Enova støtter havvind-utvikling: – Jager kostnadsreduserende teknologier

Shell, Eviny og Lyse får Enova-støtte til å utvikle en ny type flytende fundamenter. – Målet er å utvikle en løsning som kan brukes i andre markeder, sier Shell-prosjektleder.

I Norge har ikke havvind vært konkurransedyktig med tradisjonelle former for kraftproduksjon. Flytende havvind er spesielt dyrt, siden dette er mer umoden teknologi enn bunnfaste fundamenter som har vært brukt så langt.

Enova ønsker å bidra til å kutte kostnadene, og har de siste årene tildelt penger til selskaper som Wind Catching Systems og Equinor gjennom sine havvindprogrammer. Nå tildeler de Shell, Eviny og Lyse 7,5 millioner kroner til et forprosjekt. Summen er begrenset, men håpet er å bidra til nyutvikling og kostnadskutt.

– Vi jager kostnadsreduserende teknologier for flytende havvind, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad til E24.

Gjennom prosjektet Norflow (Norwegian floating foundation offshore wind value chain concept) ønsker Shell og partnerne å utvikle en ny type fundamenter for flytende havvind.

– Målet er å utvikle en løsning som kan brukes i andre markeder, sier prosjektleder Fredrik Celius i Shell til E24.

Enova-programmet Havvind 2035 skal bidra til å kutte kostnader på turbiner, fundamenter, forankringssystemer, kraftkabler, energilagring, digitalisering, fartøyer, installasjon og havner.

– Det trengs. Det er mange elementer ved flytende havvind hvor vi gjennom de prosjektene vi har støttet allerede, ser at det er et stort potensial for reduserte kostnader. Flyteløsningen er en av de tingene, sier Nakstad.

Håper på industrialisering

Blant fundamentene som i dag brukes til flytende havvind er sparbøye-konsepter som Equinors Hywind-teknologi og halvt nedsenkbare stålunderstell, som blant andre Principle Power (deleid av Aker Solutions) jobber med.

Shell er største eier av Tetraspar-konseptet på MetCentre utenfor Karmøy, som er et samarbeid med RWE, Tepco og Stiesdal Offshore. Dette stålfundamentet for flytende havvind stikker om lag 65–70 meter ned i vannet, med en nedsenkbar kjøl.

Celius påpeker at norske aktører har erfaring med sparbøye-fundamenter i betong. Men for å kunne eksportere slike understell fra Norge må de også passe på grunt vann.

– Norske fjorder er dype og egner seg for å frakte dem ut, men andre land med grunnere vann krever løsninger som ikke stikker så dypt, sier han.

Ifølge Celius vil betongunderstell ha mindre CO₂-fotavtrykk og kreve mindre plass enn stålunderstell, og de kan sammenstilles i vann. Han håper å bidra til å kutte kostnadene og skape norske arbeidsplasser innen bygging og eksport av slike fundamenter.

– Hva er det som skiller dette utviklingsarbeidet fra det alle andre driver med?

– I hovedsak handler dette prosjektet om utviklingen av en ny type fundamenter som kan industrialiseres og produseres i Norge, og det å lage nye, kostnadseffektive løsninger for inspeksjon og sammenstilling som kan eksporteres i stort omfang. Det er en totalitet, sier Celius.

– Vil ta tid

– Hva er den hellige gralen når det gjelder flytende havvind?

– Det er å få ned prisen. Man er på jakt etter skalaeffekter. Det har vært noen pilotparker, men hvis du ser på Storbritannia så installerte de om lag 10 gigawatt havvind før de havnet på det prisnivået hvor de er i dag, sier Celius.

– Dette vil ta tid. Mange tror at flytende havvind vil være kjempekommersielt om fem år, men det vil det ikke. Nok prosjekter og stor nok skala, så kommer man dit, legger han til.

– NVE anslår at flytende havvind er lønnsomt ved 1,16 kroner kilowattimen nå, og 67 øre i 2030. Er det i tråd med det dere venter?

– Det er veldig vanskelig å forutse hvilken kostnad dette vil ha. Jeg tror alle ønsker seg en kurve som bare går nedover mot 2030. Men realistisk sett vil det nok ta lengre tid enn det aktørene tror, sier Celius.

– Må ha et hjemmemarked

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide håper på nye eksportmuligheter for Norge fra havvind.

– Vi har jo verft og produksjonsanlegg som er veldig godt egnet til dette, både flytere og kabler er noe vi kan veldig godt. Vi har operert i Nordsjøen i 50 år og får ting til å flyte og operere under veldig krevende forhold, og må ta den kompetansen videre, sier Eide til E24.

– Kan regjeringen gjøre noe mer for at Norge skal ta disse eksportmulighetene?

– Det næringen forteller oss er at de må ha et hjemmemarked for å lykkes med eksport, sier han.

– Kommer det tidsnok, i og med at det kommer nå?

– Dette burde jo forrige regjering gjort noe med for lenge siden, men vi gjør noe med det nå. Men det er en kamp. Våre relative fortrinn blir spist opp hvis vi somler, sier Eide.

Han tror økt innovasjon og større volumer vil bidra til å senke kostnadene for flytende havvind.

– Veletablert landvind og bunnfast havvind er selvsagt billigere en stund. Men det du får på plussiden med flytende havvind er at du får større frihet i hvor du legger den, så arealkonfliktene mot fiskeri og annen bruk av havet går ned, sier Eide.

Han mener flytende havvind kan bidra med kraft til elektrifisering av plattformer på sokkelen, som i dag legger beslag på en god del kraft fra land. Han er samtidig opptatt av å begrense det samlede naturfotavtrykket og sikre sameksistens med andre næringer.

– Ikke vår oppfatning

Equinor hadde sin flytende havvindteknologi Hywind klar allerede i 2009. Siden da har også andre aktører utviklet flytende konsepter. Land som Frankrike og Skottland har utlyst områder for flytende havvind, i likhet med Norge.

Men Enova-sjefen tror ikke at Norge henger etter på flytende havvind.

– Det er absolutt ikke vår oppfatning, sier Nakstad.

Han peker på at flytende havvind vil kreve ulike løsninger alt etter dybde, bunnforhold og geografi, og er opptatt av bredde i teknologiene. Samtidig erkjenner han at det også satses i andre land.

– Jeg står ikke her og sier at vi har god tid. Men vi gleder oss over den konkurransen som er, og den øker farten og gjennomføringsevnen også for det som skjer i Norge, sier Nakstad.

– Mange er skeptiske til å støtte så dyr teknologi, selv om det kan være industrielle muligheter her?

– Hva som til syvende og sist kjennetegner kraftforsyningen i et lavutslippssamfunn er det vanskelig å fastslå med sikkerhet. Det er et enormt potensial i flytende havvind. Norge har noen unike fortrinn her som vi prøver å avdekke og bekrefte. Vi er veldig sikre på at når vi ser på potensialet for kostnadsreduksjoner så blir denne løsningen konkurransedyktig, sier Nakstad.

Tidligere har Enova tildelt hele 2,3 milliarder kroner til Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen. Dette blir det første større flytende havvindanlegget på norsk sokkel, og skal forsyne feltene Gullfaks og Snorre med strøm.