det nettet vi skal og investerer i ny produksjon, sier Tonne.

– Dette henger sammen

– Deler av industrien er bekymret for kraftunderskudd. Hva bør Norge gjøre hvis man vil unngå underskudd?

– Det som er naturlig å gjøre er å fokusere på en balansert investering og utvikling av nett og produksjon, sier Tonne.

Statnett har store planer om investeringer i nettet, og har tidligere varslet investeringer på 60–100 milliarder kroner frem mot 2030.

– Veldig mye av de planene belager seg på investeringer i produksjon geografisk der vi mener det trengs. Og dette henger sammen. Når vi snakker om investeringer i produksjon så må det også komme noe på kort og mellomlang sikt, samtidig som vi ser at Norges satsing på havvind vil være et viktig bidrag på sikt, sier Tonne.

– Noen mener at man for eksempel heller kan droppe elektrifisering av sokkelen?

– Det er viktig å si at Statnett forholder seg til politiske beslutninger som er tatt. Vi forholder oss ikke til politiske diskusjoner. Her er den politiske diskusjonen tatt, så det planlegger vi i forhold til, sier Statnett-sjefen.