Ny oljeskuffelse på Johan Castberg
Statoil har resultatene klare for den fjerde av de fem prospektene de undersøker rundt Johan Castberg-feltet. Nok en gang finner man skuffende lite olje.
Statoil driver for tiden en omfattende bore- og leteaktivitet i områdene rundt Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
Gjennom undersøkelsene på de fem prospektene ønsker man å finne ut mer om hva slags ressurser som finner i området rundt det store Johan Castberg-funnet (tidligere kjent som Skrugard og Havis).
Nå er resultatene klare for Kramsnø-prospektet, som ligger nordvest for selve Johan Castberg-funnet (se kart).
Statoil melder at det ble funnet gass, men noe nevneverdig oljefunn ble det ikke.
Ifølge en pressemelding fra Oljedirektoratet ble det funnet en gasskolonne på rundt 130 meter i Stø og Nordmelaformasjonen, og reservoarkvaliteten skal ha vært dårligere enn ventet. I Snaddformasjonen skal brønnen ha påtruffet en brutto gasskolonne på rundt 45 meter.
- Foreløpige beregninger tyder på at funnet rommer mellom to og fire milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass, skriver direktoratet.
- Ikke forventede volumer
Kramsnø er det fjerde av totalt fem prospekter som Statoil har boret for å undersøke hvilke ressurser som finnes.
Det eneste prospektet der det ble funnet olje var det såkalte Skavl-prospektet, der resultatene ble annonsert før jul.
«Leteprogrammet rundt Johan Castberg-feltet har vært viktig for å bygge kunnskap om området, men har hittil ikke gitt forventede oljevolumer», skriver Statoil i en pressemelding.
Johan Castberg-feltet ligger rundt 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet og ble tidligere kalt Skrugard. Johan Castberg ble opprinnelig funnet i april 2011, mens nærliggende Havis ble funnet i januar 2012.
Det er anslått at feltet inneholder mellom 400 og 600 millioner fat olje, og er et såkalt «high impact»-funn.
Den opprinnelige 532-tillatelsen ble gitt av myndighetene i 2009 og inkluderte tilsammen seks letebrønner.
Leter videre
Etter Kramsnø drar Statoil videre til Drivis-prospektet for å lete der. Det er boreriggen West Hercules som har gjort all boringen.
De andre prospektene som har blitt boret er Iskrystall og Nunatak. På Nunatak var ikke gassfunnet stort nok til å være drivverdig.
- Vi nærmer oss avslutningen av denne letekampanjen rundt Johan Castberg-feltet. Av de fire brønnene som er boret hittil er det dessverre bare én som har ført til oljefunn. Det siste prospektet vi skal teste i letekampanjen er Drivis, og vi starter boringen rett etter at vi har fullført Kramsnø, sier Irene Rummelhoff, Statoils letedirektør for norsk sokkel.
De fem prospektene Statoil har valgt å lete på rundt Johan Castberg er uavhengige av hverandre, og er store nok til å kunne påvirke utbyggingsløsningen for feltet, ifølge selskapet.
Vil kutte investeringskostnadene
Før sommeren i fjor varslet Statoil at de ville gå gjennom hele Johan Castberg-utbyggingen på nytt og at investeringsbeslutningen dermed ble lagt på is.
Statoil-sjef Helge Lund uttalte at både den rødgrønne regjeringens skatteskjerpelse i oljeskatten, og usikkerhetsmomenter knyttet til utbyggingskostnadene lå bak beslutningen.
Statoil har uttalt overfor E24 at skatteendringen øker break even-punktet, prisnivået Statoil trenger for at prosjektet går i pluss, med syv dollar.
Når det samlede oljefunnet nå viser seg å være lavere enn det Statoil har håpet på, understreker selskapet at utbyggingskostnaden på Johan Castberg må ned.
- Letekampanjen tjener hensikten med å gi oss mest mulig informasjon om området, men har ikke gitt oss det ytterligere ressursgrunnlaget vi håpet på. Det gjør det enda viktigere å forbedre utbyggingskonseptet og redusere investeringene, sier Erik Strand Tellefsen, direktør for feltutvikling i Nord-Norge.
Så langt har Statoil lagt opp til en flytende produksjonsenhet med rør og ilandføring av oljen på Veidnes utenfor Honningsvåg. Denne løsningen er derimot nå under vurdering, for å se om man kan gjennomføre utbyggingen på en mer lønnsom måte.
Det er planlagt at Johan Castberg-feltet skal startes opp i 2018.
Statoil er operatør på Johan Castberg (utvinningstillatelse 532) og har en eierandel på 50 prosent. Partnerne er Eni (30 prosents eierandel) og statlige Petoro (20 prosents eierandel).
Les også:
