Sumayya Harunany fra Kenya og Joseph Sikulu fra Tonga har ventet på en løsning for klimaerstatning i årevis. Nå går forhandlingene i Sharm el-Sheikh på overtid, og det er blandede forventninger til utfallet.
Inne på et konferanserom sitter en preget Joseph Sikulu. Han kommer fra stillehavsøyen Tonga, som ligger mellom New Zealand og Hawaii.
Hvert år opplever innbyggerne her intense sykloner som gir store skader. I tillegg stiger havnivået, noe som truer deler av befolkningen.
Med klar tale og tårer i øynene legger Sikulu ut om det han mener er dypt urettferdig: At de som sliter mest med klimaendringene, ikke har skyld i krisen.
Kvinner i fargerike kjoler nikker. Menn i dress nikker. Det ser ut til å være en enighet i rommet mellom menneskene som har samlet seg inne på rom «Luxor» en ettermiddag midt i uke to av forhandlingene.
– Jeg er redd for våre barn. Alt det vi kan få på plass nå gjør vi for dem, sier han til E24.
En skjevfordeling av utslipp og konsekvenser
Spørsmålet om hvem som skal betale for konsekvensene av klimaendringene har ligget i luften siden klimatoppmøtet i 2007. I år kan det for første gang komme en ordning for dette på plass.
Men mens klimatoppmøtet går mot slutten, har FN-landene ennå ikke kommet til enighet om hva de skal gjøre med en eventuell ordning for det som omtales som tap og skade i klimaforhandlingene.
Norge har sammen med Storbritannia og Australia støttet et forslag fra EU om etablering av et fond for særlig sårbare land. Norge har også foreslått at en høytstående komité skal se videre på en løsning for tap og skade.
Særlig det sistnevnte frustrerer Sikulu. Han mener at det er vanskelig nok for representanter fra øystater og andre utviklingsland å skaffe nok penger til å reise på internasjonale møter.
– Diskusjonen må flyttes herfra og til de landene hvor klimaendringene gjør størst skade, sier han.
Har i liten grad bidratt til klimaendringer
At toppmøtet holdes i store olje og gass-land som Egypt i år, og Dubai neste år, er noe Sikulu reagerer sterkt på.
– FNs klimatoppmøte har blitt arrangert i noen av de mest utslippsfiendtlige landene. Og det som skjer på møtene da er at våre ledere får massiv motstand fordi møtene er fylt med lobbyister fra fossilindustrien.
På klimatoppmøtet i år er 636 av deltagerne til stede fra olje- og gassindustrien. Det er en økning på 25 prosent siden i fjor, ifølge en undersøkelse fra Global Witness, Corporate Accountability og Corporate Europe Observatory.
Samtidig er det stor forskjell på utslipp fra en gjennomsnittlig innbygger i de ulike landene: Representanter fra utviklingsland som Tonga har i liten grad bidratt til klimaendringene. Ifølge tall fra Verdensbanken slipper hver innbygger her ut rundt 1,53 tonn CO₂ i året. Til sammenligning slipper nordmenn ut rundt 6,7 tonn hver i året.
E24 er på plass under klimatoppmøtet i Sharm el-Sheik i Egypt. Her kan du lese alle E24s saker fra møtet. Tips E24s journalist Malene Emilie Rustad på malene@e24.no
Merker et frarøvet håp
Mellom to store konferansehaller i Sharm el-Sheikh står Sumayya Harunany fra Kenya. Hun reiser hånden i været, løfter opp et banner og roper etter klimarettferdighet. Hun er på klimatoppmøtet som observatør, og hun liker ikke det hun har sett så langt av løfter.
– At tap og skade er på agendaen har gitt oss håp. Men det som skjer nå er det samme som har skjedd før: Rike land vil utsette diskusjonen og det knuser hjertene våre.
I Kenya slipper hver innbygger ut rundt 0,4 tonn CO₂ i året. Til sammenligning slipper australiere ut 15,2 tonn CO₂.
Rundt Harunany roper deltagere og aktivister fra afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land ut de samme budskapene: Det handler om å slutte med fossil energi, og om å hjelpe fattige land i krise.
– Jeg kommer fra et land som er rammet av klimaendringer. Vi har vært vitne til noen ekstreme værhendelser, og vi bidrar nærmest ikke til klimautslipp, sier Harunany til E24 etter protesten er ferdig.
– Det vi ser er hjerteskjærende, og vi fortjener det ikke.
Får kjeft av ungdom
Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har under oppholdet i Egypt fått kjeft fra ungdomsdelegater fra store deler av verden. De mener ikke Norge gjør nok.
Norge har lovet å doble beløpet til klimafinansiering innen 2026 – fra 7 milliarder til 14, men har ikke lovet en sum til tap og skade-formål. På spørsmål om hvorfor ikke, svarer Tvinnereim følgende:
– Jo, men vi finansierer jo klimatilpasning noe så til de grader. Og det henger sammen med tap og skade, og det får jeg presentert av mine kollegaer i utviklingsland.
– Føler du at du må si nei til mange gode formål?
– Jo, men det må man jo. Behovene der ute er helt enorme.
En avgjørende sluttinnspurt
De norske ungdomsorganisasjonene som er til stede i Egypt har høye forventninger til Norge, forteller Ane Aurora Skjølberg Serreli.
Hun er ungdomsdelegat på klimamøtet for andre år på råd, og følger forhandlingene tett. Hun forteller at ulike grupper av land er uenige om hva som er den beste løsningen, men at det kan hende at de klarer å komme i mål med et slags kompromiss.
– En ordning for tap og skade kan nok komme på plass, men det er veldig avgjørende hva som skjer de siste timene.
Ane (25) er de unges stemme ved forhandlingsbordet i Glasgow
Kan komme en løsning
Fredag kveld møter E24 klima- og miljøminister Espen Barth Eide utenfor kontoret til toppmøtets president. Der sitter han sammen med rådgivere og går gjennom det siste utkastet av slutterklæringen.
– Det er veldig intense timer nå. Dette skulle vært siste dagen, men det er åpenbart for alle at vi kommer til å holde på også i morgen, Eide.
Hans oppfattelse er nå at alle land er enige om at det vil komme på plass et fond til tap og skade, men at det er uenighet rundt hvilke land som skal betale og hvilke land som skal motta penger.
– Det er fortsatt mulig at dette blir et vellykket klimatoppmøte, men det er dessverre også en mulighet for at dette ikke blir vellykket og at vi må prøve å plukke opp stumpene neste år, sier Eide.