Mener det haster med norske klimakutt etter Egypt-møte: – Lite sjarm og mye sheik

Norge ligger an til 25 prosent utslippskutt i 2030, mens målet er 55 prosent. I Stortingets spørretime onsdag krevde SV svar fra energiministeren. – Det er veldig langt unna, sier Lars Haltbrekken (SV).

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener det ble begrenset fremgang i klimaforhandlingene i Sharm el-Sheikh i Egypt, og at hvert lands egne klimamål blir desto viktigere.

– Når det var lite sjarm og mye sheik i Egypt, må hvert enkelt land gjøre mer, og man må i alle fall ha en politikk som gjør at man når egne mål, sier Haltbrekken til E24.

Onsdag utfordret han olje- og energiminister Terje Aasland på hvordan Norge skal klare å nå sine klimamål. I sin «Grønn bok» anslår regjeringen at Norges utslipp vil falle med 25 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Tirsdag anslo DNV det samme i en rapport.

– Det er veldig langt unna. Målet er 55 prosent kutt. Så vi kutter ikke engang halvparten av det vi har sagt vi skal gjøre. Regjeringen er nok en gang god på å sette seg nye mål, men svikter på gjennomføringen. Når de ikke klarer det med Grønn bok må vi få en større diskusjon i Stortinget, sier Haltbrekken.

Haltbrekken krever en egen klimamelding, slik at Stortinget får en hånd på rattet i klimapolitikken. Regjeringens nye publikasjon «Grønn bok» skulle etter planen erstatte klimameldingene.

– Det er ikke nok. Vi forventer at regjeringen kommer med en egen klimamelding, sånn at man kan få en diskusjon i Stortinget om hvordan vi kan nå målene. Vi vasser i klimakrise til knes, med blant annet flom i Pakistan og tørr sommer i Europa, sier Haltbrekken.

– Regjeringen følger opp

I Stortingets spørretime sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) seg enig i Haltbrekkens utgangspunkt.

– Vi trenger å kutte klimagassutslipp raskt, og det er viktig at hvert enkelt land tar sitt ansvar. Og det er jeg veldig glad for at denne regjeringen følger opp, sa Aasland.

Han sier at regjeringen har gitt veldig klar beskjed om at olje- og gasselskapene skal kutte utslippene sine frem mot 2030. Det krever imidlertid bruk av mye kraft fra land, kraft som Norge ikke har.

E24 har tidligere omtalt at Statnett venter kraftunderskudd fra 2027 fordi det ikke bygges ut nok kraft til å dekke den antatte forbruksveksten. Aasland vil løse dette med å bygge ut kraft, selv om det er ventet lite både vannkraft og vindkraft fremover.

– Det å ha en massiv satsing på fornybar energi er viktig for å klare å nå utslippsmålene våre, sier Aasland.

Han peker på at regjeringen gjenopptar behandlingen av vindkraftkonsesjoner på land, at vannkraften kan oppgraderes, at regjeringen har planer om mye havvind i 2040, samtidig som den ønsker å bygge ut kraftnettet raskere og satse mer på energieffektivisering.

– Jeg deler oppfatningen, vi har en veldig aktiv tilnærming til å sørge for at vi kan få inn mer fornybar energi og kan veksle inn fossil energibruk, også i olje- og gassindustrien som vi ønsker å utvikle, ikke avvikle, fordi også olje- og gassindustrien kan være en viktig motor i det grønne skiftet, sier Aasland.

– Kommer ikke med nye tiltak

Haltbrekken mener Aaslands svar ikke er tilstrekkelige.

– Han som sitter med ansvaret for den sektoren med de desidert største utslippene og den største utslippsveksten kommer ikke med nye tiltak som kan kutte utslippene. Han viser til Grønn bok, som bare viser at regjeringens tiltak ikke er nok, sier han.

– Hvilke store tiltak må vi gjøre som vi ikke tør å gjøre nå?

– Blant annet må vi ha tøffere tiltak mot olje- og gassindustrien, for vi ser at de ikke når sine mål. Vi må i større grad pålegge dem å elektrifisere med havvind, og få etablert det mye raskere. Vi må få en gjennomgang av alle sektorer og større utslippskutt, sier Haltbrekken.

– Må vi også inn på kontroversielle ting som å kutte i kjøttforbruket?

– Jeg forventer at regjeringen legger frem en klimamelding hvor man ser på helheten i dette. Landbruket har lagt frem en avtale om utslippskutt, vi regner med at den oppfylles. Men når vi skal nå 55 prosent kutt må vi gå på de store kildene, som olje- og gassnæringen, sier SV-representanten.

– Avgjørende

DNV la tirsdag frem rapporten «Energy Transition Norway». Der anslo selskapet et kraftig fall i EU og Storbritannias gassforbruk frem mot 2050. Da vil «effektene bli dramatiske for Norge», skrev selskapet.

Haltbrekken utfordret Aasland på dette i spørretimen, men fikk til svar at Europa har stort behov for norsk gass.

– Vi er inne i en tid hvor gassen er helt avgjørende for Europas energisikkerhet, svarte Aasland.

Han pekte på at norske aktører har økt gassproduksjonen betydelig i 2022, og sa at han håper at Norge kan sikre stabile leveranser også i årene fremover. Men på sikt er det ventet et stort fall i eksporten, selv om det skal bygges ut en rekke felt de neste årene.

– Vi ser nå på muligheten for å opprettholde eksporten frem mot 2030, og etter 2030 vil også norsk gasseksport falle stort i årene fremover. Det som er viktig er å se på hvilke muligheter som ligger i den næringen, for vi ønsker å utvikle, ikke avvikle den, sa Aasland.

– Investerer massivt

SV har lenge ønsket å stanse letingen etter olje og gass og utbyggingen av nye felt på sokkelen. Selv om næringen aldri har vært mer lønnsom enn nå, mener Haltbrekken at fremtidige investeringer kan bli ulønnsomme.

– Da er spørsmålet om statsråden ikke tar inn over seg at det er en fare for at Norge nå investerer massivt i nye feltutbygginger som man om noen år kanskje ikke har tilstrekkelige kjøpere av gassen til, og som dermed vil kunne bli en stor øk utfordring for det norske fellesskapet, sier Haltbrekken.

Aasland mener at regjeringen har vært veldig tydelig. Den har skjerpet klimamålet sitt til 55 prosent utslippskutt innen 2030 og lagt frem en Grønn bok som viser hvordan utslippene kan kuttes.

– Det å si at det ikke er nye tiltak regjeringen har kommet med, det er feil. Vi har kommet med et veldig godt grunnlag for at vi skal kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene vi har satt oss, som er forsterket, og som er historisk sterke og sterkere enn noen annen regjering i Norge har levert på, sa Aasland i Stortinget.