Ferske anslag fra Oljedirektoratet: Venter økt produksjon frem til 2025

Olje- og gassplanene som ble levert i fjor, vil til sammen gi investeringer på opp mot 300 milliarder kroner, ifølge Oljedirektoratet. Produksjonen på sokkelen ventes nå å øke de neste årene og toppe seg i 2025.

Publisert:

I fjor ble det produsert omtrent 4 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag på norsk sokkel, ifølge den ferske rapporten «Sokkelåret 2022» fra Oljedirektoratet.

– Sokkelåret 2022 var et år da næringene og myndighetene satte alle kluter til, sier Stordal. Mandag presenterer han året som gikk på norsk sokkel.

Gassproduksjonen ble i fjor trappet opp betraktelig etter en periode med gassmangel i Europa og skyhøye priser. Gass utgjør nå mer enn halvparten av produksjonen på sokkelen.

«Sjelden er det blitt produsert så mye gass på norsk sokkel som i fjor – og sjelden er det blitt besluttet større investeringer», skriver Oljedirektoratet i en melding mandag.

Direktoratet anslår at den samlede olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel vil øke ytterligere de neste årene og toppe seg på 4,3 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag i 2025.

Det vil i så fall bli det høyeste nivået siden 2005, og like under rekordproduksjonen på sokkelen fra 2004, da det i snitt ble produsert 4,54 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

For ett år siden antok Oljedirektoratet at produksjonen ville toppe seg i 2024.

Det ble levert inn svært mange olje- og gassplaner i 2022. Olje- og energiminister Terje Aasland mottok i desember et knippe planer fra Aker BP, her sammen med Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik (t.v.) og Aker-sjef Øyvind Eriksen (t.h.).
Les også

Oljedirektoratet: Rekordhøy eksportverdi av olje og gass

Rekordhøy verdiskaping på norsk sokkel

Aktiviteten på norsk sokkel i 2022 ble preget av energikrisen i Europa og Russlands invasjon av Ukraina, påpeker Oljedirektoratet i sin melding.

«Bortfallet av russisk gass i det europeiske markedet har økt viktigheten av norsk gasseksport, og i løpet av fjoråret ble Norge den største enkeltleverandøren av gass til Europa», skriver direktoratet.

Norges gassproduksjon endte på 122 milliarder kubikkmeter i 2022, og det er 9 milliarder standard kubikkmeter mer enn året før. Dette tilsvarer 767,4 millioner fat oljeekvivalenter, opp 56,6 millioner fat oljeekvivalenter fra året før. Dette var mulig fordi regjeringen tillot økt produksjon på noen sentrale felter som Troll, Heidrun og Oseberg, og fordi gassfeltet Snøhvit kom i drift igjen etter brannen på LNG-anlegget i Hammerfest i 2020.

Russland reduserte sine gassleveranser til Europa gjennom 2021 og 2022. Eksportkapasiteten ble også redusert etter eksplosjonene ved to sentrale russiske gassrør i Østersjøen i september.

I desember anslo Finansdepartementet statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten i 2022 til 1.316 milliarder kroner. Det er over 1.000 milliarder mer enn det staten la til grunn høsten 2021.

– Vi ser igjen rekordhøy verdiskaping fra norsk sokkel. De to siste årene, og spesielt året vi har lagt bak oss, skiller seg markant ut. Eksportverdien av norsk olje og gass var tre ganger høyere enn nivået vi har ligget på det siste tiåret, sier Stordal.

Les også

Jekker opp oljepengebruken

Bølge av utbyggingsplaner i fjor

Det ble levert inn en rekke utbyggingsplaner (PUD) og planer for økt utvinning i fjor. Disse utgjør til sammen investeringer for nesten 300 milliarder kroner, ifølge tall fra direktoratet (se oversikt nederst i saken).

– Sjelden er det blitt investert så mye for fremtiden. Det bidrar til at Norge fortsatt kan være en pålitelig leverandør av energi til Europa, sier oljedirektør Stordal.

Ifølge direktoratet vil disse prosjektene gi en samlet nåverdi på 200 milliarder kroner. De gir også en samlet reservetilvekst på 252 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter (dette tilsvarer 1,59 milliarder fat oljeekvivalenter), hvorav halvparten er gass. Dette tilsvarer mer enn et helt års produksjon på sokkelen.

