Havvind-somling kan velte klimamålet

Havvind blir pekt på som løsningen for at Norge skal nå klimamålene innen 2030, men mesteparten av havvindutbyggingen vil skje først etter 2030. «En lei knipe», sier forsker.

Norge henger etter sine egne klimamål, og analyser peker på at det er lite sannsynlig at vi klarer å kutte nok klimagassutslipp innen 2030 for å nå målene.

Øverst på listen over utslippsverstinger står Norges olje- og gassproduksjon, som står for rundt 25 prosent av de innenlandske klimagassutslippene.

Det er her og i industrien at det trengs massive kutt dersom Norge skal nå sin uttalte ambisjon. Og for å kutte utslippene kreves det elektrifisering, som igjen krever mer produksjon av fornybar energi.

– Hvor raskt vi klarer å kutte utslipp fra sokkelen avhenger helt og holdent av tempoet på havvind, sier Kristin Linnerud, professor i økonomi ved NMBU.

Hun forsker på hvordan økonomisk politikk kan sikre en overgang til et bærekraftig energisystem.

– Dersom regjeringen ikke får opp tempoet, vil utslippskuttene komme etter 2030, sier hun.

Henger etter klimamål

E24 har gjentatte ganger spurt ulike statsråder om hvordan Norge skal klare å nå utslippsmålene. Innen 2030 skal Norge klare å kutte 55 prosent av utslippene sammenlignet med 1990-nivå. Og vi ligger dårlig an.

Så langt har Norge bare kuttet 4,7 prosent av utslippene, ifølge Miljødirektoratet. Ifølge regjeringens Grønn bok ligger utslippene an til å falle med bare 25 prosent frem til 2030.

For å klare målet, peker både olje- og energiminister Terje Aasland, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre på den norske havvindsatsingen.

Det er bare ett problem.

Mesteparten av utbyggingen vil skje etter 2030, i årene etter at målene skal være nådd.

Trengs mye mer kraft

La oss gå litt inn i materien.

E24 har laget en oversikt over kraftbehovet i en rekke planlagte prosjekter. Den viser at det er behov for rundt 24 terawattimer (TWh) mer strøm. Det er mye. I dag bruker Norge rundt 140 TWh strøm totalt, mens produksjonen er 155 TWh.

Miljødirektoratet oppga tilsvarende tall i en fersk rapport om mulige klimatiltak i industri og olje og gass. Inkluderer man også produksjon av drivstoff med lavt utslipp i transportsektoren, kan det ifølge direktoratet kreve inntil 34 TWh mer kraft i 2030.

Flere industriaktører har advart om risiko for kraftunderskudd og dyr strøm i andre halvdel av 2020-tallet. Det samme har Statnett.

Havvinden kan på sikt bidra til å sikre nok strøm: Den planlagte kapasiteten i områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord kan sammen med Equinors foreslåtte Trollvind-prosjekt trolig levere over 20 TWh strøm i året.

Så er spørsmålet: Når kommer kraften fra havvind?

Utlyses i 2023

Olje- og energidepartementet vil i løpet av første kvartal 2023 utlyse 1, 5 gigawatt (GW) i første fase av området kalt Sørlige Nordsjø II. Kraften skal ifølge regjeringen gå til det norske fastlandet, og anleggene kan levere rundt 6,5 TWh strøm i året.

Regjeringen har kunngjort at det deretter vil komme en runde i 2025.

Senere kommer Utsira Nord med om lag samme energimengde. Det er ikke bestemt når dette skal avgjøres.

I tillegg vurderer Equinor og partnere flytende havvind på én gigawatt med en årsproduksjon på 4,3 TWh utenfor Bergen, og påstår de kan klare dette til én krone kilowattimen uten annen finansiell støtte. Det er ennå usikkert om Equinor får tillatelse til å realisere prosjektet.

Mener regjeringen sitter med jokeren

Til slutt, hva er realistisk å få til før 2030?

Kristin Linnerud ved NMBU mener kun at utbygging av havvind på ett av områdene regjeringen planlegger for, Sørlige Nordsjø II, er realistisk å få til før 2030.

– Sørlige Nordsjø II er realistisk. De andre feltene krever flytende havvind, en mer umoden teknologi, på grunn av store havdyp.

Hun mener det er usikkert hvor langt Norge vil komme, blant annet på grunn av teknologisk utvikling og tilgang på støtteordninger.

– Det blir vanskelig å prioritere kutt i klimagassutslipp på norsk sokkel dersom det rammer norsk industri og husholdninger i form av høye strømpriser. Samtidig står utslipp fra norsk sokkel for 30 prosent av norske territoriale utslipp, sier Linnerud.

Hun kaller situasjonen for en «lei knipe».

– Regjeringen sitter med jokeren. Det gjelder penger i form av støtte til flytende havvind, og det gjelder rammeverk i form av regler, lover og støtteordning som legger til rette for utbygging, sier Linnerud.

Vil undersøke havvind ved oljefelt

Sjefforsker John Olav Giæver Tande ved Sintef er derimot mer optimistisk. Han mener det gjelder å holde trøkket oppe.

– For å få til utviklingen av norsk leverandørindustri på havvind kan man bruke elektrifiseringen av sokkelen som en slags «stepping stone», som vi sier på nynorsk.

Også han mener at klimamålene avhenger av å kutte utslipp i olje- og gassektoren, og mener det er smart å bruke kraft fra havvind til dette.

– Er det realistisk at vi får bygget ut nok havvind til å nå klimamålene i 2030?

– Equinor sier de kan realisere Trollvind-prosjektet innen 2027 uten subsidier, og det finnes flere mulige prosjekter som kan realiseres.

– Så du er positiv?

– Ja, det mener jeg. Også tenker jeg at man kan se på muligheten for å undersøke og kartlegge havvind rundt flere olje- og gassfelt.

– Men det kan bli dyrt?

– Det blir veldig dyrt om vi ikke når klimamålene. Da får vi et mye mer utfordrende klima, og det er ekstremt kostbart. De tiltakene vi gjør i dag er krevende, men det er «peanuts» i forhold til de investeringene vi gjør i dag.