Norges Bank vurderer klimarisikoen: – Veldig i tiden

Norges Bank kom fredag med en ny vurdering av klimarisikoen i norske bedrifter, norsk olje og gass og bankene. – En problemstilling som er veldig i tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Visesentralbanksjef Egil Matsen holdt fredag en tale hvor han utdypet Norges Banks syn på Norges klimarisiko, som blant annet kan påvirke utviklingen i olje- og gassbransjen og bankene som har lånt ut mye penger til den.

Matsen ba blant annet bankene om å kreve større påslag når de låner ut prosjekter som ikke er tilpasset det globale grønne skiftet. Han advarte også mot at en eventuell skjerping av globale klimamål kan gi uheldige effekter for norsk næringsliv.

Talen fulgte opp sentralbanksjef Øystein Olsens årstale i februar, hvor klimautfordringene også var et tema. Olsen fikk da ros fra blant andre Cicero-sjef og tidligere finansminister Kristin Halvorsen, men hun etterlyste en analyse av Norges klimarisiko.

Den analysen fikk Halvorsen og de andre tilhørerne i Norges Bank i fredagens tale. Matsen pekte da på at en eventuell innstramming i klimapolitikken vil kunne gi mindre etterspørsel etter olje og gass. Brå klimapolitiske endringer vil også kunne påvirke andre deler av næringslivet og bankene.

– Det er en problemstilling som er veldig i tiden. Det er veldig mildt sagt, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til E24.

– Det var ganske godt samsvar, vil jeg si, mellom det jeg sa i årstalen i februar i år, og det Egil Matsen utdypet i dag. Dette er en av de største utfordringene globalt, som vil prege økonomier. Derfor er det naturlig med den oppmerksomheten fra sentralbanker, sier Olsen.

Etter årstalen i februar fikk Olsen kritikk fra Miljøpartiet De Grønne fordi han antydet at det er en stund til norsk olje og gass blir ulønnsom, at effekten av å stenge ned norsk oljebransje var diskutabel, og at kostnaden for Norge ved å skulle begrense olje- og gassproduksjonen ville være «betydelig».

– Stadig større oppmerksomhet

I talen ga Matsen en grundig vurdering av Norges klimarisiko.

– Dette er en problemstilling som er aktuell, og den får stadig større oppmerksomhet også blant sentralbanker og tilsynsmyndigheter, sier Matsen til E24.

Han påpeker at Norges Bank er spesiell blant sentralbanker, siden den i tillegg til rentesettingen også er forvalter for Oljefondet på over 10.000 milliarder kroner. Fondet har jobbet med klimarisiko i mange år, men nå setter også Norges Bank mer krefter inn på å forstå hvordan klimapolitikk og klimaendringer vil påvirke det norske samfunnet.

– Norge er godt stilt på noen områder. Vi har for det første et veldig omstillingsdyktig næringsliv, det har vi sett mange eksempler på, spesielt når oljeprisen falt i 2014, sier Matsen.

– Vi har også mye ren kraftproduksjon. Det er en veldig viktig fordel å ta med seg inn i en overgang til en økonomi med lavere utslipp. Men så er det samtidig slik, da, at olje- og gassektoren betyr mye for norsk økonomi. Rammebetingelsene for den sektoren kan bli påvirket av klimapolitikken. Dét er en kilde til risiko for det norske finansielle systemet, sier han.

– Kommer mer på spissen

Blant tilhørerne i Norges Bank fredag var også Arbeiderpartiets ferske finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik.

– Jeg synes det er bra at de er såpass tydelige på at det ikke lenger er mulig å foreta økonomiske risikovurderinger som ikke også har med seg klimaperspektivet. Det er et tankesett som man også i større grad må få inn politisk, sier Tajik til E24.

– Nå kommer spørsmålet om bærekraft enda mer på spissen, fordi det er mindre og mindre tid igjen for å få til de endringene som må til, sier Tajik.

Hun påpeker at det kan bli nødvendig med brå politiske endringer for å motvirke klimaendringer, og at det kan skape svingninger i norsk økonomi. Arbeiderpartiet forsøker nå å balansere hensynet til verdiskaping og arbeidsplasser med behovet for klimakutt, påpeker Tajik.

– Vi mener vi har to kontrakter med neste generasjon. Den ene kontrakten er at vi har skapt nok verdier, slik at vi har et grunnlag også for å dele. Den andre kontrakten er at vi er nødt til å få ned utslippene, slik at vi gir videre en jord som er bærekraftig, sier hun.

– Det haster

Martin Norman er leder for bærekraftig finans i Greenpeace, og lyttet også til Matsens analyse av Norges klimarisiko fredag.

– Jeg syns det er veldig fint at de endelig gjør det. Det er jo et veldig tydelig signal, selv om jeg kunne ønske at de kunne gått enda lengre, på grunn av tidsaspektet. Det haster å få på plass både systemer og reguleringer, sier Norman til E24.

– Jeg håper virkelig at vi tar de grepene som er nødvendig, og at dette er første steg til at Norge som helhet tar en mye mer aktiv rolle internasjonalt, sier han.

En annen tilhører var administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management. Han trekker frem at Norges Bank pekte på ulike scenarioer for klimapolitikken fremover.

– Ett av de scenarioene er at vi får en mer kraftfull respons fordi utviklingen går saktere enn vi håper og har lagt til grunn i Paris-avtalen. Det å gjøre en risikovurdering av norsk økonomi og finansiell stabilitet også i et slikt scenario er jo viktig. Det er vel et signal jeg plukker opp herfra som relativt tydelig, sier Saugestad til E24.