Aasland på gassrør-åpning i Polen: Kan være i full drift før nyttår

Tirsdag er olje- og energiminister Terje Aasland med på åpningen av Baltic Pipe, som skal frakte norsk gass til Danmark og Polen. Utbyggerne tror på full drift i november, en måned før skjema.

Gnagere og flaggermus truet en stund med å stanse det nye gassrøret som skal sikre norsk gass til Danmark og Polen, og bidra til økt energisikkerhet.

Nå ser Baltic Pipe-prosjektet likevel ut til å havne i mål.

Tirsdag er olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) med på åpningen av røret i den polske byen Szczecin. Det skjer midt i en energikrise med gassmangel i Europa, etter at Russland har kuttet sine gassleveranser.

Allerede den 1. oktober skal gassen begynne å flyte gjennom Baltic Pipe. Men utfordringer med noe teknisk utstyr gjør at kapasiteten blir mindre i starten enn tidligere beregnet.

Til gjengjeld kommer røret trolig i full drift tidligere enn ventet. Baltic Pipe kan settes i full drift allerede i slutten av november, altså over en måned før skjema, ifølge en melding fra utbyggerne.

Planen var at røret skulle drives på full kapasitet fra nyttår. Ved full drift skal røret kunne frakte inntil ti milliarder kubikkmeter gass i året.

Skulle koste 17–22 mrd.

Baltic Pipe ble nylig koblet på Europipe II, som er en del av det norske gassrør-systemet. Det er danske Energinet og polske Gaz-System som tar regningen for utbyggingen av røret.

Kostnaden var opprinnelig beregnet til mellom 12 og 16 milliarder danske kroner (17–22 milliarder norske kroner), men danske Energinet har tidligere meldt om kostnadsoverskridelser på deler av prosjektet.

Equinor meldte i forrige uke om en langsiktig gassavtale med det polske selskapet PGNiG. Equinor skal levere 2,4 milliarder kubikkmeter gass årlig til Polen mellom 2023 og 2033. Gassen skal leveres gjennom Baltic Pipe.

Da Energinet og Gaz-System tok investeringsbeslutning for Baltic Pipe i 2018 sa gassrådgiver Karen Sund i Sund Energy til E24 at Polens motivasjon særlig var knyttet til energisikkerhet og miljøet (siden gass kan erstatte kull).

– I tillegg er det et ønske om å redusere betalingene til Russland, som nå fakturerer Polen for mange milliarder for gass hvert år, som de er redde for vil gå til militære formål, sa Sund til E24 i 2018.

Flaggermus, gnagere og syvsover-mus

Den danske delen av prosjektet opplevde en ni måneder lang stans på grunn av miljøutfordringer. Det var blant annet fare for at det kunne ramme flaggermus og gnagere.

Også senere har dyrelivet skapt hodebry. Prosjektet måtte blant annet bygge en bro over en vei for å skjerme Danmarks eneste syvsover, hasselmusen.

– Vi har også som alle andre også vært rammet av coronakrisen og den geopolitiske situasjonen i Europa, i tillegg til at dårlig vær i perioder har rammet Baltic Pipe hardt, sier Energinet-direktør Torben Brabo ifølge meldingen.

– Derfor er vi glade for å kunne opplyse at en betydelig del av dette kjempestore prosjektet likevel er ferdig og klart til bruk. Faktisk har det på grunn av stor innsats fra alle involverte gått hurtigere enn ventet å legge de resterende rørene i jorden. Derfor kan full drift skje før tiden, sier han.

Tekniske utfordringer

Den danske delen av prosjektet består av 105 kilometer gassrør i Nordsjøen, 210 kilometer gassrør i dansk jord og en utvidelse av en mottaksterminal på Vestjylland i Nybro og en ny kompressjonstasjon i Everdrup på Sydsjælland.

På grunn av tekniske utfordringer i Everdrup vil røret drive på lavere kapasitet i starten enn tidligere ventet.

– Mengden gass vil bli økt løpende frem til full drift i slutten av november, sier Torben Brabo.

Mottaksterminalen på Vestjylland blir forsinket med en uke, i påvente av noen sikkerhetssystemer som skal på plass. Derfor kommer det ikke norsk gass inn til Danmark i løpet av den første uken.

Danmark har imidlertid annen tilgjengelig gass som kan sendes gjennom røret.

Noen av strekningene på land i Danmark skal gjøres ferdig i oktober, og skal være klare til full drift i midten av november, ifølge utbyggerne.