Ap-Jonas på telefonen med Aker og Equinor: Stortinget samlet bak oljepakke

Forhandlingene om den betente oljestriden sto i stampe på fredag. Regjeringspartiene hadde kommet med sitt siste tilbud. Gjennom helgen drev Jonas Gahr Støre skytteldiplomati for å finne enighet i egne rekker, jekke ned oljenæringen og få regjeringspartiene på glid.

NB. Saken er oppdatert med ytterligere informasjon.

Den betente striden om oljeskatten har pågått siden oljenæringen i april la frem en skattepakke, med støtte fra NHO, Konkraft-alliansen, LO og flere fagforeninger.

Denne pakken ville staten tjene 6,0 til 7,0 milliarder på. Så kontret regjeringen med en innstrammet pakke som næringen ikke mente var god nok, og som staten ville tjene anslagsvis 14 milliarder på.

Da Ap, Frp, Senterpartiet og regjeringspartiene (Høyre, Venstre og KrF) mandag kunne presenterte pakken man var blitt enige om var tiltakene endret på.

Det var en pakke alle kunne stille seg bak, men som også vil koste skattebetalerne 8,0 milliarder kroner – alle tallene er ifølge Finansdepartementets anslag.

Et forslag fra næringen selv om en pakke som staten ville tjene penger på, var altså blitt til et skattekutt.

Dette var nødvendig, mener både Ap-leder Jonas Gahr Støre, Høyres Trond Helleland og de andre parlamentariske lederne bak pakken, for å sikre at man fikk en enighet.

Senterpartiet og Frp ville egentlig ikke gi et skattekutt, men noe som lignet pakken næringen ba om. De endte likevel med å støtte forliket for å få en bred enighet.

Støre var helt sentral i at man klarte å få på plass dette da forhandlingene sto fast og NHO-sjef Ole Erik Almlid koordinerte næringsaktørenes dialog. Det opplyser kilder til E24.

Fra regjeringshold mener man imidlertid at Støre kom dem mer i møte, ettersom oljepakken endte nær det de til slutt endte med å gå med på fredag. Da hadde imidlertid regjeringspartiene måttet fire på en del av sine krav, hvis ikke de skulle risikere et splittet storting.

Samtidig var Støre også under press internt, fra AUF og miljøbevegelsen i eget parti på den ene siden og de industritunge sidene på den andre.

Både næringen og fagforeninger er fornøyd med at et stort flertall støtter forslaget:

– Det som er bra er at vi har fått klare signaler fra operatørene om at dette er en pakke som vil utløse prosjekter og gi arbeid til folk i hele verdikjeden. Det er et tidspress for å komme i gang og utbyggingsplaner må leveres innen altfor lang tid, sier Frode Alfheim i Industri Energi.

– Kompromisset vil gi bedret likviditet og lønnsomhet. Dette gir grunnlag for
å opprettholde aktivitet i en svært usikker tid. Selskapene har nå mulighet for å realisere prosjekter som har vært utsatt. I sum vil forslaget skape stor aktivitet i årene som kommer, sier Knut Thorvaldsen, administrerende direktør (konst.) i Norsk olje og gass.

På telefonen med oljetopper og fagforeninger

I forrige uke dro forhandlingene om oljeskatten ut i Stortinget og saken ble etter hvert løftet opp fra finanskomiteen til de parlamentariske lederne.

Partene slet med å komme til en enighet. Senterpartiet og Frp presset på for å gi næringen en pakke de var fornøyd med. De ville gi fulle avskrivninger, men uten å endre friinntekten sånn at det ikke ville koste staten noe, mens regjeringspartiene ikke ville gi noe særlig mer enn det regjeringen hadde presentert.

Fra regjeringspartienes side opplevde man da at man i ferd med å få en avtale med Ap torsdag, men det skjedde altså ikke.

Regjeringen ville ikke røre seg av flekken når det gjaldt selskapsskatten. De ville ikke gi oljenæringen umiddelbare avskrivninger her, men kun på oljeskatten (særskatten).

Venstres Terje Breivik kalte dette en «prinsippsak» i Stortinget mandag og Høyres Trond Helleland supplerte man at man ikke ønsket at umiddelbar avskrivning «skal spre seg til andre næringer».

Når dette ble klart var motsvaret fra oljenæringen klart: Da må friinntekten opp fra 20,8 til 26,8 prosent (uten rentekompensasjon), får E24 opplyst av kilder.

Dette skal så Senterpartiet og Frp ha krevd i forhandlingene, slik at sluttsummen for oljeselskapene ble den samme som i pakken oljenæringen selv hadde bedt om. De to partiene fryktet Ap ville gi etter for press fra regjeringspartiene og gå i et forlik med dem.

Torsdag fikk Ap-lederen klare signaler fra bransjen og fagforeninger om at pakken som man var i ferd med å meisle ut på Stortinget ikke var god nok – den ville ikke sette fart i prosjektene, etter det E24 erfarer.

Fredag kom også regjeringssiden med sitt siste tilbud: De var villig til å øke friinntekten opp mot nivået man endte på, men de nektet å røre på selskapsskatten.

– Fredag ettermiddag var situasjonen helt fastlåst og jeg opplevde at regjeringen ikke hadde ideer for å komme videre. Da tok vi en time out, sier Støre.

