Nytt felt skal levere gass fra 2026: – Veldig viktig

Olje- og energiminister Terje Aasland gleder seg over nok et gassprosjekt på sokkelen, Dvalin Nord, til nær åtte milliarder. – Er med på å underbygge at vi kan opprettholde produksjonskapasiteten på gass, sier han.

Administrernde direktør Michael Zechner i Wintershall Dea Norge (t.v.) overrakte tirsdag utbyggingsplanen for Dvalin Nord til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Publisert: Publisert:

Tirsdag var Wintershall Dea på besøk hos olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for å levere en utbyggingsplan (plan for utbygging og drift, PUD), sammen med partnerne Sval Energi og Petoro.

– Nok en fin dag på jobb, sa Aasland da han mottok gjestene.

– Det er en gledens dag, la han til.

Prosjektet Dvalin Nord i Norskehavet er ikke det største av prosjektene som skal bygges ut på sokkelen de neste årene, men utgjør likevel en betydelig investering på nær åtte milliarder kroner.

Ifølge prosjektpartnerne inneholder Dvalin Nord om lag 84 millioner fat oljeekvivalenter, i all hovedsak i form av gass.

– Norsk sokkel er attraktiv

Prosjekter som leveres før nyttår nyter godt av gunstige midlertidige skatteregler som Stortinget vedtok da olje- og gassprisene falt etter coronakrisen tidlig i 2020. Statsråden har mottatt en rekke utbyggingsplaner den siste tiden.

– Det gleder meg. Det betyr at norsk sokkel er attraktiv, sa Aasland til gjestene.

Blant planene som er levert i høst er Wintershall Deas plan for fase to av Maria-feltet til fire milliarder kroner, Aker BP-prosjektet Trell og Trine til seks milliarder og Equinors gassprosjekt Irpa til 15 milliarder. Det er ventet at bransjen vil levere enda flere planer før jul, noe som er ventet å bidra til høy aktivitet på sokkelen de neste årene.

Les også

Prosjektrushet på sokkelen: Leverer plan for Dvalin Nord til nær åtte mrd.

– Veldig god match

Dvalin Nord-feltet skal knyttes på det eksisterende Dvalin-feltet, som igjen er koblet til Heidrun-feltet. Derfra skal gassen fra de to Dvalin-feltene sendes gjennom gassrøret Polarled til Nyhamna og videre til kunder i Europa.

Etter planen skal det nye prosjektet begynne å produsere i 2026. Administrerende direktør Michael Zechner i Wintershall Dea Norge mener at Dvalin Nord passer godt inn i produksjonsprofilen for Dvalin-feltet.

– Dvalins produksjon er ventet å gå ned omtrent når Dvalin Nord kommer i produksjon, så da vil det bidra til å fylle gapet. Det er en veldig god match, sier Zechner til E24.

Fra venstre: Roy Padgett i Wintershall Dea, Christian Holst i Sval Energi, Michael Zechner i Wintershall Dea, olje- og energiminister Terje Aasland, Kjell Morisbak Lund i Petoro og Connie Wergeland i Wintershall Dea.
Les også

Leverer utbyggingsplan for Maria 2: Skal satse fire milliarder

– Håper på stabilitet

Norge venter å øke sin eksport av gass med rundt ti prosent i år. Det kommer godt med for Europa, som mangler gass etter at Russland har kuttet sine leveranser. IEA anslo denne uken at Europa kan mangle 30 milliarder kubikkmeter gass i 2023, noe som tilsvarer om lag en fjerdedel av Norges årlige gasseksport.

– Mer gass fra 2026, hvor viktig er det?

– Det er veldig viktig. Dette er jo et prosjekt som er med på å underbygge at vi kan opprettholde produksjonskapasiteten på gass, og våre gassleveranser til Europa, frem mot 2030. Så dette er et veldig viktig prosjekt, sier olje- og energiminister Terje Aasland til E24.

– Tidligere har man ventet et fall i olje- og gassproduksjonen fra rundt 2025, men du venter at det går frem mot 2030 slik det ser ut nå?

– Ja, jeg håper det. Jeg håper at vi kan ha en stabilitet i leveransene også frem mot 2030. Det betyr at man fremdeles må investere. Men det å få inn gode prosjekter som viser at vi kan sette i verk ny gassproduksjon i løpet av veldig kort tid, det er veldig viktig, sier Aasland.

Slik så Oljedirektoratet for seg utsiktene for produksjonen på norsk sokkel frem mot 2040 i sin ressursrapport for 2022.
Les også

IEA rapport: Kan bli gassmangel neste vinter

– For mye kvikksølv

Partnerne har hatt utfordringer med Dvalin-feltet, som Dvalin Nord skal kobles til. Kort tid etter oppstarten i 2020 måtte Dvalin-feltet stenges ned igjen fordi det var for mye kvikksølv i gassen. Den siste tiden har selskapet jobbet med å filtrere bort kvikksølvet, slik at prosessanleggene kan håndtere den.

– Dere har hatt utfordringer med Dvalin, er de løst?

– Utfordringen med Dvalin er for mye kvikksølv i gassen. Vi installerer nå filtre på Nyhamna og Tjeldbergodden og planlegger å få startet opp produksjonen på Dvalin i løpet av de neste månedene, sier Zechner.

– Hvor lønnsomt er Dvalin Nord?

– Dvalin Nord er et robust prosjekt. Det vil være lønnsomt for den norske staten, og for Wintershall og partnerne. Jeg vil ikke gå inn på de økonomiske detaljene, men det er et veldig robust og motstandsdyktig prosjekt også ved andre priser enn det vi ser nå. Dagens priser er ikke sunne og bærekraftige og bør ikke holde seg, sier Zechner.

Gassprisen i Europa (nederlandske TTF) toppet seg på over 340 euro per megawattime tidligere i høst, og ligger for tiden på rundt 130 euro. Til sammenligning var gassprisen på rundt 15 euro i desember for to år siden.

Venter omstilling på sikt

– Vi får noen år med veldig stor aktivitet, er du redd for at det kan bli for mye?

– Nei, dette passer egentlig som hånd i hanske med den totaliteten vi ser på norsk sokkel, sier Terje Aasland.

– Vi får inn veldig mange olje- og gassprosjekter nå. Det var jo ønskelig med oljeskattepakken. Og så ser vi at aktiviteten ved norske verft og leverandørmiljøer avtar i 2026-2027. Da har vi faset inn havvind for fullt. Dette tror jeg vil være to aktiviteter som utfyller hverandre veldig godt, legger han til.

– Og olje og gass fortrenger ikke annen grønn industri, som noen miljøvernere mener?

– Jeg vil heller si tvert om, at det underbygger mulighetene våre i det grønne skiftet. Man opprettholder kompetanse og sterke leverandørmiljøer med aktivitet og inntjening, og har folk sysselsatt i staden for å ha dem permitterte, sier Aasland.

Wintershall Dea er operatør for Dvalin Nord, og eier 55 prosent. Petoro eier 35 prosent og Sval Energi AS eier 10 prosent.

Les også

Håper på stabil produksjon mot 2030: – Kommer til å etterspørre i mange tiår

Publisert: