Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen

Elektrifisering av industri og oljesektor kan kreve 23 terawattimer strøm årlig og presse strømprisene opp. Det kan også kreve nettinvesteringer på opptil 16 milliarder kroner, viser en fersk NVE-rapport.

Torsdag la NVE frem en fersk rapport om elektrifiseringstiltak i norsk industri og oljesektor, som kom sammen med direktoratets langsiktige analyse av kraftmarkedet.

Eksempler på elektrifisering er innføringen av en elektrisk bussflåte i Oslo og strømferger i fjordene, og bruk av grønt hydrogen i stedet for gass i produksjonen av ammoniakk ved Yara i Porsgrunn.

Dersom industri, oljebransje og transportsektor gjennomfører alle større prosjekter for å skifte fra fossile brensler til strøm (elektrifisering), kan det kreve opptil 23 terawattimer (TWh) ekstra strøm i året, anslår NVE.

Dette er sammenlignet med at man avlyser alle kommende prosjekter, også de som er nær investeringsbeslutning.

Kan øke strømprisen

NVE har sett på en rekke elektrifiseringsprosjekter (se tabell nederst i saken) som har behov for mer enn 45 megawatt kapasitet fra nettet.

Direktoratet har ikke vurdert om disse prosjektene er realistiske, men kun hva det vil bety for nettinvesteringer og kraftpriser hvis de skal gjennomføres.

Til sammen vil alle disse tiltakene kunne øke norske strømpriser med 10 øre kilowattimen i 2040, sammenlignet med om Norge hadde droppet alle større elektrifiseringstiltak fremover, ifølge NVE.

Hvis alle prosjektene gjennomføres, vil kraftprisen i et normalår kunne øke til 45 øre kilowattimen i snitt i 2040, tror NVE.

Hvis ingen nye elektrifiseringsprosjekter ble gjennomført, ville strømprisen i Norge i stedet ligge på om lag 35 øre kilowattimen i 2040, anslår NVE.

PS! Prisanslagene i rapporten om elektrifisering er ikke sammenlignbare med tallene i NVEs langsiktige markedsanalyse, som også ble lagt frem torsdag.

I hovedscenarioet i den langsiktige markedsanalysen anslår NVE at Norges strømforbruk vil stige til 163 TWh i 2040. Dette inkluderer noen av de mest modne prosjektene innen elektrifisering av olje og industri.

Fortsatt kraftoverskudd

Hvis alle prosjektene som er identifisert i rapporten blir gjennomført, vil det ifølge NVE øke Norges kraftforbruk til 177 terawattimer (TWh) i 2040. Det er 40 TWh mer enn det antatte strømforbruket i år.

Hvis alle nye elektrifiseringsprosjekter droppes, anslår NVE Norges strømforbruk til 154 TWh i 2040.

Norge ville fortsatt ha kraft til overs selv om alle prosjektene ble gjennomført. NVE anslår kraftoverskuddet i en slik situasjon til om lag tre TWh i 2030 og syv TWh i 2040.

«Dette fører til et redusert kraftoverskudd, men Norge vil fortsatt være nettoeksportør av kraft i et normalår», skriver NVE.

Krever store nettinvesteringer

Et kraftig økt forbruk til elektrifisering vil kreve investeringer i kraftnettet på mellom 9 og 16 milliarder kroner, ifølge NVE.

Investeringene trengs blant annet Haugalandet, Bergensområdet og i Finnmark (se tabell under). Rundt 30 prosent av disse investeringene vil komme fra aktørene som utløser det økte behovet, i form av anleggsbidrag, anslår NVE.

Resten betaler fellesskapet for. Disse investeringene vil kunne øke nettleien med opp mot 0,6 øre kilowattimen for privatkunder og 0,2 øre for kraftkrevende industri, tror direktoratet.

Disse anslagene viser at Norge kan bli nødt til å ta kostbare og omstridte grep for å nå klimamålene sine. Norge har forpliktet seg til å minst halvere utslippene innen 2030.

NVEs regnestykke er basert på en gjennomgang av flere omfattende rapporter, inkludert «Klimakur 2030» fra februar og «Kraft fra land til norsk sokkel» og «Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge», som E24 omtalte i juni.

Vil ikke droppe elektrifisering

Selv om elektrifisering kan kreve nettutbygginger for milliarder av kroner og potensielt gi behov for mer kraftutbygging, er det ikke aktuelt for olje- og energiminister Tina Bru (H) å avlyse all elektrifisering.

– Nei, det er ikke det. Det er det korte og enkle svaret på det, sier hun til E24.

– Noen mener at elektrifisering ikke har noen klimaeffekt?

– De fleste som bruker det argumentet snakker om oljesektoren. Nå er det slettemekanismer i EUs kvotesystem som gjør at det har en større effekt enn det hadde tidligere. Stortinget har også vedtatt ambisiøse mål om å kutte utslippene 50 prosent i denne sektoren innen 2030, og det må jeg som statsråd forholde meg til, sier hun.

– Kontroversielt uansett

Bru er forberedt på at fortsatt vil være debatt om kraftpriser og omstridte kraftlinjer og kraftverk.

– Energipolitikk har alltid vært og kommer til å forbli kontroversielt uansett. Om det er nett, master, kraftverk, uansett hva det er så er det naturinngrep. Det syns, sier Bru.

Denne uken var hun på Herøya i Porsgrunn og møtte representanter for industrien.

– Der er mange bekymret for tilgangen på kraft. Vi trenger kraft. Og ja, det syns i form av at du ser master eller merker det på andre måter. Men vi vil jo ha strøm. Det er vår jobb som politikere å finne en balanse som også tar hensyn til natur og miljø når vi bygger nett og nye kraftverk, sier hun.

Stortinget behandler nå vindkraftmeldingen, der Bru har foreslått innstramminger. Hun mener det er riktig å gjøre, men vil ikke stenge døren helt for vindkraften.

– Nå er hele situasjonen fastlåst. Noen endringer må vi gjøre, jeg tror det er riktig å stramme inn så vi får en moderat utbygging. Men jeg håper det vil sørge for at det blir noe utbygging også, sier hun.

Ser for seg lavere priser

I hovedscenarioet i NVEs langsiktige markedsanalyse ser de ikke for seg at alle elektrifiseringstiltakene blir gjennomført.

NVE anslår i sitt hovedscenario at Norge vil ha et solid kraftoverskudd på 14 TWh i 2030 og 19 TWh i 2040.

Direktoratet legger til grunn at strømprisen utenom nettleie og avgifter blir på mellom 38 øre kilowattimen og 42 øre kilowattimen frem til 2030.

Disse anslagene legger ifølge NVE til grunn at elektrifiseringsprosjekter som Oseberg, Troll B og C og Equinors LNG-anlegg på Melkøya blir gjennomført.