Johan Sverdrups siste kjempe: - Noe av det vakreste jeg har sett

Onsdag fortsatte den krevende operasjonen med å løfte sammen de tre modulene som utgjør fase to av Johan Sverdrup. - Noe av det vakreste jeg har sett på lenge, skrøt oljeminister Tina Bru (H) via videolink.

Gismarvik: Verdens største kranløftefartøy Sleipnir bygger denne uken den femte og siste plattformen på Johan Sverdrup-feltet i Førresfjorden sør for Haugesund. Modulene er bygget i Thailand, Spania og Haugesund, og er Aibels største prosjekt noensinne.

– Det er noe av det vakreste jeg har sett på lenge

Equinor er operatør, men det er Aibel som har hatt ansvaret for å bygge de tre modulene.

– For Aibel er dette den største enkeltkontrakten vi noensinne har hatt. Det er enda større en kontrakten til boreplattformen til samme felt i 2019, sier konsernsjef i Aibel Mads Andersen til en liten samling journalister ved Gismarvik kai i Tysvær.

Modulene veier over 23.000 tonn til sammen. Med sine 150 meter rager den høyere enn det kjente landemerket London Eye. Og det er fort det man trenger når man skal sette sammen fase to av Norges siste oljegigant i rekken – Johan Sverdrup.

Dette er feltets femte og siste plattform. Det er også feltets andre prosessplattform, den såkalte P2-plattformen.

Equinors konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Arne Sigve Nylund følger operasjonen på nært hold. Han forteller at han egentlig hadde sett for seg skikkelig 17. mai-stemning under tilstelningen.

– Men det ble med håndsprit ved denne anledningen også, sier han og ler.

Plutselig ringer konserndirektørens telefon. Det er olje- og energiminister Tina Bru som har slått på tråden via FaceTime. Nylund og Mads Andersen svinger mobilkameraet mot de tunge løftene som er i ferd med å utspille seg i Gismarvika denne onsdagen.

– Det er noe av det vakreste jeg har sett på lenge, kommer det fra statsråden.

– Det er så imponerende at dere klarer å gjennomføre planene og holde dere i rute, på tross av strange korona-regler, skryter hun.

Det er to stolte herrer som skuer utover havnebassenget. Kranen løfter de tre modulene fra fraktefartøyet de kom til Norge med og plasserer dem på en 260 meter lang lekter. Med millimeterpresisjon settes modulene sammen som Lego-brikker.

Utmanøvrerte koronaen

Da den entusiastiske og oppstemte gjengen fra Aibel og Equinor møtte opp ved basen på Gismarvik i Tysvær kommune, var allerede Sleipnir i gang med det tunge arbeidet. Hovedrammen fra Thailand var på plass. Nå ble utstyrs og prosessmodulen sakte men sikkert senket ned.

Ståle Nordal som er Equinors prosjektdirektør for fase to av Johan Sverdrup, forteller at prosjektet er helt i rute, dette på tross av strenge koronaregler både i inn- og utland.

– Dette er resultatet av et utrolig godt samarbeid med Aibel. Covid-spøkelse var ganske prekært en stund. På verftet i Spania var det to måneder med full stopp, fortller Nordal.

Hans motstykke i Aibel stemmer i, og legger til at også de på hjemmekontor har møtt store utfordringer.

– I april i 2020, en måned etter at pandemien traff flyttet vi 850 ingeniører fra fysiske kontorer inn i Teams på nett. Vi hadde ikke begrep om hvordan vi skulle klare dette. Men selv på hjemmekontor klarte de å levere 60.000 tegninger til plattformen. Det er så imponerende, sier Stig Jessen i Aibel.

– Høy verdiskapning, lave utslipp

Hele feltet har en balansepris på under 20 dollar per fat og et CO₂-utslipp på 0.67 kilo per fat, ifølge Equinor. I verden ligger utslippet på rundt 18 kilo per fat olje produsert. Nylund i Equinor mener dette er vesentlig for Johan Sverdrup-prosjektet.

– Dette er det største prosjektet på norsk sokkel siden 80-tallet. Hele fasen vil gi inntekter til staten på omtrent 900 milliarder norske kroner. Man kan ikke se på verdiskapning uten å se på klimaavtrykket. Vi har et land der vi kan gi slike oljefelt landstrøm. Vi kan også supplere landstrøm til andre anlegg på Utsirahøyden. Så lave utslipp gjelder ikke bare Johan Sverdrup, men hele provinsen, slår Nylund fast.

– Strategien for Equinor er alltid å sikre høy verdiskapning, men med lave utslipp. Johan Sverdrup leverer på dette, legger han til.

Når hele løfteoperasjonen er ferdig vil Sleipnir slepe plattformen i sin helhet til Aibels verft i Haugesund. Her skal plattformen ferdigstilles og utstyr testes før den installeres på feltet. Dette vil ta omtrent åtte måneder. Dette skal etter planen skje våren 2022.

De to prosjektdirektørene frykter at mangel på spesialisert arbeidskraft fra utlandet kan sette arbeidet i Haugesund på vent, men er likevel optimistiske.

– Vi håper at statsministerens firestegsmodell går som planlagt, og at vi til høsten kan få inn det vi trenger. Vi skal være omtrent 700–800 arbeidere på plattformen til enhver tid i den perioden. Hvis det likevel skulle bli et høyt smittetrykk må vi ta grep, men det trenger ikke å stoppe arbeidet, slår Stig Jessen fast.