Budsjettforhandlingene: SV vil kreve fart på Trollvind

I forhandlingene om revidert budsjett vil SV kreve at Equinor får bygge ut havvindprosjektet Trollvind. – Må være mulig å vinne gjennomslag, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Kommende torsdag (11. mai) legger regjeringspartiene Sp og Ap frem en oppdatert versjon av statsbudsjettet for 2023 (revidert budsjettrevidert budsjettrevidert budsjett legges frem i mai hvert år. Her oppdaterer regjeringen sine nøkkeltall og utsiktene for økonomien, og presenterer justeringer av pengebruken i inneværende år). Dette følges av forhandlinger med støttepartiet SV.

Nå letter SV på sløret om ett av sine krav i forhandlingene. Partiet vil kreve at regjeringen lar Equinor og partnerne få bygge ut det flytende havvindprosjektet Trollvind ved gassfeltet Troll i Nordsjøen.

– Vi ønsker å få i gang dette prosjektet veldig raskt. Vi ber regjeringen sikre tildeling til Trollvindprosjektet etter Havenergiloven, for å gi strøm til elektrifiseringen av Troll og Oseberg. Dette vil avlaste Vestlandet og Bergensområdet, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

– Vi krever også at minst 50 prosent av innholdet i prosjektet skal være norsk. Det vil være et kinderegg der vi både får elektrifisert og kuttet utslipp, vi får mindre kraftkrise på land, og vi får bygget norsk industri, sier Fylkesnes.

Fylkesnes vil ikke oppgi nøyaktig hva slags løfter partier må få om Trollvind for å kunne bli enige i budsjettforhandlingene.

– For oss handler dette om en svær omstilling av Norge, som har vært tema i alle våre budsjettbehandlinger. Dette er et område der jeg mener det må være mulig å vinne gjennomslag. Vi vil ikke skrive under på en avtale som er dårlig på grønn omstilling, sier SV-nestlederen.

Partnerne bak Trollvind-prosjektet er Equinor, Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips.

– En svær omstilling

Tidligere har Equinor bygget ut havvindprosjektet Hywind Tampen for å forsyne Gullfaks og Snorre med kraft. Dette prosjektet er ikke koblet til land, og ble derfor behandlet etter Petroleumsloven. Trollvind skal derimot også kobles til land, og må avgjøres etter Havenergiloven.

SV ber regjeringen gjøre en direkte tildeling til Equinor etter Havenergiloven.

– Så har Equinor sagt at de kunne bli ferdig med prosjektet i 2027, men på grunn av kanskje sendrektighet fra regjeringen og andre forhold som inflasjon så mener de det kan ta lengre tid. Det er en forutsetning for oss at Equinor forplikter seg til raskest mulig ferdigstillelse, sier Fylkesnes.

– Andre aktører har vært kritiske til å la Equinor gå foran i køen til å bygge ut havvind som kobles til land. Hvorfor er det nødvendig?

– Vi må komme raskt i gang, vi har bare tiden og veien. I en ideell verden skulle vi tatt dette pent og pyntelig og hatt med alle, men det er mye viktigere nå å komme raskt i gang, sier Fylkesnes.

Kraft til Oseberg og Troll

For rundt ti år siden var det enighet på Stortinget om å bruke mer kraft til elektrifisering av sokkelen, men i det siste har skepsisen økt fordi det også trengs mye kraft på land og fordi økt forbruk kan gi økte priser.

Det blir ifølge Statnett sendt rundt ni terawattimer (TWh) strøm fra land til olje- og gassanlegg årlig. Totalt ligger Norges samlede strømforbruk normalt på rundt 140 TWh i året.

Flere elektrifiseringsprosjekter er under utbygging. Kraft fra land til Oseberg, Troll B og C og fase tre av Ormen Lange-prosjektet kan til sammen kreve inntil 2,8 TWh mer strøm årlig fra 2025–2026.

Dette kan skape utfordringer for strømtilgangen til andre aktører på Vestlandet, men SV mener en utbygging av Trollvind vil kunne motvirke dette. Anlegget skal etter planen ha en kapasitet på én gigawatt, noe som betyr at det kan levere om lag 4,3 TWh kraft per år.

– Vi har tidligere tatt til orde for et hurtigspor for havvind. Det er nødvendig både for å forhindre at mye kraft går fra land, for å komme raskt i gang med utslippskutt, og for å sørge for å få bygget opp en industri rundt flytende havvind, sier Fylkesnes.

Det kan bli enda mer elektrifisering fremover. Equinor har søkt om å få bruke inntil 3,6 TWh årlig på Melkøya i Hammerfest fra 2028, og Aker BP ønsker å bruke inntil 1,3 TWh til Yggdrasil-feltet i Nordsjøen fra 2027.

– Trenger mer kraft og nett

Equinor-sjef Anders Opedal presenterte torsdag nok et sterkt kvartalsresultat. E24 benyttet anledningen til å stille ham noen spørsmål om kritikken mot elektrifisering av olje- og gassanlegg.

Opedal trakk da frem nettopp Trollvind-prosjektet som en mulighet til å sikre mer kraft på Vestlandet.

– Equinor har havnet midt i en kraftkamp i Nord-Norge, og for så vidt også i resten av landet. Frykter du at elektrifisering som løsning kan bli lagt på is?

– Det som ligger som det fundamentale problemet er jo at vi trenger mer kraft og mer nett, slik at det både er nok til å elektrifisere sokkelen og til den landbaserte industrien som skal vokse. I stedet for å prioritere vekk må vi prøve å skape mer, sier Opedal til E24.

– Det er det vi har prøvd å bidra med gjennom Trollvind-prosjektet som vi har foreslått, sier Equinor-sjefen.

Han peker på at regjeringen nylig lyste ut to områder for havvind på norsk sokkel, som Equinor og andre utbyggere nå vurderer. Det skal tildeles områder i løpet av året.

– Jeg tror det er der fokuset må være fremover. Og så må vi huske på at en del av de elektrifiseringsprosjektene trenger kraft i 2027–28. Så vi har tid, hvis vi bruker den tiden godt til å få mer kraft inn i systemet, sier Opedal.

Også andre aktører har sagt at de vurderer havvind knyttet til olje- og gassinstallasjoner. Vår Energi inngikk nylig samarbeid med Odfjell Oceanwind og Source Galileo, som ønsker å bygge ut flytende havvind ved Goliat-feltet i Barentshavet. Dette prosjektet kan potensielt gi om lag 0,3 TWh strøm per år.

ConocoPhillips skrinla nylig et slikt prosjekt ved Ekofisk, men har siden åpnet for en mulig tilkobling til de planlagte havvindanleggene i området Sørlige Nordsjø 2.