– Hadde de kuttet gasstilførselen til Tyskland i morgen, hadde det vært krise

Russlands kutt i gassleveransene til fem EU-land er foreløpig ingen krise, mener gassekspert Karen Sund. Hun er likevel tydelig på at faren ikke er over.

EU kom etter flere ukers tautrekking til enighet om et delvis forbud mot import av russisk olje tirsdag.

Et gassforbud, som også ble diskutert på EUs toppmøte denne uken, er det verre med.

Det er fordi det er en helt annen historie å erstatte gass enn det er å erstatte olje, forklarer gassekspert Karen Sund i rådgivningsselskapet Sund Energy.

• Les mer: Dette må du vite om gassprisen

To ulike leveringsmetoder

Oljen flyter bokstavelig talt rundt og fraktes enkelt på skip hvor som helst. Ja, et EU-kutt i russisk olje vil trolig føre til økte oljepriser, da det jo vil finnes mindre olje å ta av i markedet for EU.

Gass må derimot fraktes mest i rør, mens flytende naturgass (LNG) bare kan leveres av skip til havner med spesielle gassterminaler. Det er det ikke mange europeiske land som har på plass enda, selv om andelen nå øker raskt, forklarer Sund.

– LNG kan brukes direkte som drivstoff til skip eller tungtransport, men mesteparten «tørkes» og sendes inn i rørsystemene. Da kan disse landene dele denne gassen med andre land, slik Litauen nå gjør, sier Sund.

Russland største energileverandør

En annen side av historien er denne: Russland er den desidert største energileverandøren til EU, som er en netto importør av energi. EU produserer selv lite gass. Russland står på sin side for 43 prosent av EUs gassimport, viser EUs egne tall.

Et av EUs største og mektigste land, Tyskland, får en enda større andel av sitt gassbehov dekt av Russland, forklarer Sund. Altså blir i praksis Russland en av premissleverandørene for blant annet varme i tyske hjem.

– Det smerter dem nå, sier Sund.

Et viktig tilleggspoeng er at Tyskland like før krigen dro ut kontakten på tre av sine siste seks atomkraftverk, som har stått for 12 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i Tyskland i 2021, ifølge Reuters.

Strømpris-påvirkning

Hvorfor er alt dette i det hele tatt relevant?

En grunn er at Norge sammen med Russland er blant verdens største gassprodusenter, og at Norge, blant annet også på grunn av Europas økende behov for noe annet enn russisk gass, trolig vil levere nesten 10 prosent mer gass i år sammenlignet med i fjor.

Men kanskje mer relevant i folks hverdag: Som vi har kunnet lese gjennom hele vinteren, har gassprisene direkte påvirkning på strømprisene i Sør-Norge.

Gasspris opp = strømpris opp

Helt snaut forklart dreier det seg om at gass i flere europeiske land brukes som for eksempel oppvarmingskilde i folks hjem, på samme måte som vi her i Norge stort sett bruker energi fra våre vassdrag i våre strømkontakter.

Da Russland invaderte Ukraina og det en stund ble redsel for om Europa ville få gassen de hadde behov for, gikk prisene til himmels.

Da begynte flere å også lete etter andre energikilder, som blant annet norsk vannkraft. Fordi vår vannkraft fra Sør-Norge også ligger klar for sending i kabler til Europa, og det plutselig ble flere potensielle interessenter for denne kraften, gikk strømprisene i taket.

Kutter gasskran etter gasskran

Estlands statsminister Kaja Kallas sa under toppmøtet tirsdag at hun mente et gassforbud burde være del av EUs neste sanksjonspakke mot Russland, men tilføyet raskt at «jeg er også realistisk. Jeg tror ikke det kommer».

Flere av de andre EU-lederne kom med samme erkjennelse. EU-kommisjonens leder Ursula Gertrud von der Leyen ga ifølge NTB uttrykk for at EU nå har gått langt nok for ramme Russlands eksport av fossil energi.

Mens det kan virke som om EU kan legge et russisk gassforbud på is, stenger imidlertid Russland gasskran etter gasskran til flere europeiske land.

Gass flyter ikke lenger fra Russland til Nederland, Finland, Polen eller Bulgaria. Danmark ble tirsdag siste land på listen.

Årsaken er at de fem landene nekter å betale for gassen i rubler.

Men også selskapet Shell, som leverer gass til blant andre Tyskland, nekter å betale i rubler.

– Alle kuttene er relativt små, men kan oppfattes som en test fra Russlands side, sier Sund.

Foreløpig ingen krise

Karen Sund mener det ikke er noen krise at kranene til disse landene stenges.

– Polen skulle uansett slutte å importere russisk gass til jul, så for dem går det helt greit. Det gjør det også for Finland, som har koblet seg på Estland. Nederland skal klare seg fint, da russisk gass bare utgjorde en liten andel av deres behov, i tillegg til at de har LNG-havn, en del gass på lager og egne gassfelt. Danmark skal det også gå fint med, sier Sund.

Sund forklarer at flere og flere europeiske land har klart å gjøre seg mindre og mindre avhengig av russisk gass.

Italia, som er et viktig marked for Russlands gass i EU, har senest onsdag kjøpt en mottaksterminal for flytende naturgass (LNG) fra norske Golar LNG for 3,3 milliarder kroner.

Men for Tyskland, som er Russlands viktigste gassmarked i EU, er det ingen som har troen på vil klare å løsrive seg fra Russlands gassklør, ifølge Sund.

– Aldri hatt et sterkere incentiv

Hva om Russland kommer EU i forkjøpet og stenger flere gasskraner fra sin kant?

– Hadde de kuttet gasstilførselen til Tyskland i morgen, hadde det vært krise, sier Sund. Hun legger til:

– Jo lenger de ikke gjør noe, og jo lenger det er krig i Ukraina, desto dyrere blir dette for alle, også de i Tyskland. Jo lenger de venter, desto større sjanse er det for at Russland kan finne på å skru av kranene. Hva er den moralske plikten til Tyskland nå, å tjene penger?

Selv om det ikke er krise at Russland har stengt gasskranene til de så langt fem EU-landene, så mener Sund at det ikke er noen grunn til å tro at faren er over.

Hun tror gassprisene vil holde seg høye over lang tid og tror også at Norge er nødt til å levere mer gass en forespeilet, for å kunne avhjelpe situasjonen.

– Prisene er mer enn halvert siden invasjonen, men fortsatt dobbel av normale priser på denne tiden av året, noe som forventes å vare noen år. Så det hadde faktisk vært bra om Norge og andre leverandører kunne levert mer, og prisene ble mer normale – også på strøm her hjemme, sier Sund. Hun legger til:

– Europa har heller aldri hatt et sterkere incentiv for å få ordentlig sving på å få opp fornybare energikilder, sier Sund.