Etter det E24 får opplyst var Støre deretter på telefonen med både Equinor-ledelsen, Aker-sjef Øyvind Eriksen og sentrale tillitsvalgte i LO-systemet for å høre hva som måtte til, og får å få til en pakke de kunne støtte.

Forsvarer skattekutt

Jonas Gahr Støre skal gjennom helgen ha ringt oljetoppene. Der skal han blant annet ha bedt dem fire på kravene for å få på plass en enighet og man endte dermed på kompromisset med en friinntekt på 24 prosent, etter det E24 erfarer.

– Jeg har snakket med industrien og det har alle norske politikere gjort i alle år. Jeg var på Johan Sverdrup rett før corona kom og jeg var Verdal for tre uker siden og besøkte verftet der, så vi har en fortløpende kontakt, sier Støre.

Det var også viktig å avklare at oljeselskapene faktisk ville vedta prosjekter med den pakken som nå er landet.

– Det var to viktige ting for oss i helgen. Det ene var å snakke med industrien om at den løsningen som det lå an til i Stortinget kunne utløse prosjekter eller ikke, og det kunne det. Det var en tydelig tilbakemelding at det ville skape arbeidsplasser, prosjekter og ny teknologi.

– Det andre var å formidle ut igjen til organisasjonene og industrien at en bred løsning krever at partiene i Stortinget kommer sammen. Da måtte det gås mange runder slik at vi til slutt kunne si at vi kan samles om én modell som med stor sannsynlighet vil skape titusenvis av arbeidsplasser.

Tirsdag skal Støre tilbake til Kværner Verdal, der skattepakken skal feires.

– Inntektene til staten kommer

På spørsmål om hvorfor dette endte som skattekutt, sier Støre at en bred enighet «også har en verdi» og mener det uansett vil bli mye aktivitet og skatteinntekter.

– Siv Jensen, du støtter nå en oljepakke og har tidligere vært finansminister. Hvordan endte man med å gi oljenæringen et skattekutt de ikke ba om?

– Det synes jeg Høyre og regjeringen nesten må svare for, for det var de som ivret mest for denne løsningen. For oss var det viktig å få på plass en bred enighet som sikrer arbeid, verdiskapning og sysselsetting. I det store bildet tror jeg det er mye viktigere for Norge enn hvilken modell vi velger, sier Jensen.

– Dette blir gi og ta når man skal få til et bredt forlik. Men det er ingen tvil om at Senterpartiet helst ønsket seg en umiddelbar avskrivning mot både selskaps- og særskatt fordi det ikke ville redusert statens inntekter, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

Hun mener likevel det var verdt å få til et bredt forlik. Industri Energi-lederen mener også dette kan forsvares og alternativet hadde vært mye verre:

– Dette er en pakke som får prosjekter i gang og realiserer verdier som det allerede er gjort investeringer på. Nå får vi produsert olje og gass og da kommer inntektene til staten i andre enden, sier Alfheim.

– Hva tenker du om at dette ender som et skattekutt og hvorfor er dere så prinsippfaste på selskapsskatten?

– Vi er veldig redd for at hvis man åpner petroleumskatteregimet ved å trekke inn selskapsskatten så vil det komme krav fra andre næringer om å gjøre det samme, sier Trond Helleland i Høyre og mener ville «rokket ved hele fundamentet i skattesystemet».

– Derfor har vi egentlig vært kompromissløse med selskapsskatten, legger han til.

– Kunne dere ikke kontret slike krav med at det kan alle få, hvis de også betaler oljeskatt?

– Det kan du si, og det er en høy skatt på olje, men vi har ikke villet gamble med det, sier Helleland.

Siv Jensen er uenig i at andre næringen vil kunne be om umiddelbare avskrivninger som oljenæringen:

– Jeg er helt uenig i det. For det første snakker vi om å justere elementer innenfor et lukket oljeskattesystem. Finansdepartementet har selv anført overfor ESA i forbindelse med leterefusjonsordningen at dette er et lukket system, sier Jensen.

Nå må bransjen levere: – Noe annet ville være oppsiktsvekkende

Politikerne som støtter pakken mener pakken ikke bare sikrer arbeidsplasser, men også skatteinntekter, teknologi- og miljøutvikling.

Skattepakken skal evalueres i andre kvartal 2023. I tillegg skal det settes ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan utslippene på sokkelen skal halveres til 2030 – mot målet på 40 prosent kutt som bransjen annonserte i januar.

I tillegg skal det bli krav om null og lavutslipp på nye fartøy.

– Oljeselskapene har levert en liste med prosjekter i denne prosessen. Må de levere på disse prosjektene nå da?

– Ja, det mener jeg. Vi har sagt at vi skal ha en evaluering av dette om et par år, men jeg har tro på at de vil komme med aktivitet. Noe annet ville være oppsiktsvekkende, sier Støre.

Høyres Trond Helleland tror også at det nå blir aktivitet av pakken:

– Nå skal vi følge signalene som kommer fra næringen, men det virker som NHO, LO og Norsk Olje og Gass er positive – at de prosjektene som har vært i limbo blir igangsatt igjen. Det må være målet, sier Helleland.

Helleland påpekte under pressekonferansen av oljeinvesteringene i Norge var på vei ned allerede før krisen:

– Selv om regjeringen fører en politikk for å gjøre oss mindre oljeavhengige, så ville fallet vi så nå vært så stort at viktig kompetanse og arbeidsplasser ville kunne gå tapt. Det ville vi unngå.