Norsk klimafond skal plukke indisk halm for 600 millioner kroner
Et nytt norsk-indisk samarbeid skal kutte klimagassutslipp, lage ren energi og gi bønder bedre økonomi. – En vinn-vinn-vinn-investering, sier prosjektleder.
Svevestøv er et enormt problem i India.
I 2021 var tilstandene så ille at hovedstaden New Delhi måtte stenge ned skoler og arbeidsplasser. Det var livsfarlig å gå ut.
Kullkraftverkene får en stor del av skylden. Men på den indiske landsbygda finnes en ukjent klimakjeltring som få i Vesten kjenner til.
Nå går det norske klimafondet sammen med et indisk selskap for å ta opp kampen mot denne.
Brenner restavlingene sine
Mange nordindiske bønder lever av å dyrke ris og hvete. Men når ris-sesongen er over, har de kun 1–2 uker på å rydde jordene sine før de må så hveteavlingene.
For mange er den eneste løsningen å brenne de stive halmstråene som står igjen etter ris-avlingen. Hver høst velter det derfor ut tykk, grå røyk fra 45 millioner tonn brennende halm.
Et indisk selskap ønsker å få slutt på dette. De vil redde klimaet, fikse luftkvaliteten og hjelpe bøndene samtidig. Det skal de gjøre med norske penger.
600 millioner til halm
Det norske klimafondet plasserer nå 600 millioner kroner i det indiske selskapet SAEL. I tillegg til solkraft, driver selskapet flere biomassekraftverk. Disse leverer kraft til det indiske strømnettet.
For å drive kraftverket bruker de halm som de kjøper fra bøndene. Dermed får bøndene et incentiv til å samle inn halmen fremfor å brenne den.
Bjørnar Baugerud er nestleder i avdeling for fornybar energi i det norske, statlige investeringsfondet Norfund. Det er de som forvalter klimafondet. Han beskriver dette som en vinn-vinn-vinn-investering.
– Innsamlingen gir bøndene inntekter, reduserer luftforurensingen og biomassekraft fortrenger utslipp fra kullkraftverk.
Et biomassekraftverk lager varme ved å brenne masse som kommer fra naturen – som tre eller halm. Baugerud argumenterer for at dette kun slipper ut karbonet som er blitt fanget i biomassen, og som uansett ville blitt sluppet ut når denne råtnet.
Svevestøvet fra forbrenningen blir fanget opp før den når luften.
I en pressemelding uttaler Jasbir Awla at partnerskapet med Norfund vil få store konsekvenser. Han er styreformann og administrerende direktør i SAEL Limited.
– Vi bidrar til å bekjempe et av landets største helseproblemer, samtidig som vi skaper lokal sysselsetting og ekstra inntekter til bønder og lokale gründere, skriver han.
SAELs fem kraftverk har en kapasitet på 80 MW. Norfunds investering skal bidra til å finansiere selskapets planer om å bygge ut ytterligere 100 MW bioenergi og 400 MW solenergi hvert år de neste fem årene.
Norfund anslår at den nye investeringen vil bidra til å kutte 2,8 millioner tonn CO2 som ellers ville vært produsert med kullkraft. På toppen av dette kommer kuttene i utslipp og luftforurensing fra halmbrenningen. Prosjektet vil kunne gi inntekter til 100.000 bønder.
– I tillegg er denne investeringen komplementær til våre andre investeringer i sol, vind og transmisjonslinjer i India. Biomassekraftverkene kan levere strøm 24 timer i døgnet, uavhengig av vær og vind.
Store investeringer i India
Innen utgangen av 2026 skal klimafondet investere 10 milliarder kroner i fornybar energi.
Ifølge fondets retningslinjer kan de ikke investere mer enn 25 prosent av fondet i ett enkelt land. Fra før av har Norfund investert 1,8 milliarder kroner i prosjekter i India. Per nå utgjør det 69,5 prosent av fondet investeringer.
Baugerud forklarer dette med at de fortsatt er i startfasen med investeringene.
– Når man gjør sin første investering vil nødvendigvis hundre prosent av investeringene gå til det. Vi har investeringer i India og Sør-Afrika så langt.
Grensene som er satt betyr at Baugerud har 700 millioner mer å investere i India, hvis fondet forblir på 10 milliarder.
– Skulle fondet bli større og vi kan få flere midler, kan vi investere mer i India.
Norge har fra før av lovet opp til 2,5 milliarder i klimainvesteringer til Indonesia.
Stortingskomité i India
Søndag var Stortingets energi- og miljøkomité til stede da investeringen ble lansert i India.
Komiteens leder Marianne Sivertsen Næss understreker at dersom verden skal nå klimamålene, så må India nå klimamålene.
– India er kanskje verdens viktigste land for klimaomstilling.
– Burde ikke da Klimafondet få mer midler til å bidra til utslippskutt?
– Det vil være viktig å vurdere økte bevilgninger fortløpende, sier Næss.
Hun forklarer at komiteen har lagt turen til India, for å forstå utfordringene og mulighetene som ligger i energiomstillingen India skal gjennom. Og også hvordan samarbeid mellom de to landene kan bidra til dette.
