Statkraft om høyere kraftskatter: – Vil svekke investeringsmulighetene

Økt skatt på kraft kan ramme investeringer i fornybar energi i en tid hvor Norge trenger mer kraft, advarer statens fornybarkjempe Statkraft. «Særlig negative konsekvenser for fleksibel vannkraft», skriver selskapet.

Det kommer frem i en høringsuttalelse fra Statkraft om statsbudsjettet for 2023. Onsdag deltok selskapet også i en høring om budsjettet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 prosent til 45 prosent og innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent på vindkraft. I tillegg vil regjeringen innføre en ny høyprisavgift på vannkraft, slik at produsentene må betale til sammen 90 prosent skatt på den andelen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen.

– Den samlede byrden av innføringen av grunnrenteskatt for vindkraft, økt grunnrenteskatt for både vind og vann og høyprisbidraget reduserer investeringskapasiteten i grønne investeringer når omstillingen virkelig trengs, sa direktør for politikk og eierskap Julie Wedege i Statkraft under høringen.

Skatteøkningene vil ramme investeringene i fornybar energi i Norge, advarer Statkraft. De frykter særlig for oppgraderingen av fleksibel vannkraft, det vil si anlegg med store vannmagasiner som kan spare på vannet og produsere ved behov.

«Samlet mener Statkraft at en høyere skattlegging av inntekter fra vannkraften vil svekke investeringsmulighetene i både fleksibel vannkraft og annen fornybar energi i en tid der Norge trenger økt effekt og en styrket kraftbalanse», skriver Statkraft i høringsuttalelsen.

«Statkraft mener derfor at høyprisbidraget for både vannkraft og vindkraft bør fjernes, og at økningen av grunnrenteskatten bør være tidsavgrenset og midlertidig», skriver selskapet.

– Særlig negative konsekvenser

Det er særlig investeringer i vannkraft som kan bli rammet av skatteøkningene, påpeker Statkraft.

«De foreslåtte skatteendringene vil påvirke både vann- og vindkraft, men ha særlig negative konsekvenser for fleksibel vannkraft», skriver Statkraft.

«I en ekstraordinær situasjon med høye strømpriser bør kraftnæringen bidra med mer inntekter til staten. Det er imidlertid viktig at innretningen på skattene ikke gir mindre utbygging av effekt og kraft eller medfører lavere forsyningssikkerhet», legger selskapet til.

Statens eget selskap er dermed enig i advarslene fra selskaper som Lyse, Agder Energi og Sunnhordland Kraftlag, som har lagt flere investeringer i skuffen etter statens skatteforslag. De mener at høyprisbidraget fra selskapene vil gjøre det ulønnsomt å investere i å oppgradere kraftverk slik at de kan levere høyere effekt.

Hvis et kraftverk får høyere effekt, kan det levere mer kraft i timer hvor systemet mangler kraft. Slike timer kan det bli flere av i et system med stadig mer varierende vindkraft. Men hvis staten tar det meste av gevinsten i høypristimene, så vil det ikke være lønnsomt for kraftselskapene å investere i slike anlegg, mener Statkraft.

Statkraft vil måtte gjøre en ny vurdering av sine prosjekter etter skattegrepet, opplyser selskapet til E24. Tidligere har Statkraft satt seg et mål om å øke den samlede produksjonen sine med 50 prosent frem til 2030. Selskapet har blant annet varslet oppgradering av effekten i Mauranger-kraftverket.

«Selv om Statkraft ønsker å oppgradere vår vannkraft i Norge, må vi revurdere alle prosjektenes konsept og gjennomføring i lys av hvordan utviklingen blir knyttet til kostnader, prisprognoser og rammebetingelser, herunder skatt. Dette gjelder også Mauranger», skriver Statkraft-talsmann Lars Magnus Günther i en e-post til E24.

Mindre lønnsomt å levere ved dyr strøm

Statkraft påpeker at de nye skattene vil kunne få stor påvirkning på hvordan vannkraftaktørene fordeler produksjonen av vannkraft, fordi staten tar det meste av inntektene når prisen er høy.

«Det er sentralt at produsentene har insentiv til lagre vann, slik at det er tilgjengelige ressurser når samfunnet trenger det mest. Høyprisbidrag svekker disse insentivene», skriver Statkraft.

«Årsaken til at det påvirker kraftproduksjonen er at man må anslå fremtidig verdi av vannet for å gjøre riktige vurderinger av lagring. Høyprisbidraget vil påvirke hvor mye vann som lagres mellom sesonger, år og produksjonen time for time», skriver selskapet.

Det blir også mindre grunn til å utnytte pumpekraftverk, som pumper vann opp igjen i et magasin når prisen er lav for å produsere når prisen er høy, ifølge selskapet. Siden høyprisbidraget gjør det mindre gunstig å produsere strøm ved høye priser, kan også statens inntekter fra avgiften bli lavere enn ventet, påpeker Statkraft.

«Fordi det blir mindre lønnsomt å produsere i høypristimene, må det også ventes at statens inntekter fra høyprisbidraget blir lavere enn estimert», skriver selskapet.

Frykter for eldre kraftverk

Statkraft er også bekymret for virkningen av grunnrenteskatten på vindkraft. Finans Norge-sjef Idar Kreutzer advarte denne uken Stortingets finanskomité om at den økte skatten kan føre til at eldre kraftverk går konkurs, fordi de i utgangspunktet har begrenset avkastning.

Statkraft driver selv vindkraftanlegg som Hitra, Smøla, Geitfjellet og Harbaksfjellet. Selskapet mener at skattleggingen av vindkraften bryter med hvordan kontantstrømskatten for vannkraft er utformet. Dette vil ifølge selskapet særlig kunne ramme eldre kraftverk, som ikke får fradrag for sine investeringer.

«Dermed vil eldre vindkraftverk måtte skatte mer av inntektene uten å få fullt fradrag for investeringene. Statkraft mener det bør skilles mellom eksisterende kraftverk og de som enda ikke er satt i drift. For eldre vindkraftverk er lønnsomheten jevnt over svakere, noe som må hensyntas», skriver selskapet.

Skatteforslagene skal for øvrig også ha tilbakevirkende kraft, noe som i utgangspunktet er forbudt etter Grunnloven. E24 skrev i helgen at Justisdepartementets lovavdeling mener forslagene er «nær Grunnlovens yttergrense». Regjeringen ber derfor Stortinget om å gjøre en grundig jobb i å vurdere disse skatteforslagene.