Konstituert Oljedirektør Torgeir Stordal sier at godt samarbeid på sokkelen blir enda viktigere i årene som kommer, fordi funnene blir flere og mindre.

Den største investeringen i denne omgang er Aker BPs Yggdrasil til 115 milliarder, som sikrer ny infrastruktur hvor nye funn også vil kunne kobles til etter hvert.

– Gode områdeløsninger er svært viktige for den videre utviklingen av norsk sokkel. Også små funn kan bli svært lønnsomme om de knyttes til eksisterende infrastruktur, sier Stordal.

Direktoratet venter også stabile investeringer på rundt 200 milliarder kroner i året fremover, med en topp i 2025.

Les også

Slik blir Aker BPs nye storfelt

Venter økende produksjon

Oljedirektoratet forventer at produksjonen på sokkelen vil øke ytterligere de neste årene fra et allerede høyt nivå. Gassproduksjonen ventes å ligge rundt på 2022-nivå de neste fire-fem årene.

– Norsk petroleumsindustri er på ingen måte på vei inn i solnedgangen, sier Stordal.

– Er det stor forskjell på hvordan gassproduksjonen og oljeproduksjonen vil utvikle seg i årene frem mot 2030?

– Gassproduksjonen vil nok gå noe mindre ned enn oljeproduksjonen, sier Stordal til E24.

Olje- og energiminister Terje Aasland har sagt at han håper å kunne opprettholde en høy gassproduksjon frem mot 2030.

– Alt som kan fases inn før 2030 av ny gass, vil være av stor betydning, sa Aasland til E24 før jul, da OMV leverte fjorårets siste utbyggingsplan – for gassfeltet Berling.

Som i tidligere år legger Oljedirektoratet frem noen mulighetsbilder for hvordan produksjonen kan utvikle seg over tid. Det er betydelig forskjell i produksjonen alt etter hvordan ressurstilveksten og teknologiutviklingen blir, fremhever direktoratet.

Les også

Melder om årets største funn nær Goliat: – Kommer som en julegave

– Vil se færre prosjekt fremover

Nyttår var fristen for å bli omfattet av Stortingets oljeskattepakke fra 2020 med gunstige midlertidige skatteregler.

Oljedirektoratet mener at oljeskattepakken har akselerert prosjekt som ville kommet uansett.

– Mange av prosjektene som kom i år ville kommet uansett, det ville bare tatt litt lengre tid, sier Kalmar Ildstad i Oljedirektoratet til E24.

Det betyr at vi nå har sett en investeringstopp, ifølge Ilstad.

– Vi vil se færre prosjekt i årene som kommer, men vi vet det ligger mange prosjekt i løypa. Dette er ikke siste prosjekt, slår han fast.

Prosjektrushet før jul gir betydelige ringvirkninger til leverandører og verft. Aker Solutions håvet inn nær 50 milliarder kroner i nye ordrer.

– Nå har verftene fulle ordrebøker de neste fire-fem årene, sier Torgeir Stordal fornøyd.

– Hva med tiden etter det?

– Vi tror det kommer nye investeringer fremover, og det er vel også en del verft som tar på seg nye prosjekt innen nye tjenester som havvind.

Færre funn i 2022

Det ble gjort 11 funn på sokkelen i fjor, og det ble boret totalt 32 letebrønner. Det største funnet var Lupa nær Goliat-feltet, som Vår Energi meldte om lille julaften. Gassfunnet antas å inneholde mellom 57 og 132 millioner fat oljeekvivalenter.

Totalt sett ble det lagt til færre ressurser på sokkelen i fjor enn de tre foregående årene. Dette bekymrer derimot ikke Oljedirektøren.

– Letevirksomheten kan man ikke se på et enkelt år, man må se det over flere år. I år har det blitt boret en del brønner i ukjent undergrunn, og det er viktig at disse blir boret for å utforske, men det betyr at det er mindre sikkert at man finner noe. Om man bare borer i kjente områder, vil det ikke bli gjort nye oppdagelser, sier han.

– Vi skulle ønske vi fant mer i år, men vi har funnet mye ressurser, slår han fast.

Han ser fortsatt muligheter for å utvikle feltene videre og bore flere utvinningsbrønner.

– De må modne frem flere av funnene i porteføljen og beslutte at flere av disse blir utbygd. Og de bør fortsette å lete etter nye olje- og gassressurser. Bare slik kan Norge fortsette å være en langsiktig og sikker leverandør av energi til Europa, sier oljedirektøren.

Publisert: