VG-regnestykke: 410 millioner i ekstrainntekt per dag for staten

Staten har tjent over 36 milliarder ekstra hittil i år på grunn av strømkrisen, ifølge VGs beregninger.

Prisrekordene på strøm fører til økte strømregninger for deg og meg – men også til mange milliarder kroner ekstra i statskassen.

VG har laget et løpende anslag over hvor mye ekstra staten får inn fra vannkraften i år.

Resultatet viser at staten den siste uken har tjent cirka 470 millioner kroner per dag. Hvis prisene var normale, ville tallet ha vært drøyt 60 millioner kroner.

Det betyr at staten tjente om lag 410 millioner kroner mer enn vanlig på grunn av strømkrisen – hver dag!

– Brukt 40 milliarder

Det skal sies at inntektene akkurat den siste uken har vært uvanlig høye, selv til 2022 å være. I snitt har statens ekstrainntekter vært 149 millioner kroner hver dag hittil i år, viser VGs beregning.

VGs telleverk viser bare inntektene staten får, ikke utgiftene. Krisen har også gitt staten nye utgifter.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har tidligere sagt at han regner å bruke nær 41 milliarder kroner på støtteordninger i 2022. Pengene skal gå til strømstøtte, redusert elavgift, økt bostøtte og andre tilskudd til sårbare grupper.

Staten bruker også strøm selv, og får høyere strømregninger de også.

Vedum poengterer også dette når han blir konfrontert med VGs regnestykke:

– Nå vil vi se regnestykket når statsbudsjettet kommer. Men så langt i år har vi brukt 40 milliarder kroner på ulike strømtiltak og støtte. Vi har vært opptatt av tryggheten til folk. Det er enorme beløp. Det er viktig at vi skaper mest mulig trygghet til folk.

Tidligere fredag kunne Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fortelle at de gir inntil ti milliarder kroner til nettselskapene for å unngå en kraftig økning i nettleien.

– Vil hver krone som kommer inn til staten i økte strøminntekter, gå tilbake til befolkningen som rammes av økte kostnader?

– Nå vil det komme frem i statsbudsjettet hva som har vært inntekter og kostnader på grunn av dette året. Men det er uansett i bunn og grunn en kostnad for alle, det som nå skjer. Den sikringsordningen vi har kommet med, demper mer enn det folk ser på forsiden av VG og andre aviser, svarer Vedum.

Da Finansdepartementet fikk spørsmål av opposisjonen i mai om hvor mye staten regnet med å tjene på de høye strømprisene, svarte departementet at de regnet med 25 milliarder i økt grunnrenteskatt på vannkraft og 10 milliarder i utbytte fra Statkraft for hele 2022.

VGs regnestykke viser altså at tallene trolig vil bli langt høyere.

Kraftanalytiker: – Usikkert

Anslaget er basert på et regnestykke fra Energi Norge, en organisasjon som jobber for interessene til norske kraftselskaper. Det tar blant annet utgangspunkt i at 70 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge selges til spotpris, og at prisen i en normalsituasjon er 40 øre per kWh.

Tor Reier Lilleholt, sjefanalytiker i selskapet Volue Insight, understreker at anslagene fra Energi Norge ikke er noen endelig fasit.

– Det er rom for nyanser, sier Lilleholt.

På den ene siden tror Lilleholt at en større del av kraftproduksjonen enn det Energi Norge legger til grunn, kan være bundet opp i langsiktige fastpriskontrakter.

Hvis det stemmer, blir tallet i VGs telleverk for høyt.

På den annen side: Regnestykket tar utgangspunkt i at normal strømpris har vært 40 øre. Lilleholt mener 35 øre hadde vært en riktigere normalpris.

– Regnestykket tar også bare med inntektene fra produksjon av vannkraft. Man kunne også regnet inn inntekter fra vindkraft, og Statnetts økte inntekter, sier Lilleholt.

I så fall er tallet i VGs telleverk for lavt.

– Energi Norge har gjort en grundig jobb, og det er helt fornuftig å bruke deres forutsetninger i regnestykket. Men forutsetningene er usikre, sier Lilleholt.

– Betydelig handlingsrom

Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, mener statens milliardinntekter forplikter.

– Dette viser at staten gjennom inntekter fra kraftproduksjon har et betydelig handlingsrom til å kompensere for de helt urimelig høye strømkostnadene vi nå opplever, sier han til VG.

Han mener overskuddet bør gå til å videreføre husholdningsstøtten, innføre bedriftsstøtte og kutte elavgiften ut året.

– Vil det bli igjen nok penger til alt dette etter at strømstøtten på rundt 41 milliarder er utbetalt?

– Ut fra våre vurderinger bør det være rom for fortsatt husholdningsstøtte, en begrenset ordning for bedriftsstøtte og kutt i elavgiften med de ekstraordinære inntektene staten nå har, svarer Energi Norge-sjefen.

I august skrev VG om en utregning fra Nordea som anslo at staten fra 1. januar til 19. juli hadde tjent 27 milliarder kroner ekstra på strømkrisen. Energi Norges anslag på samme tidspunkt var 25 milliarder kroner fra 1. januar til 1. juli.