- Sanksjoner innen olje og gass gir Europa et dilemma
Russland-ekspert sier at man må regne med at russerne vil forsøke å komme med mottiltak når EU nå formelt godkjenner nye sanksjoner. Overfor Norge er imidlertid de mest smertefulle økonomiske reaksjonene allerede igangsatt.
Det russiske utenriksdepartementet varslet lørdag at det kommer til å bli reaksjoner om nye EU-sanksjoner blir iverksatt.
Det blir de etter planen sent mandag. Nye sanksjoner fra EU er ventet. Norge har tidligere stilt seg bak sanksjonene som har blitt vedtatt av EU.
- Man må nok regne med at russerne vil forsøke å komme med mottiltak, noe de allerede har antydet, sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.
EU-sanksjoner innføres formelt mandag
Oljeselskaper
Ifølge en diplomat blir flere russiske oljeselskaper, deriblant Rosneft, Transneft og Gazprom, satt på sanksjonslisten som forhindrer dem i å ta opp lån i EU-området.
- Det gjenstår å se akkurat hva sanksjonene vil gå ut på, men når man nærmer seg olje- og gassektoren, så havner vestlig side i et dilemma. Her er det stor gjensidig avhengighet, sier Moe.
Omlag en tredel av gassen som brukes i EU-området, kommer fra Russland.
- Om man setter kjepper i hjulene for gasseksport, så skaper man også problemer i Europa, som er avhengig av russisk gass, sier Moe.
Gasstilførsel
Tidligere denne uken ble det kjent at flere europeiske land vurderer sparetiltak for gass, på grunn av faren for at gasstilførselen fra Russland vil stanses.
- For oljeindustrien er ikke avhengigheten like direkte. Hvis det blir iverksatt tiltak som reduserer russisk oljeeksport, så vil nok denne oljen kunne erstattes, men det vil sannsynligvis føre til høyere oljepriser. Det ønsker man ikke, sier Moe.
Han forteller at sanksjonene som allerede er innført mot oljeindustrien i Russland er restriksjoner på teknologien og begrensning av kredittmuligheter.
- Da rammes først og fremst industrien på lengre sikt, og det blir ingen umiddelbar konsekvens. Men de har en virkning på lengre sikt, så da kommer det an på hvor lenge sanksjonene blir opprettholdt, sier Moe.
Luftfart
Russlands statsminister Dimitrij Medvedev sa at motsanksjoner for eksempel kunne komme i transportsektoren, ved å stenge luftrommet over luftrom.
– Hvis det kommer nye sanksjoner mot energisektoren eller flere begrensninger for den russiske finanssektoren, ser vi oss nødt til å svare på en asymmetrisk måte, sa statsministeren i et intervju med den russiske avisen Vedomosti mandag.
Seniorforskeren sier at om Medvedev gjør alvor ut av truslene, så vil dette ramme SAS og Norwegian, men at det trolig ikke vil komme andre sanksjoner fra Russland som vil ramme Norge spesielt.
- Norge er allerede rammet på grunn av stoppen av import av sjømat, som helt klart er den viktigste eksporten fra Norge til Russland. Så lenge sanksjonene skal ramme økonomisk, så er det ikke mye annet som vil ramme hardere, sier Moe.
- EU vil forby russiske oljegiganter vestlige lån
Verkebyll
Han sier at mye nå er avhengig av hva som skjer i Ukraina.
- Krim blir nok liggende som en verkebyll lenge. Halvøya er innlemmet i Russland, og det er ikke lett å se at den beslutningen kan bli omgjort, samtidig som den ikke kan aksepteres av Europa og USA, sier Moe.
Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sa søndag at det er vanskelig å vite hva president Vladimir Putin og hans indre sirkel vil finne på.
- Det er Putin og hans nære krets som tar beslutninger og kommanderer dem nedover til departementene. De kan ta beslutninger raskt uten å overveie for og mot, og de behøver ikke gå grundig til verks. Sånn sett kan det hende at eventuelle reaksjoner kommer spontant, sier han.
NATO-øvelse
Om lag 2.000 NATO-soldater har øvelse øst i Europa frem til onsdag. 190 norske soldater deltar i militærøvelsen i Latvia, Litauen, Estland, Polen og Tyskland.
EU-president Herman Van Rompuy sa søndag at sanksjonene kunne bli stanset dersom våpenhvilen, som både Ukraina, Russland og opprørerne sluttet seg til fredag, holder.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) uttalte tidligere mandag at våpenhvilen stort sett overholdes, men at den er svært skjør.
Les også:
